Ja, nu har jeg prøvd den meditasjonen med å fokusere på den sirkelen, og det ble bare rot og tøv av hele mediteringen.Jeg lå på sofaen og tenkte på om jeg skulle prøve det der, og da måtte jeg finne et papir og tegne den sirkelen.
Men så fikk jeg et bilde i hodet av boken Sjamansonen som jeg nylig har fått i posten, inni den er det tegnet en sirkel med en prikk inni. SÅ flott da slipper jeg å tegne dette selv, jeg visualiserte da denne sirkelen for meg. Så begynner alt tøvet, og det ble bare et sammensurium av alt mulig.
For ut av sirkelen kommer det en diger ørn rett mot meg, og det skinner lyseblått bak ørnen. Den blir større og større, og jeg blir knøttliten ved siden av. Ørnen favner meg, så jeg havner på ryggen dens. Her flyr ørna i vill fart i luften mens den roterer rundt i rasende fart. Alikevel klarer jeg å holde meg fast.
Jeg lander på bakken igjen, og prøver å fokusere på sirkelen, men den blir dratt til venstre hele tiden. Hjelper ikke hvor mye jeg prøver å få den midten, her prøver ørna å fly inn i sirkelen baklengs mens den stirrer meg inn i øynene. Den forsøker visst å hjelpe til. Den går inn i sirkelen, og det brenner som av ild den sirkelen. Fortsatt helt til venstre.
Under hele prosessen vandrer tankene mine avgårde og jeg forsvinner inn i et mørkt tomrom hele tiden. Så det er virkelig vanskelig å fokusere på denne sirkelen.
Det kommer et kjølig drag over nesen min, det føles skjønt. En hjelper antageligvis som vil hjelpe til.
Tankene mine går egne veier, så.....klaaask midt i hodet får jeg Ailos bok der. Den kom seilende gjennom luften, og dette skjer flere ganger. Hver gang tankene mine begynner å vandre, eller tomrommet kommer, .....klask så er boken der igjen.
Så står jeg nede i en kjeller og det er mørkgrått murgulv, brostein som er temmelig skitne. Her befinner jeg meg i en situasjon der jeg må vaske og skrubbe gulvet. Jeg skjenner og mumler som en furten unge, mens jeg iherdig skrubber dette gulvet. Jeg reiser meg opp og sparker til den vaskebøtta, så atter en gang......klask. hmm hvem hiver boka på meg.
Det blir kastet inn roser fra siden som lander på gulvet .Jeg kjenner tydelig roseduften. Hadde jeg nå bare kunnet se ut som ei yndig rose, men her står jeg som ei anna vaskekjærring. Et speil dukker opp, jeg går dit med rosene i favnen. Men jeg ser ikke speilbildet mitt der, kun rosene. Det jeg aner av meg selv, er en utydelig tåkete sky.
Så høres joikingen, og denne gangen joikes det veldig høyt av denne mannen(hvem det er vet jeg ikke). Han joiker så høyt at det overdøver tankene mine
Jeg får da øye på en lang trang gang inne i denne grotten, joikingen fører meg dit. Ja for det er det som dytter meg inn i gangen, og hver gang tankene mine vandrer, eller jeg stopper, kommer denne joikingen rett bak som en vind og leder meg videre.
Hvor sirkelen er vet jeg ikke, den har jeg mistet av syne.
Ved enden av gangen ser jeg en lysning lenger opp, og jeg klatrer forsiktig opp til denne åpningen og titter ut. Hvor er jeg hen nu, landskapet strekker seg ut så langt øyet rekker. Jeg kravler ut av åpningen og kryper litt bortover lyngen. Sirkelen er ikke her i allefall. Ørna kommer, denne gang i en mindre utgave, den flyr avgårde med meg og med ett står jeg fremfor en lavvo. Her går jeg rundt til jeg blir sugd inn i en mørk åpning i lavvoen, og jeg raser plutselig langt ned i jorden i alle slags kronglete og svingete veier langt ned. Tilslutt blir jeg nærmest spyttet ut av en annen åpning og kommer flyende ut og rett opp i himmelen. En merkelig stein står litt lenger bort nede på bakken, og jeg flyr bort til den. Den er halvmåneformet. Jeg står på den og nå kommer det et mørkt vesen og kaster seg over meg. Jeg tenker på det med kjærlighet, bildet forsvinner.
Men nå vil jeg finne ut hvor sirkelen er, for den ble borte på veien. Jeg får øye på den oppi himmelen, nå er den hvit med en hvit prikk inni. Men den er utydelig og veldig svak. Jeg hører joikingen tar til, og jeg forstår at jeg må komme meg tilbake.
Jepp, det var det jeg fikk ut av denne mediteringen. Som sagt veldig rotat og veldig vanskelig å fokusere på den sirkelen. Der mislyktes jeg til de grader, for sirkelen var så utydelig og ble borte hele tiden stort sett.
