dannes det en sky.
En sky som lever og endrer form
hele tiden...og den er blå og rosa.
Overalt stikker det ut
ledninge-ender, som det gnistrer
og spraker av.
Hva i all verden skal jeg med
denne tilsynelatende
"overspente" skyen?
Ikke vet jeg
og jeg stapper den i en skuff.
Eller, karnsje jeg har bruk for den
likevel...
Drar ut skuffen igjen.
En slange
av skinnende sølv
danser og bukter seg
opp fra skuffen.
I smektende eleganse
slynger den seg
gjennom rom og tid
mens den sender ut stråler
av ren energi.
Strålene treffer meg
med voldsom kraft
og jeg kjenner
slangens
glidende bevegelser
inne i meg.
Den fyller meg
og jeg blir slangen.
Energien løfter meg
mot en blå og rosa sky,
som innhyller meg
med kjærlighetens kraft.
Jeg er tilbake
og luften rundt meg
er nærmest elektrisk.
Kjenner små
vinder som varsomt
stryker min
bare hud.
Ahh, for en påfylling...
