Sjaman.com – Forumarkiv

Da jeg kom hjem fra Saivosamling på Haugtun og endelig fikk lagt

meg, tenkte jeg, at nå skulle det bli godt med en lang natts søvn.



Men etter noen timer bråvåkner jeg, gjennomrystet og får stemmer i hodet.



Først er det Ailo, han snakker så rart. Han prater som en skuespiller

jeg kjenner, på sobert, høytidsstemt riksmål. Han snakker en hel masse.

Men jeg husker naturligvis ikke et ord av hva han sa. Så kommer Katrinxys

stemme. Jeg husker bare at hun igjen snakket om "frusna landskap och skönhet".

Det er mye mer hun sier, borte vekk er det også. Det var mer klangen i hennes

vakre svenske røst, som er i minnet.



Til slutt kommer en helt annen, fremmed stemme gjennom i stillhet og "sier" alvorlig ;

velger du kunsten? Jeg blir forvirret og husker at det har jeg jo fått fortalt tidligere,

at kunsten er min vei og ikke først og fremst healing. Men den gang ble jeg jo bare

fortalt det, nå måtte jeg velge selv. Jeg blir igjen litt tvilende over å måtte velge

bort noe. Men så forstår jeg, at jeg må velge med mitt hjerte. Så da ble det kunsten,

sjamankunsten.





På Saivo sa Ailo, at ordene var min vei. Jeg ble litt tvilende da også, jeg har jo

allerede ordene. Jeg har for mange av dem. Det var ikke så lett å få roet den

indre dialogen, i stillhet, i sirkelen, på Haugtun. Det var lettere når jeg satt ute

i sola for meg selv. Og ordene har hjulpet meg. Alt det jeg har skrevet her inne

har satt fart på meg til å gå videre. Og så har det vært som en smertestillende

medisin å få lov til å skrive meg gjennom sjelens nattreise.



Men nå har det kommet til meg, at ord kan være så mangt. Det kan være som

vindens sus i trærne, som vannets bølgeskvulp, som når frøene spirer opp av jorden,

som når ildtungene taler sitt eget språk. Og så er det de ordene som hviskes til meg

i stillhet. Deri ligger mitt håp. Og det er ikke for ingen ting at jeg har blitt gitt navnet

crazy shri

<t>"Men nå har det kommet til meg, at ord kan være så mangt. Det kan være som

vindens sus i trærne, som vannets bølgeskvulp, som når frøene spirer opp av jorden,

som når ildtungene taler sitt eget språk."



Det ordløse har også et språk vi lyt sjå og tenkje på

er du det ordløses stemme?

En som lager åpninger med ord så det ordløse kan flyte til og fra

og opp

og gjennom

og ut av



det som ikke selv kan ense</t>

<t>Hei Gro, der var du jo :wub:

Og der sa du det, det jeg ikke selv forsto :wub:

Staven ramlet ned over senga i natt, staven som ennå

er foruten horn

Men nå får jeg snart et halvt elggevir, jeg kan få et til hvis jeg vil,

trenger du litt horn så skal du få

Jeg får viss et halvt hjortehorn også, og litt reinsdyrhorn

det er ikke måte på hva som kommer til meg

I morgen drar jeg først til havs, deretter til fjells,

med staven



Kanskje vi sees før alle bladene har falt til jorden

det håper jeg :icon_biggrin:</t>

<t>God reise til vanns og til lands,

..og i lufta med!





Før det siste løv faller!

Avtale.</t>

<t>Ord berører så mye, på godt og vondt

Kroppen vil alltid huske ordene, og respondere på minner og følelser rundt de.

Heldige deg som har fått ordene i gave

skriv mer...</t>