Sjaman.com – Forumarkiv

Hei venner!

Aller først må jeg få lov til å si at jeg er ny her på forumet, samt at jeg er meget glad for at denne siden er til. I løpet av det siste halvåret har jeg lest en del om sjamanisme, og hatt en voksende interesse for denne fantastiske åndelige praksisen. Jeg har fått høre, av en kilde som fortjener en egen histore - en historie som jeg for øvrig vil dele med dere etterhvert - at jeg er en kommende åndelig vismann. Uff, det høres kanskje litt sært og skrytende ut, men for meg er det allerede en akseptert realitet.
   Det står også klart for meg at sjamanisme er den retningen som vil gagne meg mest. Tilfeldigheter har ført til at jeg stadig har kommet over sjamanistiske omhandlinger og historier. Ikke at jeg tror på tilfeldigheter, men det er nå en annen sak. En slik tilfeldighet ville ha det til at jeg her en forleden dag kom over en tromme-cd. Nedenfor følger en beskrivelse av mitt første forsøk på en trommereise..


Her om dagen fikk jeg altså låne en tromme-cd. Det var Michael Harners første cd-utgivelse tror jeg. Nyfiken og glad som jeg var, tok jeg til å høre på cd`en nesten med en gang jeg kom hjem. Jeg forbredte meg for øvrig først, ved å rydde rommet og rense luften med røkelse.
   I det siste har det stadig oftere dukket opp bilder i hodet mitt; de er svært flyktige og vage. Bildene dukket også opp mens jeg hørte på trommingen. I hundretalls. Hvilket er mer enn vanlig. Imidlertid fikk jeg liksom ikke holdt fast ved noen av dem. De bare gled vekk.. som en evig og pågående strøm uten holdepunkter. Jeg så blant annet et hull i bakken, noen ansikter, landskap etc. Dessuten så jeg ogå en del abstrakte mønster.
   Til tider kom det en slik ro over meg, som ved god meditasjon. Jeg følte vektløshet, om det kan uttrykkes slik. Da føltes det som om sjelen min virkelig var løs og klar for avreise. Når jeg dog innså dette, skvatt jeg liksom til av entusiasme.. følgelig falt jeg tilbake i en mer normal tilstand. Og slik holdt jeg på gjennom femten minutter med intensiv trommelytting.

Mitt håp er at en av dere, som mer erfarne trommereisere, kan se hvordan jeg kan forbrede meg. Gi meg gjerne tips, om det så skulle være av nesten ubetydelig karakter. Alle monner drar. I allefall for en som såvidt er i gang med dette. Jeg må meddele at jeg ikke avklarte noen spesiell intensjon med den reisen først, men kan det alene hindre en trommereise?

Hei Jan Redo

Det å ha en sterk og klar intensjon med reisa, er alfa og omega. Jeg opplever det selv også. Reiser jeg med en intensjon er bildene klare og meldingene sterke. Reiser jeg uten, blir alt utflytende, utydelig og "grøtete"....

MEN...da setter jeg meg ned og skriver...da kommer det som oftest fram noe lell, og det er ikke noe dårligere enn hvis jeg har en klar intensjon på forhånd! Det krever bare litt ekstra etterarbeid Prøv deg fram med begge deler, du. Og lykke på reisa

Hilsen Inger Lise, som elsker å eksperimentere...

Velkommen du åndelige vismann

Hehe.. Takk for svar!

Skal prøve en ny og litt mer forbredt trommereise litt senere. Kan komme med en tilbakemelding på hvordan det gikk. Hva mente du forresten med å skrive Inger Lise? Siktet du til en slags form for automat-skriving?

"Jan Redo":


Hva mente du forresten med å skrive Inger Lise? Siktet du til en slags form for automat-skriving?

Hehe..neida. Når jeg ikke får helt får tak på tingene, setter jeg meg ned etterpå og skriver. Bare slapper av og skriver det som dukker opp i huet. Av og til kan det komme mye, av og til mindre...men alltid vil det komme noe. Og da får en jo utbytte av disse "tåkereisene" også

Inger Lise

Ah, det er nok sant. Kan jo prøve det hvis trommereisen uteblir denne gangen også. Hoho, jeg gleder meg!

Hei!
Skal fortelle litt av egen erfaring som jeg tror Du trenger å vite fordi jeg merker et slags fellesskap med Din vei.
Så Du får vurdere om dette er verdt å ta med i sekken din.

Trommene setter Deg i en tilstand som kobler høyre og venstre hjenehalvdel sammen samtidig føles/er dette nært søvn.
"Sanndrømte" får ofte sine syn i dette grenselandet.
Dette er tilstanden for "reiser", for å hente informasjon og for å gi healing.

Som med alt annet: -Jo mer man øver seg -jo bedre blir man.
Etterhvert vil du kunne/du kan "dagdrømme" slik med øynene åpne.
Etterhvert som dette integreres i din hverdag vil din intuisjon (som jeg tror allerede er sterk hos Deg..) bli bedre og bedre.

Jeg tror Du allerede har store deler av "alfabetet" -Du trenger bare å lære å sette "bokstavene" sammen til "ord", dvs lære å se hva som virker eller ikke og hvorfor, se sammenhenger med andre ord.
Vær bevisst de svarene som "bare kommer" til Deg -også i Din hverdag.
Ikke forsøk å tolke alt men be om å få se konkrete ting på Dine reiser for lettere å forstå.

Når man melder seg som elev av åndeverdenens skole er det mye sinnet må få tid til å fordøye før sjelen kan ta lærdommen
og i den tiden man er "fersk" vil motivasjon og tilgang på "syn" ofte svinge veldig
-så vær tålmodig.

Ha altid et vidt perspektiv på ting og vær bevisst det at
-DE SVAR DU SØKER LIGGER IKKE ALTID DER DU FORVENTER Å FINNE DEM..
Klare intensjoner er bra, men pass Deg for å lage "blindsoner", derfor, sett ikke begrensninger.

De beste råd Du kan få er de som gjør Deg bedre til å lete etter svar I DEG SELV, bare der finnes DIN sannhet.

Selv om jeg også er ny her -velkommen hit:)

Hjertelig takk for et meget givende svar Biernna. Tar med meg rådene dine videre. Pussig at du forresten skulle nevne Min vei, som du kaller det. Har nettopp hatt en opplevelse i tråd med det man kan referere til som enkeltindividets Vei.

Dette kom til meg her forleden dag.
Vår livssti er allerede planlagt. Der vi avviker fra den - det er som en blindsone uten mulighet for sjelelig fremgang. Om vi derimot går livsstien etter beste evne, i motgang såvel som fremgang, vil lykke og harmoni stadig være en mer betydelig del av hverdagen.
  Logisk nok kan man jo si at det man innerst inne ønsker, er det rette. Om man en dag sitter i sofaen og egentlig vil ut på joggetur, bør man følgelig dra ut. Det er så mange som ikke realiserer seg selv, ofte på grunn av frykt, men ofte også på grunn av latskap. Det er jo en slags synd mot den enkeltes livssti.
  Latskap er for øvrig en drøy greie som er altfor godt spredd - se bare på USAs slitne hverdagsmentalitet. Det er som en fordømt komedie hele opplegget. Junkfood i matveien og junkfood i sjeleveien - standard amerikansk tv-underholdning er like lite givende som en mac-burger. Det fungerer som stimuli der og da, men har ingen verdi i lengden. 

Det var en liten avstikker, blir så lett engasjert - så uansett, takk for et grundig svar Biernna. Kommer tilbake straks jeg har lært noe nytt i forbindelse med trommereiser.

Måtte kraften stå dere alle bi  :)

Bare hyggelig
Gjør også meg selv en tjeneste ved å skrive - er fin tankesortering der jeg får arkivert erfaringer underveis.

Det jeg oftest reagerer mest på hos andre er et speilbilde av meg selv
-påminnelsene om de av mine egenskaper som jeg har et anstrengt forhold til..