<t>en telefonlyd jeg ikke har hørt på mange år skjærer gjennom tiden
sakte kommer telefonen tilsyne
en hvit, som dem man fikk av Televerket på 80-tallet
med knapper på
jeg løper
lynfort
gjennom tidsbarrierer jeg ikke trodde man kom gjennom
og løfter av røret
Hvem er det? Spør stemmen i andre enden.
Jeg vet ikke, svarer jeg, tidsforvirret
Du er Gro, er du ikke?
Jooo, svarer jeg
Jeg har en enveisbillett til paradiset her, sier stemmen
Jaha, svarer jeg, reservert,
slik man gjerne gjør overfor telefonselgere
Vil du ha den?
Jaaaa, sier jeg og drar på det
Når noe synes for godt til å være sant så er det som regel det
Venter på at telefonen skal eksplodere i ansiktet mitt
akkompagnert av hånlatter
Adressen din, sier stemmen, er den....
Ja, sier jeg
Har du noe annet telefonnummer enn dette,
jeg har ringt i femten år og først nå svarer du.
Jeg ramser opp alle telefontallene
Fødselsnummer?
Jeg holder nesten på å referere til personvernet før jeg tar meg i det og ramser opp enda flere tall
Aha, der ligger det! sies det
Hmm? Svarer jeg
si meg er du født for tidlig?
Nei, for seint.
Du ville ikke, svares det
Nei jeg ville ikke, bekrefter jeg
Hva er prisen? spør jeg, og ser for meg noen prøvelser av en annen verden
Ingenting, det er en fødselsrett
herved overlevert.
Du var ikke lett å få tak i.
et klikk, så summetone</t>