<t>I drømmen hoppet jeg utfor fossen
gled leende nedover elven
og lekte lenge i det myke vannet i kulpen.
På land igjen ble jeg dratt i armer og ben.
Jeg ble dratt og slitt i til det kun var små,
små biter igjen av meg.
"Du må våge å slippe kontrollen"
Jeg prøvde, jeg klarte det. Jeg kan.
Ved en blankstille fjord, helt nede i strandkanten.
Med niser som lekte i sjøen rett utenfor
og trygge beskyttende fjell rundt.
Med åpne øyne og uten å gjemme meg
ga jeg slipp på all kontroll
og tok imot.
Takk
for at du viste meg hvordan det kan være.</t>