For en drøy uke siden ble jeg rammet av et stort ulykke. Og jeg mistet kraften min. Som dere vet har jeg nå fått kraften tilbake. Dette var oppskriften til:
torsdag: skrev til Ailo. Det var skriket for å gå inn i smerten
fredag: tok grepet (kommentar til Ailos innlegg finnes på forsiden)
lørdag: tok en trommereise om kvelden, trommet selv (diktet ligger på sonen)
søndag: ringte til en venn og spurte hans kone om å legge hendene på meg (hun er fisioterapeut med spesialutdanning)
mandag: satt hele kvelden foran ilden
tirsdag: gjorde en spasertur med konen min gjennom den mørke skogen (om natten)
onsdag: ba en vennine om å tromme til meg men forstod bare reisens første halvpart
torsdag: feiret sammen med 20 andre inbolc/Birgit/Lichtmess ved å danse og ved å drikke ajahuasca. Så forstod jeg hele reisen. Jeg så Sarakka danse over fjelltoppen.
fredag: skrev diktet om den andre trommereisen
Hvorfor skriver jeg dette?
For å takke. Ved å dele med dere fikk jeg kontakt med deres kraft og så med min egen kraft igjen. Takk for hjelp til dere alle, takk, takk, takk.
Mens jeg skriver dette blir jeg oppmersom på at oppskriften ligger i meg selv:
Navnet mitt har to stavelser: Ved det lange Gååå-et går tonen ned og så spretter det korte ja-et opp. Det vil si jeg går til tross for motstand som angst, sorg og smerte (motsols i symbolet) inn til sirkelens sentrum. Der blir det klart hva som skal gjøres og noe nytt tar til.
Finn oppskriften til deg selv også i deg!
Dette er symbolet til Gååå-ja:


