Jeg favner deg, du moder jords arm.
Din rake, stolte stamme får være min elskede for en magisk stund.
Mine hender kjærtegner din rue, harde bark...den blir myk
under mine fingre og mitt kinn hviler mot ditt silke-klede.
Jeg glir inn i deg og vi blir til ett.
Din duft blir min og jeg blir treet i deg.
Dine årringer blir mine...min fortid...mine tidligere liv.
Og mens jeg sakte glir nedover, passerer episoder fra mine liv.
Idet jeg når dine røtter føler jeg kraften...rå og mektig fyller den meg.
Dine røtter blir mine og jeg kjenner hvordan de bukter og vrir seg
gjennom meg som en dansende slange.
Moder jord omgir meg med sin jordiske duft og fra hennes innerste indre
kan jeg sanse pulserende, rytmiske hjerteslag.
Hennes kropp tar meg imot og deformerte, ødelagte sjelebiter blir renset og pleiet.
Jeg fødes på ny med treet, moder jords arm som fødselskanal.
Røttene suger meg opp og varsomt blir jeg presset opp gjennom treets stamme...
til jeg igjen står på utsiden.
I ren utmattelse synker jeg ned på kne med armene rundt dette livskraftige treet,
som inneholder så mye visdom og kraft.
Mitt indre er renset og fylt opp med en kraft som nesten sprenger min fysiske kropp.
Jeg takker deg moder jord for at du fødte meg på ny og for at jeg fikk låne
din arm, treet.
Mine tårer er min gave til deg...
