Tok de råda jeg fikk å hva skjedde.....
Jo, jeg fikk en hærlig opplevelse......Dog i svart, men følelsene var der.Jeg ser altså bilder på følelser :o :shyone:
Vel, slukka en del lys, tente masse stearinlys, satte meg godt til rette, å hørte på Relaxing (Feng shui) musikk. Vannvittig vakkert og harmonisk musikk.
Så kom endelig en plutselig visuell følelse. Fordi at nå hadde jeg ingen forventninger, bare ville slappe av jeg nå...
Jeg følte at jeg var ute på en eng, å danset. I fjorlett kjole med et slør jeg lekte med. Det var så befriende, med musikken i bakgrunnen. Jeg danset og lo, strakk begge hendene opp mot sola, å kjente de hærlige varme strålene. Barføtt, i det avkjølende gresset. Legger meg ned og ruller bortover, hvinende av fryd. Havner så på rygg og bare kjenner den trygge og deilige følelsen av moder jord.
Så begynner jeg plutselig å slå røtter. Ut av hele kroppen kommer det røtter, til og med ut av ryggen.
Noen drar meg opp, så jeg står stødig på bakken.Jeg ser at venstre fot danner røtter, som strekker seg langt ned i bakken. Jeg følger med røttene ned i jordlaga, på leting etter vann. Kjenner det sitrer i venstre bein. Men ingenting i høyre.
Drar så opp igjen til høyre bein, konsentrerer meg om det, å den begynner også å slå røtter. Men disse røttene går ikke nedover. De går ned et lite stykke, så begynner de å slynge seg bortover istede. Jeg følger etter, langt går disse røttene. Plutselig befinner jeg meg ved foten av et rødt fjell, leireaktig fjell. Ser et bitte lite smutthull i foten på fjellet, å strekker røttene inn der. Et stykke inn i fjellet mister jeg veien. Stopper opp og ser meg rundt. Ser til glede en åpning, ut mot lyset. Går ut og ser en trapp som går oppover. Iler bort til trappen, som snirkler seg laaaangt opp på toppen.
På toppen ser jeg et vidunderlig landskap. Høye røde fjell, en skog som dekker langt opp på den ene fjellsiden. Skogen skifter fasong, jeg ser ansikter dukke opp av skogen. Fasinerende, men det kjentes ikke viktig ut.
Ser videre, ned på vannet, laaaangt der nede. Gla hopper jeg over kanten, suser nedover mor vannet, kjenner vinden mot ansiktet.
Lander så på en liten hylle på fjellet, like over vannet. Der står jeg trygt, å røttene fra min høyre fot strekker seg ned mot vannet. Der suger de til seg vannet, som jeg føler kommer opp i beinet, føler sitringen....ser det forsvinner ned i andre beinet og røttene der. Så oppover i hele kroppen. Men der ble jeg rettledet. Det var feil.
Så tilbake til vannet, høyre fot (røttene) suger opp vannet, kjenner vannet stiger opp i hele høyre fot, hele høyre side, armen, hodet, ned på venstre side, armen og ut av røttene langt der borte, langt nede i jorda. Slik blir jeg stående lenge, mens armene strekker seg opp mot sola og henter varme. Etter en lang stund, trekker så røttene seg opp fra vannet, tilbake til foten. og strekker seg på nytt ned i fjellet. Fjellet tar godt tak i røttene mine.
Jeg takker sola for varmen
Jeg takker vannet for væsken
jeg takker fjellet for å holde meg oppe
Jeg takker moder jord for næringen
jeg takker vinden for kjærtegn
Så fløy jeg sakte opp fra fjellet. Så vingene som beveget seg bort fra skogen.
Langt dere nede så jeg fjellet og skogen. Musikken stoppet......24 min lang
Dit vil jeg igjen, en dag.
Nå har jeg endelig lært. Jeg var så opptatt av å se bilder like klart som tvèn. Å se følget mitt like klart som bilder.
I dag fikk jeg lære at jeg ser like bra uten bilder.....Jeg ser med følelsene, å hører de ord som dukker opp. Jeg visste at jeg måtte jorde meg, uten å vite hvordan. Jeg ble vist veien, men jeg selv gjorde det som føltes riktig.
Tusen takk for at dere er så villige med råd og deling av erfaringer.......
Stå på!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!