På kjøreturen dit åpnet det seg en magisk verden, for turen var magisk. Jeg har i lang tid vært så innmari lei av alt det alternative, det åndelige at jeg gikk i dvale og ville hverken se eller høre. Det jeg så måtte være galskap og det jeg hørte likeså. Ganske tidlig på turen så vi en praktfull regnbue, jeg ble bergtatt for jeg elsker regnbuen. Dyr dukket opp, gråspurv, ørn, revunger, og alle disse reinsdyrene. Så mange flotte opplevelser og så mye fint å se under kjøreturen. Jeg kjente gløden komme tilbake, livsgleden. på kvelden var det som om det ble lagt et hvitt teppe over hele landskapet, en tykk hvit tåkedis over det hele. På himmelen var det rosa og lilla skyer og en fantastisk midnattssol. Magisk og fortryllende. Dagen etter på kjøreturen så vi et hvitt reinsdyr som gikk over veien, og da vi kom til finnmarksvidda åpnet dette flotte landskapet seg. Så vakker natur, så åpent, ørna fløy over himmelen. Hjemmefølelsen kom, det er her jeg hører til.
Så kom jeg frem til dit jeg skulle, og var der i mange dager. Jeg vandret ved elva, og like bortfor meg gikk der to reinsdyr.
En kveld kjente jeg en kraft som kom, min hjelper som kom og fortalte meg hva jeg nå måtte gjøre.
Jeg skulle foreta en seremoni ved hytten, jeg måtte dra dit og sette meg på berget, der jeg har havnet i meditasjoner. Min kusine skulle også være med på seremoninen, hun skulle holde seg i nærheten av hytten og gjøre sin greie. Hennes opplevelse tar jeg ikke med her.
Natten før seremonien våknet jeg av at noen trommet rett i øret mitt. Jeg skvatt opp, og lurte på hvem det var som trommet, men ingen der. Jeg hører visst syner igjen konkluderte jeg med.
Dagen var kommet, jeg gikk opp til berget. Da jeg kom dit hørte jeg et ord flere ganger. Et fremmed ord, jeg regnet med det måtte være samisk. Men hvorfor snakker de samisk til meg, når jeg ikke kan språket. Jeg bet meg merke i ordet, og fant i ettertid ut at det var samisk og på norsk blir det "Hør etter".
Nå forkorter jeg mye ned det jeg opplevde under seremonien, for det blir privat.
Jeg skulle forløse smerten til mine forfedre, det var mye snakk om å ta kraften tilbake, pluss at jeg måtte ta tilbake en tapt sjelebit.
Så måtte jeg gjøre det som jeg aldri trodde jeg noensinne kom til å gjøre. Jeg måtte joike, det var klar beskjed.
Jeg har ikke sangstemme og kan da virkelig ikke joike. Men jeg har hørt en joik inni meg i to år, så jeg tenkte det måtte være den joiken jeg skulle ta. Jeg måtte klatre opp på en stor stein, jeg hadde med meg ørnefjær som jeg fikk av en venn. Frøkna joiket hehe, med armene utstrakt opp mot himmelen. Solen skinte, og en gråspurv fløy rett over meg. Jeg gikk som i en transe, og joiket.
Etterpå la jeg meg ned, jeg var i ett med solen, vinden, ilden, vannet, jorden og det guddommelige.
Jeg kjente en god kraft komme og jeg elsket livet og alt som er. En eldre samekvinne dukket opp for mitt indre og hun gjentok dette samiske ordet. Hun slo over til norsk og sa jeg nå måtte integrere ørnens kraft i meg. Så stod renselsen for tur og jeg gjorde det. Etterpå måtte jeg gå ned til hytta og rense alle rommene med røkelse. Da jeg var ferdig med det, kom det en kraftig vindkule og feide rundt hytta, det brakte i veggene også forsvant vinden. En ørn fløy over landskapet litt lengre unna.
Denne dagen fulgte reinsdyret med bokstavelig talt. Forsåvidt ikke et uvanlig syn på de trakter. Den dukket opp flere ganger, og da vi kom tilbake til der jeg oppholdt meg, stod det et reinsdyr like ved husveggen. Nå skulle jeg sannelig ta et bilde, men reinsdyret var ikke enig og gikk sin vei før jeg fikk tatt bilde.
I etterkant av seremonien har jeg bokstavelig talt fått et nytt liv. Det er skjedd mye endringer, og det har vært positive ting. Noe er sørgelig (avsluttet et samboerskap) og noe er bare helt fantastisk. Jeg fikk endelig treffe min biologiske far, for første gang nå nylig. Livet kan nå begynne med blanke ark, og det er spennende
Gi aldri opp når du går igjennom en transformasjon, det er ille mens det står på, men det skal du huske mens det står på som værst, gled deg på forhånd over det som kommer. For det kommer, og det blir en gledens dag
Det ble visst et langt innlegg
