Min Oppgave
(Noe forkortet…)
Jeg skulle på trommereise for å finne min kvadratmeter med jord, og jeg ville vite når jeg fant den. Der skulle jeg sørge for at jorden var næringsrik og fruktbar.
Så skulle jeg på en ny trommereise, denne gangen for å møte ett kraftdyr som skulle gi meg et frø, i form av ord, innsikt, eller lignende.
Neste steg i oppgaven var en meditasjon, jeg skulle visualisere min kvadratmeter med jord, plante frøet, stelle og vanne jorden. Jeg skulle visualisere at det spiret og vokste noe opp av jorden min, følge utviklingen og passe på denne veksten.
Til slutt skulle jeg oppsummere mine tanker rundt dette og finne hva det symboliserer for meg.
Her er resultatet:
Del 1
Jeg hadde et mål men ikke noe kart, jeg valgte å bruke Seacred earth drums sin tromme-cd.
Første fokus var å tømme hodet fullstendig for tanker, for så å kun fokusere på min personlige kvadratmeter med jord.
Jeg lukket øynene og lot musikken føre meg av sted, som alltid var dette en vakker opplevelse. Først føltes det som om jeg dro innover og innover i meg selv, men så var det som å bli slengt ut fra en kjent bane og inn i jordens indre, her inne møtte jeg beveren.
Beveren snakket lenge om mine evner til å være konstruktiv uten å begrense meg selv, han fortalte meg også hvordan jeg best kunne passe på denne jordlappen jeg var på tur til å finne, til slutt pekte han i en spesiell retning og sa noe om at jeg skulle følge en spesiell tråd fra jorden indre, den ville lede meg opp til min bit av jorden. Jeg takket beveren og fulgte hans råd.
Da, der midt i noe som så ut som en oase, var der en liten bit jord som lå urørt… og jeg viste helt intuitivt at her er det. Min kvadratmeter jord var klargjort, det var ikke steiner der, ikke noe ugress som skulle lukes…
(dette hadde jeg forestilt meg ville være der etter ordlyden i oppgaven som jeg fikk)
Min kvadratmeter jord ligger ved foten av en stor ås og det er et vann like ved, det ser ut som om denne jordlappen er blitt passet på og stelt inntil jeg kom, åsen vil gi skygge når solen er for sterk og vannet vil gi næring til jorden og det som skal gro der.
Jeg føler likevel at jeg må gjøre ett eller annet med jorden, det var jo det som var oppgaven min nå på denne reisen.
Jeg setter meg ned ved jordlappen og lar hendene mine berøre jorden i en forsiktig hilsen, jorden kjennes kjølig mot hendene mine, jeg stikker fingrene ned i jorden og vender litt på den, men det nedre laget er like velpleid og rent, jorden trenger ikke vann og gjødsel, den er perfekt som den er.
Med ett hører jeg vinden fortelle at han har blåst vekk all skitt fra denne jordbiten, solen har gitt varme til nytt liv, vannet har gitt grunnlag for at jorden ikke skulle tørke…
Hvorfor undres jeg, og som om tankene mine blir lest kommer svaret fra vinden…
Dette har alltid vært min kvadratmeter jord og som en takk for min velvilje til elementene og åndene har di tatt vare på denne biten med jord for meg…
Så skjedde det noe merkelig, jeg fikk en uedelig stor trang til å gi noe mer tilbake, så jeg startet med å synge en sang til elementene, det var en sang jeg ikke kan minnes å ha sunget før, det var ord jeg ikke kjente og jeg kan definitivt ikke synge, likevel synger jeg sangen, mens jeg synger er det fullstendig vindstille, når jeg er ferdig kjenner jeg vinden leke med håret mitt igjen, så tok jeg opp en kniv og kuttet meg i fingeren, jeg ofret blod til vannet og til jorden, også til min jordbit.
Så takker jeg får at jeg fant denne jordbiten og jeg takker dem som har hold den ved like
Dags for å vende tilbake til hverdagen igjen…
Del 2
Denne gangen valgte jeg å tromme selv, fordi det føltes mer rett, mitt eneste fokus var å møte dette dyret som skulle gi meg noe (bevist valgte jeg ikke å fokusere på om dette ”noe” var et frø til en plante, et ord eller en forståelse)
Jeg lukket øynene og slo rolige monotone dype vibrerende toner… og vips vekk igjen…
Jeg fløy utover havet, uendelig langt og jeg følte meg fri som fuglen, igjen hadde jeg lagt fra meg dette skallet av en kropp og sjelen var fri til å danse i samme takt som vinden
Stille blågrønt hav speilte seg under meg, himmelen var lys, lys blå, rett og slett billedlig vakkert var det.
Da ser jeg disse spekkhuggerne leke seg i vannflaten, di var fascinerende og se på disse utrolige store klumpete dyrene som beveget seg så grasiøst og lekende lett, det var fire stykker av dem, mens jeg så dette sanset jeg at jeg ikke beveget meg mer, alt sto stille bortsett fra disse spekkhuggerne.
Den ene kom med ett mot meg med stø kurs og jeg tenkte, er det dette dyret som skal gi meg noe i dag…
Da spekkhuggeren var kommet helt frem til meg oppsto en merkelig følelse, jeg følte meg som en tvilling til den på et dypere plan…
Spekkhuggeren så på meg og forklarte at det jeg ville få av han var et tilegg til det jeg allerede hadde, dette var et forståelsens frø.
Jeg skal nå lære og se en ”rød trå” fra begynnelsen til slutten i alt som var og alt som kommer…
Etter hvert som denne forståelsen øker vil innsikten bli klarere og energiene øke.
Spekkhuggeren forklarte at en av følgende av dette ville gjøre meg i stand til å finne bortkommende sjeler, sjeler som har kommet ut av sine energibaner og ikke finner tilbake igjen. Min lekse fra spekkhuggeren er å lytte til sjelenes sang.
Jeg kan etter hvert bli en av beskytterne for det kosmiske minnet, og jeg vil også kunne utvikle evnen til å hele via kommunikasjon som ord og lyder på andre bevissthets plan hvis jeg planter dette frøet rett og følger det opp som jeg skal.
Nå kommer de andre spekkhuggerne mot meg, den ene gir meg kjærlighetens gave, den andre gir meg kreativitetens gave og den tredje gir meg muligheten til å svømme med han en stund, og det gjør jeg… jeg lar sjelen min bli ett med hans og vi leker på bølgene sammen i vakker dans.
Så var jeg plutselig, hard og brutalt hjemme igjen, vondt i armen har jeg og, det har gått 40 minutter ser jeg på klokka.
Del 3
Denne har jeg fundert lenge på, først skal jeg meditere på å plante ord i jord og få det til å bli en plante eller så.. der sliter min logikk.
Så er skal jeg meditere uten å reise, det er ikke det enkleste for meg for tiden, ergo jeg valgte å meditere i stillhet uten musikk, og fokusere på å visualisere i en meditativ tilstand, da burde det gå bra, og det gjorde det jo også…
Jeg la meg ned godt innpakket i store pledd med fokus på å se min jordlapp, bilde kom opp nesten med en gang, så jeg så for meg at jeg tok alle ordene jeg fikk fra spekkhuggeren og vennene hans og la dem inn i en liten nøtt som jeg lukket igjen.
Jeg spadde ett hull ned i bakken på jordlappen min, sa 15 cm ned og la nøtta der før jeg gravde over den igjen. Jorda var fortsatt fin og fuktig men jeg hentet litt vann og helte på for sikkerhets skyld.
Jeg setter meg ned litt bortenfor jordlappen og ser, da ser jeg at det kommer en liten brun kvist opp av jorda, denne kvisten tar raskt form og blir til en liten stamme som det kommer greiner på, på greinen kommer det skudd som blir til vakre grønne blader.
Jeg visualiserer at dette lille treet mitt vokser og vokser, det strekker seg oppover med armer som omfavner himmelen, jeg vanner og synger for dette lille treet mitt, jeg kjenner at jeg er veldig stolt av det, jeg med mine ti tommeltotter har klart å skape liv til dette vakre treet.
Stammen er tykk nå, den fyller nesten hele jordlappen min, grenene er mange og de strekker seg i alle retninger, bladene jadegrønne og som tusen blomster i seg selv.
Jeg går bort til treet mitt og holder rundt det, kjenner kraften fra det og suger denne kraften til meg som bier suger nektar fra blomster, jeg lover å komme tilbake og følge treet sin utvikling… jeg tar med meg en link til dette treet når jeg visualiserer at jeg drar bort fra det og tilbake til meg selv.
Oppsummering!
Jeg sitter med en følelse av at mye var tilrettelagt for meg, at det har vært det lenge…
Jeg tror at også dette er noe jeg underbevist har jobbet med eller har gjort lignende av tidligere.
Beveren forteller meg at jeg har den kontakten med kjernen jeg trenger for å finne frem i mitt landskap.
Og når jeg gir av meg selv vil jeg få tilbake og omvendt.
Spekkhuggerne og det jeg fikk fra dem var tilskudd og påfyll til det jeg allerede har.
Jeg sitter med en følelse av å ha plantet min egen kunnskap i ett stykke jord, nå er det litt opp til meg om jeg vil følge dette opp og nyte fruktene av mitt arbeide samt og høste di nye fruktene eller jeg vil la det ligge brakk…
Den delen med å lytte til sjelens sang, det er noe jeg må gjøre når jeg beveger meg ut fra 8 chakra, slik jeg kan se det er det mine menneskelige begrensninger som styrer hvor langt jeg kan nå, jeg skal høste ny kunnskap fra treet mitt som er resultat av den gamle kunnskapen…
Dette blir spennende og det gleder jeg meg til.
Når jeg trenger kjærlighet er det bare å hente påfyll, og kreativitet som jeg alltid har sett på som min mangelvare fikk jeg i gave, så får jeg se hva konstruktiv jeg kan bruke den til.
Så hva sier dette meg, jo det sier meg at jeg har stor innsikt og mye kunnskap, men det kommer mer og jeg vil klare å integrere det når jeg skal fordi jeg henter det etter behov.
Dette treet er meg og jeg er en del av det.
--------------
Fikk noen bilder og noen ord nå helt på slutten av denne oppsummeringen…
Søk etter hjertets sannheter,
Jeg blir vist en trapp, jeg kan gå opp den trappen for å hente kunnskap som hjelper meg å nå mål.
Skill mellom stjerneenergiene, husk å stenge portalene til den verden jeg har besøkt.
Opplysning og kunnskap er svarene som jeg skal gi videre,
Veiviser som hjelper andre, i kjærligheten finnes ingen misunnelse, ikke vær redd.
jeg kan ikke rammes så lenge fokus er rett… vær den du er og vær stolt.
Jeg hilser deg fra stjernene, du vet hvem jeg er, en hvit fjær rekkes mot meg, med den kan jeg fjerne negativitet fra andre.
Jeg håper at med å legge dette ut, vil flere bli fristet til å gå på oppdagelsesferd i sitt indre landskap, det er en spennende og lærerik prosess.
Lykke til
fra Tina
Det var en nydelig trommereise
Kristine
