<t>Noen ganger har jeg hatt besøk av en kropp ved siden av senga om kvelden. Hun har vært
helt lik meg og vært min smerte. Tidligere visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre med henne.
Jeg prøvde å trøste henne eller spørre henne om hun ville inn i lyset. Men kontakten
mellom oss var ikke så god enda, og hun hadde vanskelig for å snakke og si hva hun ville.
Så hun ble ved med å bare være der.
Her en kveld så jeg henne tydelig. Vi hadde øyekontakt og jeg visste godt hva hun bar på.
Plutselig: "Men..... du er jo ikke meg." Plutselig føltes hun som en entitet som har latet
som om hun var meg og styrt livet mitt i retninger jeg ikke ville.
Jeg hadde gitt min smerte til jorda og blitt sunget inn i kroppen. Et kjempetre kom og ville
ta imot smerten. Jeg fikk tilbake noe jeg
ikke engang visste jeg hadde mistet.
"Jeg fikk ikke gjøre det ville", sa gråten.
Jeg trenger ikke å spørre om det jeg vil lengre. Jeg bare vil.</t>