tidl skrevet av meg:
Jeg har i reiser sett meg selv på toppen av en SørAmerikans pyramide i imponerende atmosfærer, omgitt av mektig makt. Der stod jeg på toppen som den aller største og modigste helt hvor jeg frivillig lot meg skjæres opp ved hjertet for så å få dette revet ut....i levende live, til ære for Gudene. Som for å bevise min offervillighet og store kjærlighet og tillit til den store ånd. Dette ble her sett på som det største et menneske kunne gjøre....der....den gang. Jeg kjenner fremdeles den enorme sorgen jeg satt igjen med etter den opplevelsen, etter at de uhyggelige smerter var borte....Hvor hjelpesløst, skrudd, groteskt og totalt missforstått det hele føltes! Hva i all verden skulle dette være godt for? En Jesus på korset er jo nesten å foretrekke
Noen timer etter at jeg la inn dette på sonen la jeg meg på sofaen her hjemme for å slappe av og flyte. Mye jobbet i meg og jeg var litt satt ut. Etter en stund kommer en Ulv og henter meg, den drar meg med, sleper meg av gårde, gjennom stua, ut i natur, skog, et lite dalføre og inn i en grotteåpning. Her sitter en vismann….strålende av rolig kjærlighet og uendelig visdom. Han ønsker ikke å kommunisere særlig med ord, kun noen få utveksles, han jobber på energinivå. Det som skjer er at han (og Ulven) healer meg på forskjellige måter og han vil sette tilbake hjertet som jeg offret. ”men jeg har jo et hjerte, er der plass til to” spør jeg han. Det kjennes nemlig ikke ut som at det er plass til noe mer (jeg har de siste 2-3 åra hatt mye smerter, press, stivhet og lignende rundt hjertesenteret). Jeg får vite at dette hjertet som jeg så lenge har lengtet etter, og så lenge nå jobbet med å finne, er det spirituelle hjertet. Jeg forstår, tar i mot og ting skjer. Jeg blir liggende lenge. De pusler med meg begge to, de legger seg hos meg og deler varm kjærlighet med meg. En lettelses glede faller på plass i meg…..ro.
Det var som om dette også fikk påvirkning for den modige (dumme? ) mannen som stod på toppen av pyramiden. Han var en virkelig stor helt, der og da, beundret av alle….jeg kjenner her jeg sitter at jeg ikke trenger å være noen helt lenger. Har slitt meg ut i helte- og offerroller her i livet. Jeg har fridd meg mer fra helterollen og jeg har fått tilbake det spirituelle hjertet. Det er jammen en god sjelebit det.
I kjølevannet av denne opplevelsen kjenner jeg at ringvirkninger begynner å skje på mange plan. Jeg har det plutselig bedre med mange ting etter "operasjonen".
TAKK til alle involverte!
UlveMor *spirituelt hjertesmiley*
