Sjaman.com – Forumarkiv

Det finnes krefter som kontrollerer fortiden.De liker å henge etter en,de drar en i ryggen,de er en ekstra belastning for ens fremgang. For å gå lett og uhindret bør en kvitte seg med den slags lass. Konsistensen dems er seig,som sirup eller tjære.De kan slå en i ryggen,men de er ikke farlige,mest plagsome. Henger du mye opp i fortiden ,kan du regne med at du har dem svevende bak deg.De liker blant annet å operere mens man sover.De fester sine kroker på ens kropp og sjel og slepes etter.
Det er alt jeg vet om dem så lang.De er under min etterforskning nå for tiden og de liker det ikke.

ja, det er godt å høre at noen foretar slik prisverdig forskning!  :eusa_clap:

hadde det vært i min makt, skulle jeg forordnet statsstøtte til dette, men den makten har jeg ikke

( - fortiden hindrer meg ..     )

good one, dimi!

 

Jeg vet de er der. Jeg har følt dem.
Men ikke nå lenger. Nå er de borte...kvalt og slengt til side
av min tillit til det gode...til kjærligheten og min
nyoppdagede evne til tilgivelse.
Kjærlighet og tilgivelse er mektige våpen som disse
ubehagelige krefter ikke kan stå imot.

"dimi":

De er under min etterforskning nå for tiden og de liker det ikke.

Bra Dimi, vi derimot, liker det.

ailo

Godt Dimi, håper du kommer tilbake med nye opplysninger.

Jeg har følt at det er noe der om natten, i drømmene. Feigingene.

Nå er det på tide snart å reise kjerringa, ser jeg!

Gjorde ei trommereise for å søke opp åndene fra fortiden, de som holder meg igjen. Det var Dimi som trommet. Intensjonen var å fjerne deres grep på meg i nåtiden, slik at jeg kan gi slipp på fortiden og gå videre.

Jeg gikk til utgangspunktet mitt og startet med å sende en bønn opp til Den Store Ånd om å hjelpe meg på denne reisa. Så ba jeg hjelpere og kraftdyr om hjelp, ba om at de som følte de kunne hjelpe meg skulle komme og være med.

Jeg ventet litt, så dukket en av englene mine opp. Hakk i hel fulgte flere kraftdyr. Til min overraskelse dukket det også opp et dyr jeg aldri har møtt før, det hadde hodet til en rein og kroppen til en ulv. Den var større enn både rein og ulv og jeg kunne merke en fantastisk kraft og harmoni fra dette dyret.

Så tok ferden til. Vi reiste ned. Vi gikk gjennom flere lag. Det var tunneler, flimrende landskap, forvirrende bilder. Tilslutt kom vi til foten av en vulkan. Det var hele tiden litt vanskelig å holde fokuset, jeg gled inn og ut av det. Da tror jeg at Dimi reiste seg for å tromme og tromma ble mye mer intens, lyden kom fra flere steder i rommet. Fokuset ble skikkelig skjerpet og nå kunne jeg se en åpning litt oppe i siden på vulkanen. Dit skulle vi.

Der møtte det oss flere skikkelser. Det var som de stod og ventet på oss. De var litt uklare, tåkeaktige i formen. Vi gikk helt inn i grotten og jeg kunne skimte enda flere skikkelser et stykke lenger inne. De lignet på de vi stod rett overfor, men det var noe som fikk meg til å føle at de var annerledes.

Mens jeg stod og observerte disse skikkelsene gjorde engelen meg oppmerksom på båndene. Det var flere bånd som gikk mellom meg og disse vesnene eller åndene. Han ga meg beskjed om at disse båndene skulle kuttes for det var de som bandt meg til fortiden. Mens jeg stod og lurte litt på hva jeg skulle bruke å kutte disse båndene med ble jeg oppmerksom på at jeg hadde et sverd hengende på hver side i et belte. Jeg trakk de og samtidig stod også engelen der med et gedigent sverd. Jeg ble litt forundret over at vi skulle behøve så masse slagkraft til denne jobben, men stilte ikke spørsmål, bare gjorde som jeg fikk beskjed om og begynte å kutte.

Det gikk lett. For hver gang jeg hadde kuttet alle båndene til et av vesnene, var det som om det mistet fotfestet og gled bort. Det kunne kjennes i kroppen som en slags lettelse. Kraftdyra som var med stod rundt og så på mens engelen og jeg kuttet bånd.

Etter hvert kom vi til de båndene som gikk til de skikkelsene som stod lenger inne i grotten. Da begynte det å skje ting. For hver gang jeg kuttet et bånd kom det ett eller to nye. Skikkelsene kom også nærmere. De var tre stykker. Plutselig var den ene helt oppi ansiktet mitt. Det eneste jeg kunne se var to gule øyne i smale øyesprekker. Detaljene i ansiktet var uklare, men jeg hadde følelsen av at det egentlig var like greit.

Siden den nå stod helt inntil meg var det ikke mulig å få svingt sverdene for å kappe bånd. Dessuten var det skremmende og ubehagelig å ha denne skikkelsen så nær. Kraftdyrene mine hadde også reagert nå, de stod rundt oss og glefset og bet uten at det hadde særlig virkning. Engelen stod litt bortenfor oss. Han ropte noe til meg som jeg ikke oppfattet med en gang. Nå var det som om skikkelsen foran meg hadde tatt enda bedre tak i meg. Desperat prøvde jeg å rygge unna samtidig som jeg forsøkte å høre hva engelen sa. Endelig oppfattet jeg det og uten å tenke mer over det gjorde jeg som han sa. Jeg løftet begge sverdene over hodet, svingte de ned, ett fra hver side og kappet hodet av vesenet.

Alle båndene mellom oss snodde seg og jeg kunne kjenne at den fysiske kroppen min beveget seg der jeg lå. Det var skikkelig ekkelt og det gjorde vondt flere steder i kroppen der båndene slapp taket.

Tromma var overalt nå. Dimi sang, men stemmen hans hørtes ut som om den kom oppefra og fra flere steder. Det forvirret meg litt og jeg lurte på om han hadde lært å fly.

Engelen tok fatt på flere bånd og neste skikklese trakk seg mot meg. Men denne hadde ikke samme kraft som den første. Kraftdyra hoppet fram og angrep, med reinulven i tet. De bet av bånd og jaget skikkelsen på flukt.

Nå stod det en skikkelse igjen. Jeg svingte sverdene og kappet ivei. Men denne hadde stor kraft. Jeg rakk knapt å kutte to-tre bånd før den var helt inntil meg. Igjen stirret jeg inn i smale øyesprekker. Båndene strammet seg så jeg ikke fikk puste og jeg mistet taket i sverdene. Engelen hadde kommet borttil og forsøkte å løsne på grepet. Ting skjedde så fort at det er vanskelig å huske alt. Men at jeg ropte på hjelp husker jeg. Og hjelpen kom. Kraftdyr som  kom, stigende opp fra jorda, hjelpere. En svær, rød drage dukket opp på venstre side, stakk hodet sitt helt borttil mitt og vesenet, blunket lurt og sendte en byge med ild rett i fleisen på uvesenet. Grepet begynte å løsne. Ulv og ørn hogg og bet i båndene, engelen rev de løs fra kroppen min. Der de hadde gått inn ble det store åpninger når båndene var borte. Noen hadde tatt opp sverdene mine og jeg fikk de stukket bort i hendene. Med en kraftanstrengelse løftet jeg dem og kappet hodet av denne også.

Så var jeg tilstede i den fysiske kroppen. Det var som om den var perforert. Dimi trommet over meg og plutselig var det som om himmelen over åpnet seg og en kjegle av lys dukket opp. Den spredte seg ned mot kroppen, lyset fløt inn gjennom hullene og fylte meg. Det føltes alldeles fantastisk, det var befriende og jeg ønsket det kunne fortsette for alltid.

Men nå roet trommingen seg, og jeg lå bare og kjente på fornemmelsen i kroppen. Der lyset hadde gått inn i kroppen, kjentes det veldig varmt ut, som jeg fikk healing. Det var en ting som plaget meg, midt på ryggen, rett ovenfor korsryggen, var det veldig vondt.


Dette var litt av en erfaring. Det hele minnet meg littegrann om stallokamp på slutten, og jeg hadde virkelig følelsen av å kjempe for mitt liv.

Stor takk til Dimi som trommet meg gjennom denne reisa.  Uten hjelpen fra tromma og sangen hadde jeg ikke klart denne jobben.

Fortiden nutiden å fremtiden,eksisterer i et kontinuum,eller på likt,dramatiske ting som skjedde for 38 000 år siden,er like aktuelle i åndeverden.
Så jeg har en følelse av at vi kontrolleres av fortidens kjemper og deres kamper og styrke-testing.
Er jeg helt pinocchio no??

Akkurat det jeg trenger...

Takk Dimi og Inger Lise.

Jeg fikk gysninger i kroppen. Takk for en sterk historie. Det er en tankevekker.

Takk  takk  takk  til Den Modige og hennes Hjelper. Fantastisk å få del i!

tankevekker JA,...Tusen takk!  

Jeg må komme tilbake til dette, for jeg tror at noe viktig har skjedd på denne reisen din, Inger Lise:

REINULVEN DUKKET OPP. Et nytt kraftdyr med hodet til en rein og kroppen til en ulv.
Du sier at dyret utstrålte en fantastisk kraft og harmoni, og det spilte visst en nøkkelrolle i møtet med motstanderne fra fortiden.

Jeg føler at dette er en skikkelse med stort forsoningspotensiale.

Et vesen som bærer i seg en balanse av byttedyret og rovdyret.

Et vesen som legemliggjør en ny mytologi, der den evige runddansen og jagten etter
fortidens spøkelser kan løftes opp på et høyere nivå.

Mange har kanskje behov for dette dyret. Jeg trenger det.
Jeg har ventet på det. I det siste tenkte jeg ofte på en ulv i fåreklær: et dyr som ser ut som et byttedyr uten å være det.

Det føles som vesentlig at det var en reise trommet av dimi som frembragte reinulven.
En kollektiv thinktank som var blitt gjort enda mer tilgjengelig pga. forarbeidet han har gjort med de som kontrollerer fortiden?

Gratulerer, dere to kjære sonemedlemmer, og hertelig, hjertelig takk.

Sonja

Ojj.... Det må ha vært en fantastisk befriende opplevelse!

Samtidig kan dette være en utrolig flott "oppskrift".... som en ledende meditasjon
om hvordan bli kvitt unødvendige bånd fra fortiden... som ikke gynner en.... 

Takk for påminnelsen!

Takk for alle gode tilbakemeldinger 

Jeg har lyst til å dele hele historien som ligger forut for denne trommereisa med dere. I lengre tid har jeg slitt med mange problemer. Ett av de er at jeg føler at jeg ikke kommer videre, at jeg sitter fast eller rett og slett er handlingslammet. Det er flere årsaker til dette, uten at jeg vil gå i detaljer på det. Dimi ba meg følge med ham ut i skogen til en kraftplass han har der. Der ba han meg om å be om å bli vist hva det er som holder meg igjen, hva som hindrer min utvikling. Så trommet han for meg.

Meste av denne reisa husker jeg ikke, men jeg husker slutten. Det som kom opp var for meg, der og da, et mysterium. Det var noen som snakket til meg. Det var stemmen til en mann og det meste husker jeg heller ikke, men ett ord festet seg, et navn, og da jeg kom tilbake visste jeg at dette navnet er nicket til en person på sjamansonen.

Jeg kunne ikke for mitt liv forstå sammenhengen mellom denne personen og intensjonen med reisa. Jeg kunne huske at jeg hadde hatt en del kommunikasjon med henne på PM for noen måneder siden, og gikk i mine meldinger der og lette, men fant ingen forklaring. Så lette Dimi gjennom innleggene hennes og fant at hun hadde skrevet om en drøm jeg hadde tydet. Der lå svaret, i min tyding til henne lå også en melding til meg selv! Jeg følte på en måte at svaret mitt til henne den gang ble til et svar til meg nå.

Dimi hadde kjent en energi, en tilstedeværelse, mens vi var ute i skogen, men  forstod ikke hva det var der og da. De var ca ti meter unna og ble holdt på avstand av energien på kraftstedet og av tromminga. Så hadde han en drøm samme natt der han lærte om de som kontrollerer fortiden. Sett i sammenheng med det jeg hadde lest i mitt eget svar til denne personen på sonen, visste jeg at vi her var på sporet av noe.

Jeg følte at det var viktig at jeg tok en trommereise på dette, for å finne ut mer. Siden jeg hadde problemer med å finne den rette intensjonen selv, hjalp Dimi meg også med det. Intensjonen ble å reise for å finne disse ånder eller vesener og stoppe dem.

Det som er viktig i denne prossessen er hvordan man kommer seg videre. For det første gikk jeg ut i naturen og ba om hjelp. Vi er alle en del av en helhet, og hvis vi går og ber om hjelp til noe vil vi alltid få denne hjelpen.

Dessuten er dette et resultat av et samarbeid. Er du alene har du ikke så mange synsvinkler som når man er flere. Som Masha sier blir det som en kollektiv thinktank, der man kan få øye på flere detaljer enn om man jobber alene.


Det nye kraftdyret mitt er spennende. Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med det, og jeg synes det er like interessant som deg, Masha, at det er en blanding mellom byttedyr og jeger. Og her i Norge hører jo disse to absolutt sammen. Jeg har i mange år hatt både rein og ulv som kraftdyr. Denne plutselige "fusjonen" må jo ha en eller annen betydning som det skal bli artig å utforske  Det som også er interessant er at reindelen er hvit mens ulvedelen er svart. Yin og yang, kanskje?

Inger Lise

Dere trommer, jobber, deler og baner vei! 

Og sprer inspirasjon     

 

For en underlig historie....
Og bra dere fikk sett beistet i øyene,hva det nå enn var.
Det høres ut som dere samarbeider godt allerede, Dimi og Inger Lise.

Tusen takk dere. Bra å vite om. Aktuelt for meg nå. Jeg har jobbet med meg selv en stund og med noe negativt fra fortiden. Alt er litt forvirrende. Noen andre vekket nok opp noe gammelt i meg som jeg måtte jobbe med. Men jeg føler også at det varer ved litt lengre enn nødvendig, og det er kanskje fordi jeg ikke helt har forløst den opprinnelige årsaken til det hele. Men ofte, og spesielt igår kveld etter at jeg hadde lagt meg, er det som om det er noe sirupaktig rundt meg. Blandet med energien som kom fra denne konflikten som om jeg blir forhindret og pirket på. Men kanskje dere tenker noe annet om det? Det kan kanskje bare være energiene fra tidligere hendelser?
Men kanskje er det heller ikke så viktig.
Jeg har ihvertfall tenkt at det jeg må gjøre er å frigjøre meg selv innenfra, og at eventuelle plageånder rundt meg bare har makt om jeg fortsetter å gå rundt å bite meg selv i halen.

Jeg har lyst til å "oppdatere" dere litt om hva jeg har erfart etter disse hendelsene. For det virker  Jeg føler sterkere og sterkere at jeg "beveger" meg på en annen måte nå enn før dette skjedde. Jeg klarer å ta tak i ting på en bedre måte, jeg forholder meg til verden rundt på en bedre og mer positiv måte og ikke minst...det er masse nytt som har kommet inn i ettertid. Ny kunnskap, nye innsikter.

Alt skjer selvfølgelig ikke så fort, men endringene har etterhvert blitt merkbare. Fortidens mørke, tunge, seige ankre har ikke det hemmende, og til tider lammende, taket lenger.

I FEEL FREE 

Det er jo svært gode nyheter, Inger Lise.

Feel free to talk more about it - eller la være!

Jeg har reinulven i tankene av og til.

Kom over denne tråden først nå.
Dette var bare helt fantastisk å lese
Godt at du og dine gode hjelpere tok knekken på beistene
slik at du kan komme videre 

Jeg hade heller ikke lest om din reise tidligere, Inger Lise.
Fantastiskt å lese!

Sterkt, Inger Lise, sterkt!

Beskrivelsen din av reisen for å kutte båndene var så sterk at jeg kjente det i min egen kropp.
Et meget godt stykke arbeid!
Til dere begge.

Det at du tar med det som ledet opp til den, og hvordan seieren over fortidens bånd manifesterer seg i livet ditt syns jeg er meget givende. Du vever trådene sammen, inn i den sammenhengen det handler om, livet, det daglige livet.

Takk til deg for at du gir oss innblikk og innsikt!

Gro

Takk for tilbakemeldinger. 

Takk førr at du sprer inspirasjon med deres deling 

Denne tråden har jeg oversett, jeg har muligens vært innom en snartur uten at jeg har festet meg til det som stod her.  Jeg har ikke lest innlegget ditt Inger Lise før nå. Jeg fikk frysninger, jeg fikk håp og jeg ble kjempeglad på dine vegne 
Det at du fortalte om dette, gir meg håp om at det går ann å kutte båndet til fortiden. Jeg vet ikke på hvilken måte jeg skal kunne gjøre det samme.
Uansett takk for at du deler.