<t>Jeg befinner meg under sjøen, her svømmer jeg omkring og ser meg omkring,
fra dypet tar jeg fatt i en sten, svømmer opp og tenker en rund og egentlig en helt alminnelig rund sten.
Går nå opp fra stranden våt og klar for å se hva denne sten er ?
På sandstranden er det tomt for folk, jeg tar stenen oppi et lite akvarie jeg har fullt opp ved stranden.
På denne måten kan jeg observere det jeg har funnet på nært hold.
Stenen den runde brune legges varsomt ned, setter meg for å se, lepper og tenner ??? Merkelig kombinisasjon tenker jeg.....Men den er god den gaper som en musling høyt opp,.....så legges den tilbake på havbunnen på stranda. Jeg må videre....Min oppgave var kun å observere..
Åkeren kaller på meg, på åkeren sitter grupper av mennesker i sirkler, de er spredd over alt, den smale veien som skiller Åkeren hopper jeg nedover jeg er haren, suget kjennes i hvert hopp,og hver gang jeg kommer ned fra mine hopp kysser jeg moder jord, dette er effektivt, hoppene blir høyere og høyere jo mer jeg prisgir moder jord med min velsignelse. De som sitter på åkeren peker og ser, som om dette var uvanlig, men dette hefter ikke meg jeg fotsetter, følelsen gjør meg fri,...
Den gjør meg så fri at mine hopp får meg til å fly, jeg er ikke lenger haren jeg er fuglen, jeg kaver noe veldig, men hjelpen kommer....Ørn du store...Du må slappe av sa den vingene skal føles i vinden som et siv i vinden, saktere beveget jeg mine armer, og fløt i luften,ørna kunne sine ting...., og nå skulle den vise meg veien et sted, vi fløy i sammen jeg og den store ørn, takk.Vi kom frem til en øde kirke i dette spiret var to av ørnas voktere, jeg var velkommen.Vi satt oss i spiret og plassen var øde.
Til min forbauselse satt jeg her som ørnene klorte meg fast, men inni spiret ved den gamle klokka sitter en ung mann, jeg ser han inn i øynene å tenker " jeg har aldri sett noe vakkrere" , plutselig ble han vekk,
jeg ser meg over vingene, der springer han vekk nede ved utgangen av kirka, men med ett var jeg klar over at skinnet bedrar denne typen var helt motsatt av det som jeg tenkte, men det kom i tide,jeg fikk mitt svar.
Turen måtte jeg nå ta videre alene..............Med et buks fra kirke spiret lettet jeg som fugler flest, gled meg igjennom landsbyen ned over en dal som kom mot kysten av landsbyen, her ligger husene mer alene. Jeg vet allerede hvor min reise skal ende, litt lenger ned mot høyre inn i huset til høyre som ligner de husene fra gamle hellas,svinger inn og møter en dame. Jeg ender foran ett bildet, det ligner ett bilde av kun munn og nese, hun spør meg vet du hvem dette er.......
Ja det er deg, hun sier neeei, men jeg vet at dette er henne fordi om bildet slett ikke ligner.
DET er DEG. Mitt svar var direkte jeg var klar over alt ,det var henne.</t>