Akkurat for en uke siden fikk jeg med e-post en innbydelse: „jeg vet det er litt kort tid før hendelsen men jeg inviterer dere til neste lørdag. Det skal være en kompensasjon for at jeg tiet i ett år.“
Ikke hvor, ikke hva, ikke hvem ellers.
Kvinnen jeg fikk innbydelsen fra hadde jeg møtt bare en gang før: hun var en av deltagere på ajahuascaseminaret siste sommer og da var hun gravid. Jeg visste også at mannen hennes hadde noen opplæring i indianske tradisjoner.
Jeg takket ja om jeg kunne komme sammen med konen min og spurte om jeg kunne ta med noe. „Ta med en salat eller en dessert og jeg gleder meg å se din kone. Veibeskrivelsen er med.“
Det var ikke langt å dra dit og vi fant stedet. Vi møttes i en låve. Det lå en halv meter snø på bakken og i låven var det kaldt. Det satt noen mennesker på benkene. På bordene var det salat, ost, brød og kalde drikkevarer. Det lå en merkbar spenning over låven mens alle snakket bare hverdagslig tull.
Klokken fem begynte vi å bære ned ved til et sted der de hadde fjernet snøen fra engen. Det ble en kjempestor haug. Så fikk vi tid til en liten tur i naturen for å avklare intensjonen vår. Siden viet vi veden med røykelse og olje. Hver av oss fikk et stearinlys og så tente vi bålet klokken seks om kvelden.
Vi sto i sirkel rundt bålet. Det var en voldsom varme. Etter at vi var stekt nok gikk vi opp til låven. Hver fikk to bambusstaver. To og to gjorde vi sammen en fekteøvelse for å skjerpe konsentrasjonen og for å skjære bort det som ikke lenger var nødvendig. Vi skiftet partnere slik at hver kunne fekte med alle andre deltagere.
Vi gikk ned til bålet som imidlertidig nesten var brent ned. Hver av oss fikk rake i glørne for å få kontakt meg kraften på nært hold. Vi sto barbeint rundt bålet: veien var åpen for å gå over glørne.
Jeg var den første som ville frem. Glødteppet var som en stjernehimmel på bakken og varmen som strømmet mot meg var skremmende. Jeg hadde min personlig visjon om frihet og vennskap foran øynene og gikk rett fram mot min visjon. Så snudde jeg meg og takket ilden for den rensende og forvandlende kraft jeg hadde kjent gjennome fotsålene.
Etter at noen andre hadde gått over glørne startet jeg til neste omgang. Med blikket ned tok jeg kontakt med ilden og ville vite hva dens egenskaper var.
Til den tredje omgangen startet jeg sammen med konen min og vi gikk hånd i hånd over glødteppet.
Etter ritualet satt vi alle in en trang stue, spiste, drakk og lo.
Jeg hadde alltid hatt et emosjonalt og symbolsk forhold til ilden. Nå har jeg fått et intenst kroppslig forhaltd i tillegg. Det kjennes godt i kroppen å ha et slikt forhold!
Gåååja
. en tanke slo meg var dere i en form for trance ? det er greit å hvite før jeg går i vei. 
når man har ventet så lenge er det lett å bli impulsiv .bast
