Steinen og dens ånd.
Det verste med denne oppgaven var å velge stein, for etter at tanken på denne oppgaven integrerte seg i meg så hørte jeg ”kallingen” fra steiner over alt.
Til slutt falt valget på en naturstein, en del som er falt ut av selve fjellet ikke langt fra her jeg bor, den er rå, ujevn og like høy som meg.
Jeg hadde med matpakke og røyken min + litt kakao, og jeg fant ut at jeg ville gi litt av alt til steinens ånd, jeg la dette på bakken litt under den ene kanten av steinen, slik at det lå litt i li for vær og vind.
Godt innpakka i regntøy klatra jeg opp på steinen og satte meg ned i stillheten der oppe på fjellet, mens himmelen åpna alle sine sluser og regnet høljet ned.
Jeg slappet av i hele kroppen, satt som jeg alltid gjør i lotus stilling og åpnet opp for åndeverden.
”god dag menneske” hører jeg en kraftfull stemme si, jeg hilser tilbake og takker for at jeg får lov å komme i kontakt med denne ånden.
”Naturens ånder var lenge, lenge før menneskeåndene kom, vi var først, og du bør rette fokus på begynnelsen, din sjel er gammel og du lytter for lite til din indre viten, du fokuserer for mye på mennesket og menneskets ånder… skal du ha ballanse må du rette opp dette”
”Du har møtt mange av oss og i en tid var du flink med denne ballansen, nå ser det ut som om du igjen har begynt å rette fokus mot dette, og det er bra”
”Din sjel er gammel, gamlere enn di fleste og du er lei av å gå disse rundene, men det er runder du må gå, for at all kunnskap skal få sin rettmessige plass”
”Denne gangen flyter du på tidligere kunnskap, men for å ikke drukne må du se og høre samt integrere også vår kunnskap i din sjel, og gi like mye plass til alt”
”Menneske jeg utfordrer deg til å vise din sjels ansikt til verden, da vil du føle vår nærhet som du en gang gjorde”
Jeg lurer på hva som menes med dette, jeg samler alt jeg har og sender denne tanken til ånden…
”Menneske svaret du søker ligger i utfordringen jeg gav deg”
Og med dette er han borte…
Analyse!
Vise min sjels ansikt til verden, kan det bety at jeg skal gå min vei med enda tydeligere skritt…
Har jeg sett min sjels sanne ansikt, ja jeg har !
Skal jeg være enda mer konsis og bruke enda mer av min gamle kunnskap når jeg som budbærer og veiviser gjør min jobb..?
Er jeg klar for det, det betyr enda mer hoderulling…
Jo jeg er klar, jeg skal stå mer frem hvis det er det jeg må…
Tina
Du er heldig som er så åpen for veiledning! 
