Det er stillhet for å tenke denne dagen. Det eneste som høres er rimet som knaser under føttene og tromma som dasker mot låret, der jeg tidlig en morgen går innover i marka.
En gammel redsel har returnert til meg. Voldsbølgen som har herjet i nabolaget mitt den siste tiden, har resultert i en snikende uttrygghet. En periode av livet mitt var preget av vold, og det krevdes mye av meg for å hanskes med det. Å ha denne uttryggheten tett innpå livet, er definitivt ikke velkommen tilbake.
Jeg vil tromme meg inn i trygghet og til mot igjen.
Jeg stopper ved et vann, står på en liten høyde, der jeg kan se vidt rundt meg. Kjenner redselen for hva som kan lure i buskene ... og påkaller straks kraftdyr og hjelpere fra alle himmelretninger, fra himmel og jord, hekser, troll og gode ånder - for denne hemmende redselen gidder jeg ikke!!
Trommen bæres utover vannet, og kastes tilbake til meg. Snart går trommen av seg selv, og jeg kan slappe av i kroppen og sinnet. Lyden svinger mellom høye furuer med en slik kraft som ville ha skremt vannet av potensielle voldtekstforbrytere.
Kroppen min står støtt på høyden, hånden min trommer, men sinnet starter en reise.
Jeg kan se livet mitt som en tidslinje. Hvor den startet, hvor jeg er nå, og hvordan den fortsetter inn i et tåkelandskap. Jeg kjenner at jeg svever over linjen, lenger og lenger bort. Til jeg ser den som en lysende strek langt i det fjerne.
Jeg kjenner noe som kveiler seg rundt midjen og skjønner at jeg har hoggormen fra vest med meg på reisen. Jeg får to beskjeder med på reisen: Healing og død ... Jeg svever i frihet og det kjennes som jeg vokser.
Plutselig skyter jeg i voldsom fart nedover, mot tidslinjen, rett inn i tidsperioden i livet mitt som var preget av vold. Jeg er, jeg står, jeg tåler, munnen min smaker jern, ansiktet er vått. Det var da, nå er nå. Det gjelder ikke meg lenger. Jeg har fått den erfaringen jeg skulle ha. Jeg er så takknemelig! Det gjelder ikke meg lenger! Jeg reparerer hullet i tidslinjen min, og skyter som en supermann tilbake i nåtid. Jiiihaa!
For en inspirasjon
Kjenner kraften fra deg, Liljee
Takk
