Sjaman.com – Forumarkiv

Min første reise


Kort etter at tromminga har satt i gang kjenner jeg at noe tar tak i meg både i hode og ved føttene. Derfra sprer det seg innover fra begge kanter til det møtes på midten og ender opp i ett kraftig lys. Jeg svever som en glødende masse energi, så setter jeg fart og på veien møter jeg masse kjente ansikter, både nålevende og avdøde. Jeg stopper opp og mot meg kommer ei dame. Hun er helt hvitkledd og har langt hvitt hår. Det stråler rundt henne og jeg blir omgitt av en ubeskrivelig godhet. Hun sier noe til meg, men jeg forstod ikke hva hun sa.

Så snart hun var ferdig med å snakke, dras jeg av gårde gjennom to trakter i ett vannvittig tempo. Ved utgangen av den andre trakta møter jeg en enorm slange som sluker meg og alt blir mørkt. Et svakt økende lys kommer og en ravn flyr inn fra høyre og sirkler rundt, etterfulgt av to ørner.

Mens disse svever over meg, løfter jeg frem begge armene og ser at hendene utvikler seg til ulvepoter og jeg kjenner huden brister idet klørne vokser ut. Det er helt lyst nå og jeg vandrer bortover ett slettelandskap, frodig sådan. Her kommer en bjørn meg i møte og vandrer videre sammen med meg. En enorm glede og energi strømmer på og jeg kjenner at smilet mitt nesten går trill rundt hue. (vet jeg tenker, at nå må jeg slutte å smile, men jeg greier det ikke)

Den glødende masse energi omslutter meg igjen og vi kommer frem til et bål. Her sitter en ung indianer i bar overkropp og venter på oss. Han har ett hvitt og rødt merke på høyre skulder og høyre kinn. Han viser at vi skal sette oss, og vi sitter i stillhet rundt bålet.
Mens vi sitter kommer en ulv gående direkte mot meg og stirrer meg i øynene. Den legger seg seg ned foran føttende mine og smiler (ja den smiler) Samtidig kommer den hvite dama igjen og lener seg til meg på venstre skulder. Jeg føler en trygghet og godhet så utrolig at det er egentlig umulig å beskrive. Da kommer en svær hvit ugle flyvende inn fra høyre og setter seg på en gammel tørrbusk fremfor meg. Slik sitter vi i stillhet en stund. Før jeg dras gjennom tid og rom (føles slik) og er tilbake.

Første innskytelse etterpå var, "for ei livlig fantasi jeg har"
MEN, jeg visste at det ikke var fantasi og kan aldri før huske å ha kjent en slik glede og energi som da. Det var bare fantastisk å være en del av det hele, og jeg følte meg ydmyk i forhold til det jeg hadde fått del i.

Wolf

Wow, takk skal du ha. Det var vakkert.

Så flott og kraftfullt

Takk for at du deler.

Det var en flott reise du har hatt, jeg ble fascinert av at det vokste ulvepoter ut av hendene dine.
Lykke til videre på reiser ulvemannen

Nydelig, vakkert, kraftfullt.

Jeg har møtt henne igjen, dama i hvitt (fra "en reise i det gode")
Denne gangen snakker hun med meg mye lenger,
MEN jeg forstår ikke hva hun sier  ,
det oppleves som babbel samtidig som jeg har en dyp følelse av at hun forsøker å formidle noe viktig til meg.

Noen av dere der ute som kan gi noen gode råd ifht hvordan jeg skal få forståelse av det hun sier?

jeg skjønner din frustrasjon, for jeg har opplevd noe lignende. kanskj er du som meg en som tenker og analyserer alt. I så fall tenker jeg at følelsen er det sentrale. KJENN, ikke lytt med hodet, men kjenn i ditt hjerte. Så kan også bilder, eller følelser dukke opp, og du vil vite, om enn ikke med ord. Leve i mystikken...

Ja helt enig. Jeg har opplevd det samme. Søren at jeg ikke leste mer på fransken, tenkte jeg da 
Men uansett om jeg hadde forstått ordene, hadde følelsen blitt det viktigste.
For etter reisen, var det det å sette sammen og se reisen i sin helhet og kjenne etter hva det fikk
meg til å føle som gjorde at jeg fikk forståelsen, og jeg forstod det ikke fullt ut før etter en stund hva
som skjedde fordi jeg var inne i en prosess, og hjelperne kommer en jo liksom av en merkelig grunn alltid
i forkjøpet.

Jeg hadde det også sånn at jeg ikke hørte hva en lærer sa til meg.
Jeg fikk hjelp av en bandler til å fjerne ett traume, og vips så kunne jeg plutselig høre alt hva som ble sagt til meg.

Som vanlig, det finnes mange veier til Rom.

Elin

Oj det var intressant    Hva er en bandler?

OPs - en skriveleif

Behandler

Behandleren min er sjaman og reflexolog. Hun er dyktig. Hun heter Laila og fjernbehandler også. Søk på hjemmesidene hennes: Mesnabakken.no (eller com. eller noe - husker ikke akkurat nå)

Elin

Åja    Takk for tips. Lurer på hvorfor. Er det fordi traumer er energisperrer og lukker en igjen
litt kanskje?

Jeg tror det er rett det du sier der.

Det er jo ens eget så man oppfatter ikke det selv, derfor er det bra å ha noen som man kan be om hjelp.

Det er de som kan be om hjelp som er de sterke, de ser at de trenger hjelp.

Klem fra Elin

Ja! Sammen er vi sterke    Litt hjelp så går det ikke så tungt og sakte.