Sjaman.com – Forumarkiv

Intentheten erfarer seg selv i hver enkelt av oss ,i hver eneste sand korn,i hver eneste stjarne , i alt rett og slett. 
Derfor vi er forbindet med alt og alle på en eller en annen måte. Men når det gjelder det spørsmålet om hvorfor det er så mye lidelse,så har jeg ikke noe konkret svar til det. Jeg spør meg selv om det, gang på gang. Nå for tiden holder jeg meg til de teoriene som står i bøker,håper jeg får min egen erfaring angående dette spørsmålet.


Vi er GUDER! samme som alt annet er GUD,både organiske og uorganiske stoffet/materie.

GRATULERER!!!

Ja, brukernavn, vi ER guder! Gjennom tanker, ord og gjerninger skaper vi våre egne liv og påvirker alt som er rundt oss. 

Og vi har selv ansvaret.

Dualiteten i oss er skapt av våre følelser. Vi legger negative og positive følelser til det vi opplever. Og gjennom våre følelser skapes våre sår, som vi så healer som best vi kan. Og gjennom den prossessen henter vi ny kraft og visdom.

Jeg tror også at de som sårer/skader oss mest i dette livet, er de som elsker oss høyest på et høyere plan. Hvordan kunne de ellers orket...

Jeg tror at den dagen vi har klart å bli hele og i perfekt balanse igjen er sirkelen sluttet og vi er tilbake i intetheten, det guddommelige, der vi engang kom fra..

Mange interessante utsagn her..
Dimi,jeg lurer på om du kunne utdype mere hvordan du ser på intetheten og altet som en side av samme sak?
Det var kanskje ikke rett å beskrive min erfaring som "med motsatt fortegn",for den lignet mye,bare at observasjon "min" bestod av tettpakket materie,liv,substans,you name it...
Forskjellen består vel egentlig  i at jeg observerte altet jeg var en del av ,uten engang å høre tankene mine.Jeg var "død" som individ.Men del av det hele.
Jeg ble rystet av opplevelsen selv om den også var vakker,men  jeg søkte jo heller ingen lærdom der ute.
Jeg har aldri utprøvd andre sjamanistiske teknikker enn å delta på et par trommereiser, det mye senere.
Jeg vet ikke om jeg greier å tenke meg intetheten etter det dette.
Men det beror kanskje på hvilke omgivelser en får lærdommen i?  Hva bakgrunn en har?

(Jeg merker meg at jeg har kjempeproblem med å ordlegge meg om dette.)

Dette er min lengsel. jeg takker deg Dimi, og dere andre, for at dere deler disse opplevelsene.

Det er vakkert,
det er berikende.
Det løfter meg
ut av mitt snevre sinn
lar meg sveve i dimensjonene
som svinger seg om hverandre og
i hverandre....
jeg løftes
løftes

mitt sinn danser...
hva er det å vite
hva er det å forstå
la farvene
ta meg opp og ut
inn og ned
i en evig dansende
lysende spiral
så jeg kjenner,
livet er
også mitt

intetheten
omfavner alt.

THANK YOU

Det mest rystende var  at jeg kunne velge over sitt liv og død. Jeg kunne simpeltheten gå ut av kroppen akkurat når det passet meg. Den slags ting som frykt fantes ikke lenger.Man blir sin egen GUD ingenting og ingen kunne bestemme over ens eksistens.

Selveste tilstanden er umulig å beskrive ,siden det ikke er noe å beskrive. Den siste visjon som jeg har registrert var visdoms kvinne fra åndeverdenen .Hun hold meg i ryggen og smilte lett.I intentheten var jeg bare et øyeblikk før tilbakereisen begynte.Men egentlig kan jeg ikke si noe om hvor lenge jeg var der ,for tiden eksisterte ikke.

I intentheten er ingen visjoner ,man kan ikke si at det var følelse heller,det er bare en tilstand av væren.

I sibirsk sjamanisme deler man inn sjelen i tre deler ,den ene kalles Suld og det er den som holder seg nær jorden og
blir til naturånd etter man dør. Antakeligvis var det den som var tråden til menneskeverdenen.

Jeg lurer på hvor du har vært.Jeg tillater meg å anta at det var det tredje laget .Der og da var det ingen problem å være i intetheten ,men om noen spør meg om å foreta en slik reise igjen med samme endepunkt , så takker jeg nei .

Som jeg har skrevet før så reiste jeg altfor fort .Min jobb nå består i å utforske de nederste lagene ,hente kunnskap der og bruke for alles beste .

Jeg vil hverken advare eller anbefale slike reiser.

Jeg ser på den reisen som en nødvendighet for mitt vedkommende og åndene mente det samme.

Takk

Det blir sikkert flere interessante betraktninger fra deg da,Dimi? 
Håper det,for jeg har liksom fått "litt kjøtt på beinet" på en erfaring som jeg egentlig ikke har orket å diskutere med noen i andre sammenhenger.
Jeg har ingen tilknytning til noen konkret myteverden,og har problem med å putte opplevelsen min i bås.
Kanskje den hører til ditt 3.lag?
Men det var ingen ånder,ingen hjelpere der.Bare det oceanet jeg gikk ut i.Ikke meg heller,egentlig.Kanskje var det intet,bare at det tok en kjent form for å skåne meg litt?
Jeg føler jeg har vært der,og vil ikke ikke tilbake. Ikke før jeg har lært alt.
Om alt.

"Final Tribe":


Jeg føler jeg har vært der,og vil ikke ikke tilbake. Ikke før jeg har lært alt.
Om alt.

Det siste var bra,føler med deg.

Mytologien innhenter sine  fortapte sønner og døtrer eller så setter mytologien veien opp for dem slik at de finner tilbake.

Mulig det.  .

Jeg har lyst til å dele min "versjon" av hvordan jeg oppfatter/erfarer intetheten og altet..

Dette er like vanskelig å forklare som Dimis opplevelse i intetheten og Final Tribes erfaringer med altet, men jeg skal prøve..

For meg henger dette sammen, det er ett og det er alt. Hvis man ser for seg en tromme. Trommen har en ramme. På skinnet er det dekorasjoner som beskriver nedre, midtre og øvre verden. Altså det som er innenfor rammen er det som berører oss på det ubevisste/underbevisste, det ordinære og det åndelige planet som mennesker. Det som ligger innenfor disse rammene er en del av altet, alt som er.

Går man så langt nok utover kommer man på utsiden av ramma. Hva finner man der? Intetheten, kanskje.. For der er det jo ingenting, ikke mere tromme. Men intetheten ligger rundt det hele, og for å erfare seg selv må altså det guddommelige søke innover, innenfor visse rammer, for å kunne erfare.

Så sånn jeg ser det ligger intetheten, det guddommelige, rundt oss og utenfor oss.

Vi har alle en boble rundt oss. Vi eksisterer i hver vår boble. Går vi utenfor denne boblen, er vi ikke oss lengre, men vi er fremdeles endel av alt. Og sånn oppfatter jeg alt som er også..

Hmm... bobler befinner seg i rommet ,I Intentheten finnes ikke rommet.

Den dagen dette skjedde meg,tror jeg at intetheten (utenfor meg ?)viste meg altet (inni meg?)på en ganske  brutal og snedig måte.Eller kanskje helst omvendt.

Men observatører er vi jo,uansett.

Jeg har oppdaget i det siste at INTENTHETEN kan brukes i healing.
Integrasjon av denne viten i full gang i mine kretser,og det er jeg glad for .

Alt og intet

Altet rammer inn intetheten.
Intetheten rammer inn altet.
Uten alt; ingen intethet.
To virkeligheter som speiler seg i hverandre?

Et gammelt bilde: Det er koppens tomrom som gjør den nyttig.

Som jeg beskrev i min artikkel Gjennom perleporten http://sjaman.com/index.php?option=com_content&task=view&id=168 beskrev jeg noe som kan likne på Dimis erfaringer. Min reise var imidlertid enda hastigere enn Dimis. Jeg reiste inn i tommheten og intetheten, og ble nærmest spyttet ut på den andre siden, tilbake til utgangspunktet. Vel tilbake var jeg som en nyfødt som betraktet verden i en ord og begrepsløs undring. Etterhvert falt jeg tilbake til det gamle, med begrep om meg og omgivelsene.

Bildene som jeg åpner dette innlegget med blir meningsløse i denne konteksten. De er kanskje av den intellektuelle sorten. Uansett, jeg liker de.

Gormii

Gormi har du kontakt med det du var i?
For min del er det viktig å holde kontakt med INTETHETEN,den tråden blitt gitt meg for alltid,for bruk til menneskenes gode.
                                        god jul!

Setter pris på og lese teksten din Dimi og jeg kunne ikke være mer enig der jeg er akkurat nå. Har aldri hatt en lignende erfaring. Det er intressant, for det er noe jeg har kommet frem til over lengre tid ved tenkning, drømmer, reiser......sånn etterhvert. Men jeg jobber fortsatt litt med å øve meg i å tørre og kjenne på tomheten.
Det har fått meg til å tenke på at vi mennesker kanskje helst gjerne vil at der hele tiden skal være "noe". Og det gjør at vi binder oss for lett og for mye.

"Kristin":

Det har fått meg til å tenke på at vi mennesker kanskje helst gjerne vil at der hele tiden skal være "noe". Og det gjør at vi binder oss for lett og for mye.

Slik jeg ser det vil vi mennesker, eller rettere sagt, menneskets ego vil at det hele tiden skal være noe, og det
er egoet som binder oss,
klarer man å være bevisst dette
vil man også kunne se bak egoet og være en del av intetheten

"dimi":

Gormi har du kontakt med det du var i?
For min del er det viktig å holde kontakt med INTETHETEN,den tråden blitt gitt meg for alltid,for bruk til menneskenes gode.
                                         god jul!

Ikke fullt og helt. Når jeg mediterer går jeg inn i noe lyst, stille og tomt, og samtidig er jeg i formen og tiden.

God Jul til deg og.

Gormii

Hva med kjærlighet - hvor er den i intethet? Jeg har opplevd å være en del av altets totalitet...i oceanet av ren kjærlighet...sammensmeltet med altet hvor jeg ikke fantes mer. Det er noe av det vakreste jeg har opplevd. Kan også oppleve noe av det samme når jeg virkelig opplever en vakker blomst og går inn i sammensmeltningen med det vakre som bare åpenbarer seg gjennom denne blomsten. Jeg har også opplevd å bare være - totalt bare "er". Det ligner på det du beskriver som å være i intethet. Min erfaring er at alt dette omhandler flere sider av samme sak - gud - essens - totalitet - kjærlighet!

Men alt dette er så vanskelig å sette ord på for opplevelsene er så mye større enn ordene...

Jeg kan bare takke!! - takke for livet og for opplevelsene som gjør at jeg er født på ny og som gjøre at jeg kan leve, elske, føle, smake, tenke, erfare og gi fullt ut på en helt ny måte. Reisen har vært full av erfaringer og opplevelser hittil i livet - både smertefull og fantastisk - og det som er så stort blir bare enda større og større og sterkere og sterker og mer og mer fantastisk...

Namaste!

Gledelig jul til alle hjerter i lys og kjærlighet! Dette er ei vakker hellig tid og sola (el jorda) har snudd

Ingenting er ikke noen ting men den er

ifølge yogiser og ekcart tolle så er intetheten den rene bevissthet. det herligste selv om det ikke er herlig en gang for herlighet er noe. intetheten er hva alt er laget av. Pure Radiating Concioussness, utrolig kraftfullt.
Det vi er mest redd for også for vi definerer oss som noe hele tiden, vi tror vi er kroppen, vi tror vi kreer kunst som er VÅR vi tror vi eier ting osv. Dette er bare egoets illusjon da vi aldri lager noe som ikke er lagd ifra før, det er aldri vårt og ingenting kan eies. Evig eies kun det tapte

God Jul

"Wolf":

Slik jeg ser det vil vi mennesker, eller rettere sagt, menneskets ego vil at det hele tiden skal være noe, og det
er egoet som binder oss,
klarer man å være bevisst dette
vil man også kunne se bak egoet og være en del av intetheten

....og altet. Og bare være og akseptere alt som kommer imot og forbi og roter og surrer. 
Alt rundt oss kan være fortellinger og kreative uttrykk med mange historier og fortelle 

"Kokopelli":

Det vi er mest redd for også for vi definerer oss som noe hele tiden, vi tror vi er kroppen, vi tror vi kreer kunst som er VÅR vi tror vi eier ting osv.

Det er vanlig å tenke at hjernen "produserer" tror jeg.  Men den "mottar".

Alle vi er en del av intentheten enten  bevist eller ikke. Vi er intentheten når ALT ANNET blir borte.
Hver sandkorn ,hver stjerne i universe,hele universet er en del av intetheten .
Og når alt er en del av intetheten ,så betegnes det som altheten.