Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg havnet på en spontan reise, og det skjedde ved at jeg plutselig så en sti komme til syne for mitt indre. 
Så hørte jeg en munter stemme, tett inntil øret mitt som sa “Kommer dere?“

En kvinne småløp, leende bortover stien og jeg tok umiddelbart til å følge etter henne.
Det var ganske behagelig å gå på den stien, for den var dekket med hvit, myk sand.
Det var ikke bare meg og henne på stien. Det føltes også som om noen gikk bak meg, for jeg kjente et tydelig nærvær.

Så forsvant kvinnen plutselig bort i fra stien. Jeg oppdaget da at jeg stod midt oppe på et fjell.

Fjellet raget høyt over havet, og jeg ble forskrekket over å se hvor høyt det var. Jeg hadde panoramautsikt til havet som strakte seg ut foran meg. Havet glitret under solen, som stod høyt på himmelen. 

Alt var så vakkert rundt meg, og jeg burde ha gledet meg over dette synet.

Men det jeg ikke kan fatte og begripe er at jeg fikk en sånn voldsom panikkfølelse og frykt, ved å stå der på fjellet. 

Mulig du ble redd av mengden hav, følelser,

Kjenner igjen den
Gir dæ rådet æ selv fikk
Ta en reise og be om ett kraftdyr/person som kan ta sæ av din frykt
og hver gang du mæter frykten, dæ selv, på reise roper du på dette/denne kraftdyret/personen

Lykke til

Jeg havnet ute i havet etter denne opplevelsen. I det ene øyeblikket stod jeg på fjellet, og i neste øyeblikk lå jeg i vannet. En flokk med hvaler, svømte tett rundt meg. Så dykket de. Jeg fulgte etter dem, helt ned til bunnen.

Der i bunnen åpnet det seg en tunnel. Svømmeferden fortsatte videre gjennom tunnelen, som gikk på skrå nedover.

Etter å ha svømt en lang stund, begynte jeg å bli ganske utålmodig. Skulle vi aldri nå frem til bunnen?
Jeg stilte dette spørsmålet til en hval, som svømte på siden av meg.
“Hvilken bunn?” svarte hvalen og svømte bort fra meg.

Etter langt om lenge avbrøt jeg reisen.

Jeg følte ikke frykt nede i vannet denne gangen. Men det spørs, hvis jeg skulle havne på fjellet igjen. Jeg skal gjøre som du foreslår, nyjord, å spørre om hjelp til frykten. Den har jo en lei tendens til å dukke opp. Takk for rådet.

Jeg tror du ble forført av huldra hun er kanskje din hjelper for å se det vakre og la deg få overblikk..

"Tullsjura":
Etter å ha svømt en lang stund, begynte jeg å bli ganske utålmodig. Skulle vi aldri nå frem til bunnen?
Jeg stilte dette spørsmålet til en hval, som svømte på siden av meg.
“Hvilken bunn?” svarte hvalen og svømte bort fra meg.

Jeg er enig med hvalen. Det finnes ingen bunn i noe, alt er uendelig. Uansett om man velger å gå dypere og dypere ~ eller høyere og høyere.. vil det ikke ta noen ende. Vi må ta et valg selv, på hvor vi vil stoppe. Når nok er nok.

<t>Huldra sier du. Tja, kanskje det :biggrin:



Jeg er også enig med hvalen. Alt er uendelig.</t>