Sjaman.com – Forumarkiv

Sterke hender som ville vondt.
Ble dyttet mot husveggen, mens lange knivblader ble kjørt igjennom kroppen.

Blodet begynte å strømme. En pinsel så sterk.
Men følelsen av sviket var sterkere.

En Iguana tittet ned fra taket.  Fant trøst i øynene til Iguanan.
Den var der, mens livet ebbet ut.

Tre unge kvinner med hvite kjoler av blonder kom rundt hushjørnet.
De bar på hvert sitt hvite stearinlys.
De samlet seg rundt meg, der jeg lå på bakken.  Meg i en mannskropp, like gammel som jeg er nå.

Så stod jeg på utsiden og betraktet det hele.
Med ett så jeg noen røre på seg i skogkanten.  Buskene beveget seg avslørende.

Som en panter dro jeg som et lyn gjennom skogen. Rett på den ynkelige mannen som hadde gjort dette. 
Han fektet mot den sorte panteren med en kniv.
Snerrende hoppet panteren frem og bet seg fast i håndleddet.
Fikk vristet kniven fra mannen, slik at kniven falt på bakken.

Jeg sendte lys og tilgivelse inn i dette bildet.
Mannen med kniven satte seg på en stein, med hodet i hendene.
Ei av de unge kvinnene stod med ett der med en rosebukett i favnen sin.
Mannen begravde kniven i jorden. Rosebuketten ble lagt over stedet.

Vi stod rundt den lille haugen, med fred i sinnet.

Åh det vaer en annerledes erfaring.
Er dette en trommereise?
Meget interessant!

Kraft i deg som panter! 

Iguana - er det ögle?

Flott reise, Fønix 
Det virker som du tok ett skikkelig oppgjør med noen negative mønstre der.
Inspirerer meg til å gå og gjøre det samme 
Takk for at du deler 

Ja, det var en trommereise Lie. Av og til forundres jeg over det som kan dukke opp.
Jeg tror Iguana er et reptildyr. Jeg søkte på nettet etter denne reisen, for å se om jeg kunne få litt info om Inguiana. Jeg har svært lite peiling på reptildyr. Jeg har ikke noe forhold til Inguiana, men under reisen dukket den bare opp og fungerte som en trøst.

Har litt om den grønne iguanen. Ja, det er en øgle. Den grønne er en av de største og lever i Sør- og Mellom-Amerika. Den sitter ofte helt åpent på greiner som henger utover en elv, mens den nikker med det sterkt fargede hodet. De er 1,6-2 m. lange og veier opptil 4kg. Legger 25-60 egg samtidig en gang i året som klekkes etter 90 dager.
Lever som regel alene, men kan også forekomme i grupper.

Jeg så den på en reise selv en gang, hengende på en grein, og på den samme reisen så jeg et kinesisk tempel. Begge symbolene kan stå for det å være alene og gå inn i seg selv, noe jeg gjorde mye på den tiden.

Spiser blad, bær, frukter og annen planteføde. Unge iguaner eter også forskjellige smådyr. Den finnes i sumper, på strender og i savanneområder, men først og fremst inne i tropiske regnskoger.
Flink til å klatre i trær og å hoppe fra grein til grein. Mye av føden ligger øverst i trekronen 30 meter over bakken. Av og til leter den også på bakken etter mat.
Oppholder seg gjerne nær vann, men trekker seg ofte tilbake til skogen der den tilbringer mye tid i sola på greiner høyt over bakken.
Blir den skremt, lar den seg falle ned på bakken fra høyder på opptil 6 meter. Vel nede på bakken piler den raskt i skjul. Under vann, er den godt beskyttet, og den kaster seg ofte ned vannet rett fra trærne. Den kan være under vann i flere minutter og er en god svømmer.
Halen kan bli tre ganger så stor som hele kroppen, og føler den seg truet, reiser den piggene på ryggen. Hvis den føler at den ikke kan slippe unna, kan den angripe fienden med de skarpe tennene og klørne. Den slår også rundt seg med den lange, muskuløse halen.
En voksen iguan har få naturlige fiender bortsett fra store kattedyr, krokodiller og kanskje boaslanger. En ung derimot, kan bli drept av rovfugler og andre øgler.

Den grønne iguanen vokser hele livet, men kan gå ned mye i vekt i perioder med lite mat. I slike tilfeller lever den ved å tære på kroppsfettet. Hunnen bruker de samme fettreservene når hun graver huller eggene skal legges. På denne tiden eter hun ikke og hun er tydelig avmagret når hun har lagt eggene.
Hun legger eggene i en tunnel hun har gravd ut i bakken. Den er minst 30 cm lang og holder en konstant temperatur.
Hun graver ut et rom innerst i tunnelen hvor hun legger eggene, og fyller igjen hullet med løs jord og pakker den sammen på overflaten med snuten. Så skraper hun opp bakken på overflaten for å gjemme åpningen. På en del spesielt bra steder kan flere hunniguaner legge egg sammen. Da samles de fra de omkringliggende skoger for å legge egg.

Husker du, du gjør det sikkert, at en kniv dukket opp i tidligere syn som du har beskrevet her inne? Finner du en forbindelse der?

Iguanaen fikk meg til å tenke på den urgamle delen av den menneskelige hjernen som ofte kalles "the reptilian brain". Det er brain stem og cerebellum vi deler med reptiliene og dette område kontrollerer autonome funksjoner hinsides bevissthet: sånn som pusting, hjerteslag, fordøyelse, utvidelse av pupillene osv.

Da kan det tenkes at iguanaen var en fundamental vital kraft i deg som fanget deg opp og forvisset deg om livets fortsettelse. Kun den bevisste delen var tilsynelatende død...

Sitat fra C. G. Jung om reptil og drage-arketypen:

"Once we were quite certainly cold-blooded animals, and we have a trace of it in our anatomy, in the structure of the nervous system. The saurian is still functioning in us, and only needs to take away enough brain to bring it into daylight. LET A MAN BE VERY WOUNDED IN THE BRAIN, OR HAVE A DISEASE THAT DISTROYS IT,and he becomes a vegetative and utterly cold-blooded thing, exactly like A LIAZRD, or a crocodile or a tortoise."

Jung, Dream Analysis: Notes of the Seminar Given in 1928-1930, Princeton

Det er nå et emne som har fascinert meg en stund...

Denne reisen gir meg følelsen av en konfrontasjon med den autoritære, maskuline kraft.
Det virker for meg som det skjer et oppgjør som bærer med seg elementer av svik og lidelse,
i forbindelse med møter med det maskuline.
Kanskje du i det virkelige liv har slitt  med å motsi autoriteter,
samtidig som du har måttet kjempe mange av livets viktige kamper alene.

Panterens medisin sier at det er på tide å bruke dine fysiske, mentale, klarsynte og spirituelle muskler.
Og at tidligere opplevelser vil dukke opp igjen og må bearbeides.

At panteren beseiret mannen og kun tok fra ham våpenet, uten å drepe ham,
kan være en beskjed til deg om å ta frem din maskuline kraft,
også i møte med autoriteter.

Den unge kvinnen som legger ned blomstene, ber deg om å tilgi hendelser i fortiden og å bruke
din feminine kraft på en ny og mer fruktbar måte.

Kanskje denne reisen er en påminnelse om å forbedre balansen mellom det maskuline og det feminine?

Iguanen vet jeg ikke så mye om, men ser at Kristin og Masha er kommet med utfyllende beskrivelser av den mens jeg skriver dette.

Vet ikke hvorvidt du finner noe fornuftig i mitt forsøk på å tolke din reise. 

Takk for at du deler forresten Fønix. Det er intressant for meg med sammenhengen mellom kraftdyr og det du skriver, Lilyane, da jeg har møtt de samme kraftdyrene selv, og har jobbet med akkurat de tingene.
Panteren viste seg for meg i fjor, og etter det kom mye sinne opp. Nå når sinnet har lagt seg, og jeg føler meg sterkere og mer balansert, kom panteren til meg med en rosa blomst   

Bra Fighta Fønix,slikt liker vi.

lilyane, jeg er absolutt med på dine tanker om denne reisen. Du har absolutt rett når du sier at dette er en konfrontasjon med den autoritære maskuline kraft.   Da passer denne reisen godt nå som jeg holder på å røske opp i tidligere tiders minner.

Masha jeg hm husker ikke helt i hvilken forbindelse kniven har dukket opp tidligere, du har nok bedre hukommelse enn meg 

Kristin  Nå lærte jeg masse om Inguianaen. Spennende. Takk for info 

Så flott Fønix, at du har så god hjelp med deg på veien til å rydde opp i fortidens grums.

Du er tøff som har kastet deg inn i kampen med fortidens spøkelser.
Jeg tror du er et godt stykke på vei, med tanke på at du bruker lys og tilgivelse for å heale
din fortid.
Evnen til tilgivelse innehar enorm healende kraft, men det er jo lettere sagt enn gjort.
Å tilgi seg selv kan ofte, så rart det enn høres, være det vanskeligste.


Ønsker deg all mulig lykke til i "opprenskinga",Fønix 

-Og Kristin, så flott å høre om dine erfaringer med panteren. 

Takk for det lilyane 

Bare hyggelig, selv takk 

I see an ego struggling along the path of individuation. It has no problem challenging and manages to transcend the laws and norms of the collective but has its resolve weakened by feelings of loyalty and guilt. It doesn't seem to be able to achieve escape velocity from the gravitational pull of the unconscious which, with all the love of a mother, fetches her child, castrates it and holds it safe in the darkness and peace of her womb.

Villbjørn Ulvberg

Tusen takk for ditt svar Villbjørn.