Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Snappy [Bot]
Jeg satt på et berg, rett ved huset der jeg vokste opp. Det var vinternatt og månen kikket frem mellom skyene som raste forbi. Vinden ulte rundt ørene mine, men jeg var varm i mitt hjerte. Langt borte kunne jeg høre ulvene synge - de kalte på meg. Sangen kom stadig nærmere, helt nært. Jeg så ham tydelig mot den opplyste månen, han så på meg med sine gule øyne - den store, hvite ulven. Jeg hørte en sang, et ul som kom fra dypet. Det vibrerte inne i meg - sangen kom fra meg selv! Jeg hadde tatt på meg ulvedrakten. Han hentet meg på berget mitt, han var min make. Han tok meg med til flokken vår, de hilste meg nysgjerrig velkommen, og vi snuste på hverandre. Samholdet varmet, de unge ulvene sprang rundt og ville leke - tenåringers villskap. Vi hadde flere valper i flokken, noen av dem var mine og hans. Snøstormen ulte i takt med ulvene. Jeg kjente sulten gnage, så vi gikk bort fra flokken sammen med andre voksne ulver. Vi var helt stille, adrenalinet bruste i årene og jeg kjente hjertet banke i brystet mitt. Vi snek oss inn på dem, den lille reinflokken som hadde funnet ly blandt noen trær. Jeg bykset frem, og fikk strupetak på et voksent reinsdyr. Det var en lang kamp, men hun ga seg til slutt - jeg hadde dødsbittet på henne hele tiden. Men jeg ble sliten. Vi fikk også tatt en ungkalv. Jeg kjente den varme blodsmaken fra reinsdyret, slet i stykker det ferske kjøttet med mine sylskarpe tenner. Jeg tygget litt på det, gjorde det litt mykere, og bar noe av kjøttet tilbake til valpene mine. De åt sultent og ivrig. Så la de seg ned, tett inntil meg og sovnet. Han var våken og passet på at alle sov trygt. Lenger borte lekte tenåringene, øvde seg på å få det flotteste ulet mot månen. Det var snart tid for morgen, så han fulgte meg tilbake gjennom mørket. På knausen min tok vi farvel. Han gikk, men kom så tilbake - før han igjen forlot meg alene. Igjen så jeg han mot månen, vi sang farvel til hverandre. Jeg tok min egen form igjen, og visste i mitt hjerte at jeg aldri mer kom til å bli ensom. De vil alltid være der for meg, min familie, mine barn og min make hos ulvene.
Yahoo Slurp [Bot]
Hej Hege
Et stort klem for din smukke fortælling, som rører en dybt. Tak fordi du delte den med os andre
Hilsen Shamanen
Anonymous
Hei
Jeg ble veldig grepet av denne fortellingen. Du forteller så fint.
Snappy [Bot]
Takk-takk! Det var en av de vakreste opplevelsene jeg har hatt!