Sjaman.com – Forumarkiv

Seremoni for en overgriper

Det var første sirkel på Saivoskolen og vi tegnet. Tegningen grep fatt i meg, rev og slet i gamle, vonde minner, grep fatt i overgrepene og skammen, som hadde gjort meg til en følelsesmessig funksjonshemmet i så mange år. Her i tegningen fikk jeg for første gang fram det tause skriket, fram det istykkerrevne hjertet, fram de harde, vonde, brutale hendene som rev min sjel i filler.

I mange måneder var jeg ute av stand til å se på bildet igjen. Jeg ville helst bare grave det ned, la det råtne opp, men kom aldri så langt. Endelig så jeg at jeg måtte ha hjelp til å befri meg fra minnene, befri meg fra det jeg nekter å huske.

Gjennom ubeskrivelig hjelp fra Ailo Gaup, hentet han sjelebitene min tilbake, ga meg selv en plass i hjertet mitt igjen, for en kan komme til å hate seg selv mer enn en hater en overgriper.

I dag, søndag, er det Drømmefangerens Dag, og jeg skal gi mitt bidrag til den i form av en seremoni for en overgriper i kveld. I kveld skal jeg gå ned til sjøen og tenne to lys, ett for meg og ett for ham, lage et lite bål og brenne bildet. Jeg har ingen tromme, men jeg har en sang inne i meg full av befriende tårer, og den skal jeg synge. Det finnes noe godt i et hvert menneske, uansett hvor unnselig denne lille spiren til godhet synes å være. Denne spiren som jeg tror fantes i ham, vil jeg sende opp i røyken, la den stige opp til Den Store Ånd, bli til en ny sjanse i et annet liv, i en annen verden og la alt det vonde, mørke bli til aske, som jeg skal gi til Moder Jord, til næring for nytt liv her og nå.

Slik vil jeg befri ham, den syke, forvridde sjelen, som gjorde dette mot meg, og ta i mot kjærligheten til livet.

Wow, jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Men det var vakkert, det skal du ha! Ønsker deg lykke til på denne ferden din i kveld!

Hei anced.
Må si deg tusen takk for at du delte din historie!
Kjenner meg igjen.
En flott måte du gjør dette på i kveld!
Klemmm fra Tara

Hei anced
Takk for at du delte din historie,den var veldig gripende innlegget ditt.
Jeg vil få ønske deg lykke til i kveld

En gripende  historie..
Imponert  at du har  kommet ¨så langt.. du har vært flink.. jobben  du har gjort  står det respekt av ..
At  du i tilegg  vil dele  din opplevelse med oss, samtig  ha styrke  til  din  llille  sermoni på en  dag som denne.. forteller  det meste..
Ønsker deg  lykke  til...
Mvh
*Skapheksa*

Hei anced.

Takk for at du deler. Lykke til i kveld.

Inger Lise.

Hva skjedde så videre....

Søndag var en vanskelig dag, og faktisk lurte jeg på om jeg kunne klare å gjennomføre seremonien uten å gå helt i kjelleren. Aller helst ønsket jeg å løpe ned på svabergene og få tent på alt sammen hurtigst mulig.
Så jeg lot prosessen overta meg, og tok imot alle signaler som jeg den måtte gi meg, derfor ble det ikke kveld, men valget ble skumringstimen.

På vei ned mot sjøen, var jeg i full krig med tårer og smerte innvendig, men jeg ville ikke gi meg, drevet av å sette en for foran den andre, så ville jeg snart være nede. Vel nede, men hele fjorden foran meg og et gryende kveldslys over byen, var det virkelig vakkert, om en noe surt. Litt nervøs fikk jeg tent to lys, to røkelsespinner. Jeg delte opp de svære arkene i små biter og vred disse rundt. Så begynte, tente jeg opp i gryten. Fremdeles kjente jeg bare min egen smerte i hele kroppen, men så skjedde det fantastiske at jo mer av bildet mitt jeg brant, jo mer ble ”jeg” borte, og snart var det bare en ting som alt dreide seg om: det var å få denne fortapte sjelen opp.

Jeg lette etter tegn på himmelen for hvor jeg kunne sende ham, og det var en liten rød flekk på det skydekket som lå over byen – vel da skal du dit, tenkte jeg.
Igjen ble jeg opptatt med å få delt opp tegningen Jeg kunne ikke brenne alt på en gang da gryten var for liten, og jeg tror faktisk at det bidro til at prosessen skiftet fokus slik den gjorde. Vet ikke, da jeg aldri har gjort dette før, men det virket slik.

Da jeg så opp igjen, hadde det åpnet seg en stor lysning i skydekket, og da var jeg ikke lenger i tvil. Jeg tok meg i å snakke med den personen jeg skulle sende: ”Se der har du veien, der er muligheten, og nå må du ta den før det er for sent, de venter på deg”. Slik fortsatte jeg med tankene mine, og kontrollerte flammen samtidig. Jeg trodde jeg hadde en sang jeg skulle synge, men i og med at nå gjaldt det ikke meg lengre, så var den borte.  I stedet ble det noen små strofer av Erik By’s Skumringstimen(!)- en sang, som den jeg sendte over, ofte hadde nynnet på.

Det var noen gjenstridige biter med papir, dekket med oljefarge som måtte tennes på flere ganger, men her skulle det ikke være noe igjen! Dette førte til at åpningen var på himmelen var i ferd med å lukke seg, og det gikk mer og mer mot kveld. ”Nå må du skynde deg” – formante jeg sjelen igjen, og så var alle glør endelig slukket.

Jeg tok regnvann fra en pytt i nærheten, opp i gryten, skylde godt rundt, og kastet asken under noen trær og blomster som vokste i en bergsprekk ved siden av der jeg satt. Kunne kanskje ha gjort deg mer elegant, men det ble nå slik.
Nå lurte jeg litt på hvor lenge man blir sittende? Det ordnet naturen for meg: Først kom det et vindpust og det ene lyset gikk ut: ”Ok, der er du oppe”, tenkte jeg. Så kom det et vindpust til og tok det andre lyset: ”Vel, der ble du tatt i mot av Moder Jord”. Igjen sto to røkelsespinner, og de la jeg ned på berget ved siden av hverandre for det virket som de hadde mye å snakke om.
Da først gikk jeg hjem, og det var så vidt jeg så stien.

Så hvordan følte jeg så meg?
Det kan bare ikke beskrives med ord, for de er begrensende, ei heller tegnes, for ingen farge vil kunne fange den følelsen av fullstendig frihet og lettelse  som jeg hadde inne i meg. Aldri noen sinne hadde jeg trodd at jeg skulle klare å tilgi – aldri! Den Store Ånd og Moder Jord tatt over ansvaret og byrdene mine og omsetter de til håp og nytt liv. Jeg hadde mest lyst til å rope høyt ut av glede og danse en ellevill krigsdans, men godt oppdratt (for godt) som jeg er, vandret jeg noen lunde rolig hjem et stort smil rundt munnen. Jeg vet ikke om noen så meg, men de må ha trodd jeg var splitte pine gal.

Takk til alle som i tanker og ord fulgte meg på veien!

Kjære anced.
Jeg er så glad på dine vegne. Gleder meg til å høre hvordan det går videre.
Vennlige tanker fra Liljee

Er  fremdeles  like imponert  over hvor flink du  er til og sette  ord på denne  opplevlesen  din..
En ting er værtfall  sikkert... Styrke  mot og  kjærlighet  til deg selv ..det har  du .. :eusa_clap

Sender deg  gode tanker og  ønsker deg  lykke til 
*Skapheksa*

Anced.

Det var rørende å lese om seremonien din. Jeg er glad du fikk tilbake din kraft og frihet. Igjen takk for at du deler 

Inger Lise.

Dette er sånt som man fryser på ryggen av å lese! 

Gratulerer! Godt jobba! 

anced- Tillykke!

La gleden bare komme! Og bruk all den nye kraften til å handle og være god med deg selv.
Kanskje er det snart tid til å gjøre noe du aldri har gjort før? Noe du lengter etter?

Jeg ønsker deg alt godt! Og god tur videre. Bare dans og syng, det er deilig å se levende mennesker!
Jeg ville bli glad for å se deg komme smilende, sannsynligvis ville jeg le sammen med deg!

Hilsen Mira

Tusen takk 

Kjærlighet til oss alle på jord og i universet. Det er enestående å oppleve hvordan kraften kan ta en og styre det slik at det blir akkurat rett. Det gjelder å ha tillit til den ypperset kraft i det hvite intelligente lys, tålmodighet og trygghet for at vi er ett i den samme kjærlighet. Vi fortjener alle det beste slik det er ment.

Lykke til deg og oss å befri lenker for en bedre verden.

Dette var sterkt å lese! Flott sermoni du gjennomførte og sterkt av deg å dele dette med oss andre! Vil bare ønske deg lykke til!

Positive tanker fra Ulva