Trommesirkelen i Trondheim skulle bli stedet hvor alt skulle begynne for alvor. Jeg er student som pr. idag bor i Kongsberg, men studerer i Drammen. Jeg dro nordover for å overvære alternativmessen der. mandagen etter hadde en venninne bedt meg og 2 andre venner med på trommesirkel. Det var første gang og jeg møtte opp med svært få forventninger. jeg som ikke klarer å konsentrere meg til en cd-plate ment for meditasjon engang!
Først så kan det nevnes at jeg har et sterkt sterkt ønske om å utvikle meg til en volve. Volvene er på en måte en medisinkvinne, som har "overnaturlige" evner, var veldig høyt respektert i samfunnet, men ingen heks. Menn som drev volving ble sett på som homofile. (mer om det her: http://www.arild-hauge.com/volve.htm )
Volving har røtter i sjamanisme - og siden det er få, heller ingen som driver med volving idag, er sjamanismen det nærmeste jeg kommer.
===
Jeg tenker at jeg aldri kommer til å falle til ro, det er for mange lyder rundt meg. Andre i sirkelen gråter, lager merkelige lyder, og alle befinner seg i sin egen verden, bortsett fra lille meg. Men så skjer alt plutselig veldig fort. Jeg faller til ro, og jeg befinner meg i en tilstand som ikke kan beskrives. Jeg bare... er? Alle sansene er klare, jeg ser og lukter som om jeg skulle vært der. Jeg befinner meg på en øy. jeg registrerer at tiden er "nå". Det er ikke noe som sker for lenge siden eller frem i tid, det er nå. Midt på denne øya (som har gress over alt) er det en sirkel i grus. Ut ifra denne går det tre veier, som er like lange, med lik distanse fra hverandre. På to av de står det en stor menneskeskare kledd i sort, kvinner og menn, alle skallet. På den tredje veien står en volve med noen dyr. En stor ulv, en mindre, og en bjørn. Det svever også en ørn i luften over henne. Hun har langt hvitt hår som rekker til midjen, og det henger løst. Hun har på seg en gråblå kjole som ikke har noen dekorasjon eller form. I hånden bærer hun en stav som er så fantastisk utskåret at det er en fryd for øyet.
Mellom disse to veiene hvor alle menneskene står, kommer jeg gående mot sirkelen og volven. Jeg har på meg en dyp ultramarineblå kjole, som egentlig ser helt flott ut! (kjolen jah). Jeg går bort til volven. Hun tar imot meg, og vi hilser hverandre. Jeg går ned på kne foran henne, men hun ber meg stå opp. Hun gjør noen bevegelser foran ansiktet mitt. Jeg kjenner at jeg er helt oppslukt av alt som skjer rundt meg. Kjenner det i hver pore. Jeg husker nå i ettertid ikke så mye av det som skjedde, men jeg forstod at dette var en innvielse. Prøvetiden er over. Jeg har vist dem at jeg stoler "de", meg selv og min intuisjon. Jeg er en av dem. Det er på tide at jeg drar. Jeg passerer volven, og bak meg følger ulver, den lille bjørnungen og ørnen over oss. (Ulven har jeg forestten hatt med meg siden jeg var 12... - er 22 idag...)
===
I senere tid har mye skjedd i farvann av denne hendelsen. Jeg hadde en FANTASTISK reise tilbake til dette stedet 23.05.05 - meditasjonen handlet om transformasjon. Volven er min veileder til å bli den volven jeg selv ønsker å bli.
Du kan lese mer om det i journalen min (blog):
http://www.aquilier.saudanett.org/journ ... urnal=2043
Tromming vil jeg si er en veldig veldig flott måte å reise på, og jeg hadde aldri trodd at jeg selv skulle få oppleve det. Er veldig takknemlig...
Er det noen av dere som leser dette som vet noe om volvene/ om det å være volve? Hvordan kan jeg tilpasse det å være en aktiv volve i nåtiden? Eller er det egentlig sjaman jeg skal bli? Hmmm....
"Ahrlyn":
Er det noen av dere som leser dette som vet noe om volvene/ om det å være volve? Hvordan kan jeg tilpasse det å være en aktiv volve i nåtiden?
Jag vet inte om du känner till henne, men vis du söker en völva kan du söka upp Anette Høst på www.shamanism.dk.
Mvh,
Thomas
. 