Sjaman.com – Forumarkiv

Etter å ha lest mange beretninger, snakket med mennesker som har ”vært over” for så å returnere hit igjen, mottatt kanaliseringer fra nære slektninger som er ”gått over” og hatt jevnlig kontakt med entiteter (ikkefysiske vesener) har jeg dannet meg mitt bilde av hva som skjer. (min sannhet)

Men det er viktig å understreke at det ikke finnes noe absolutt svar – noen Absolutt Sannhet, fordi ”døden” kan oppleves forskjellig – akkurat som Livet oppfattes forskjellig.

Min versjon er denne:
Energien vår (sjel - ånd) dras ut fra den fysiske kroppen sammen med den eteriske kroppen (energikroppen). Samtidig åpnes ”slørene” vi har innebygd, slik at vi ser utover vår 3D-dimmensjon. Dette kan fortone seg som en reise mot lyset – gjerne gjennom en tunnel.
(Da ser vi ofte kjente – fra dette livet og andre fra ”den andre” siden – som står og venter på oss og ønsker å hjelpe oss)
Vi går da over i en annen dimensjon – den 4. hvis du vil – som er såkalt ”jordbunden”. Dvs. at den er veldig lik vår fysiske verden – det eneste vi ikke har med oss er vår fysiske kropp.

Vi har altså med oss tanker og sinn – alt som ikke er fysisk.
Av mange kan det oppleves som forvirrende å komme til denne første ”transitthallen”.
Jeg bruker den metaforen fordi det her er noen som vet hvor de er og hva de skal
(de har med guider), og andre som virrer litt rundt fordi de ikke har klart å se – eller helst nektet å akseptere de som er der for å hjelpe (Noen av disse er heller ikke klar over at de er såkalt ”død”).

I denne dimensjonen kan vi se inn i 3D som vi nettopp har forlatt, og vi kan da se og oppsøke for eksempel våre etterlatte. Fellesnevneren for alle jeg har vært i kontakt med er at de som er gått over ber oss som er igjen om ikke å sørge. De sier at de har fått fred – de har det godt.
(Dette er veldig vanlig. Jeg har selv hatt gleden av å ”få besøk” av en nær slektning bare noen timer etter overgangen.)

Der blir vi en stund til vi er blitt ”vasket” for en del av våre ennå jordbundne energier, slik som ideer, tanker, følelser og lignende. Det heter seg at de fleste må ha litt tid før de blir tatt med videre til andre dimensjoner – til dimensjoner som ikke er såkalt ”jordbunden”. Grunnen er at vi må avvenne oss fra tanken på at vi er ”et menneske” – og akseptere en annen verden enn den vi forlot.

Dette er – i svært begrensede ordelag – ”døden” slik jeg har valgt å tolke den.
(Men vi har alle våre ulike sannheter – heldigvis)

I min verden er altså ikke døden en dør som lukker seg - men en dør som åpner seg.

vi bil 21 gram lettere

er det en film?  sjela veier 21gr?

"oakmann2":

vi bil 21 gram lettere

Hørt den teorien, men nja... skeptisk 

"carmen":


Dette er veldig vanlig. Jeg har selv hatt gleden av å ”få besøk” av en nær slektning bare noen timer etter overgangen.

I min verden er altså ikke døden en dør som lukker seg - men en dør som åpner seg.

Takk for dine tanker omkring dette.

Kiler litt i magen det der?

Om man dør, og det er det jo en rimelig sjangs for at man må gjør, før eller senere..., når man dør, blir man levende. Dette er Dødsriket, Helvete, Hel, skygger i forhold til det riket før og etter.... " Oppstandelse fra det Døde"?, og Dommedag i ett..?  Tjo-Hei! 

I mellomtiden er det jo endel å gjøre her nede....:lol:

Dødens mysterier – løser de seg enkelt ved først å definere Livet?

De fleste enes om at døden representerer en slutt på noe – på livet slik vi kjenner det. Men er døden en varig slutt? Eller er den en videreføring av noe – og av hva da? Eller er den ikke en slutt i det hele tatt – bare en forandring, en liten endring i noe vi ikke har fått med oss?
Her kan vi gruble til det sier PANG i hodene våre. Igjen og igjen – i en evig sirkel.

I og med at døden ligger foran oss så mangler vi referansepunkter. Vi har helt enkelt ikke noe å forholde oss til – bare tredjepartshistorier, antagelser og spekulasjon. For det viktigste av alt mangler: Egen erfaring. (så vidt vi vet – eller husker)

Så – hva om vi for et øyeblikk forflytter problemet vekk fra døden – og over til selve Livet? For er ikke livet og døden egentlig to sider av samme sak? Som lys og mørke, opp og ned, godt og vondt osv. Det ene er avhengig av det andre for å kunne eksistere.
(Ahhhh - du vidunderlig kloke Einstein!)

Altså: Uten Livet kan ikke døden eksistere – og omvendt. Disse to hører sammen. Hvis vi da finner ut hva Livet ER, hva vi mennesker ER – så vil antakelig spørsmålet om døden løse seg av seg selv – som den naturlige følgen av definisjonen på Livet.
Da forflytter vi usikkerheten vekk fra døden og over på selve Mennesket og Livet. Og her kan vi utrette mer, for har vi egne erfaringer å støtte oss til. Massevis av erfaringer - både egne og andres.

Så – hva ER vi da?
Jeg fant for egen del bare 3 muligheter å velge mellom:

1 - At vi er rene fysiske vesener som har utviklet oss, og som nå har lært oss å tenke.
2 - At vi er rene ikkefysiske vesener som tror – eller ”leker”– at vi er et fysisk vesen.
3 - At vi er en blanding av et fysisk og ikkefysisk vesen.

Alle tre alternativene avmystifiserer døden – hver på sin måte. Men definisjonen av døden avhenger av hvilket alternativ vi velger.

Velger vi nr. 1 så blir døden enkel å definere. Hvorfor? Fordi vi plutselig får referanser fra andre. Fordi ”at når vi dør blir vi jo til jord etter hvert” – som tost så treffende sier det. Dette VET vi faktisk – vi kan observere det ved å studere andre som har gått veien før oss.

Velger vi alternativ 2 så blir døden slettes ikke noe mystisk og vanskelig. Da er livet en ”lek” som vi slutter med når vi har gått lei. Eller en drøm vi våkner fra når vi har ”sovet” lenge nok. Da er hele livet som menneske - slik vi kjenner det – en illusjon. Noe vi ”leker” – et slags tivoli om du vil – som vi drar ”hjem” fra når vi har kjørt nok berg og dal bane.



Alternativ 3 kan virke litt kinkigere.
Hvis vi er en blanding av fysisk og ikkefysisk eksistens så vet vi nå hva som skjer med den fysiske delen. Den tar slutt helt enkelt – i sin nåværende form – og blir til jord.
Men hva med den ikkefysiske delen? - ”Dør” den også da? Hmmm…..
Men her ligger vel ingen automatikk? Selv om de to delene av oss – fysisk og ikkefysisk – kan henge mye sammen i vår opplevelse av Mennesket, så er den ikkefysiske delen helt enkelt - ikkefysisk! Eller i en renere energiform om du vil.

Og som vi vet – energi opphører ikke – den endrer bare form.

Ooops - her fikk vi muligens et problem med den fysiske kroppen også? Men – nei – tost har løst den biten også ved utsagnet sitt ” og da er vi jo med å gir nytt liv til andre livsformer”. Heeeyyyy! Energien i den fysiske kroppen endrer form til noe annet. Men vi har sluttet å være et Fysisk Menneske - slik vi definerer det.

Så – den ikkefysiske delen av oss fortsetter å eksistere – i evig tid, i følge fysikerne våre – i en renere energiform.
Men HVILKEN energiform? Hmm…

Spiller det noen rolle – egentlig? Hvis vi ER noe ikkefysisk så fortsetter vi jo å VÆRE noe ikkefysisk – altså det samme – også etter at den fysiske delen av oss forvitrer og gir liv til noe annet? Vi fortsetter med andre ord som før – som det vi ER – og alltid har VÆRT.

Men … da representerer jo ikke døden for den fysiske delen av oss noen endring for den ikkefysiske delen i det hele tatt?
”Deilig å bli kvitt klærne” - sier kanskje det ikkefysiske OSS, og fortsetter å leve. Kanskje sier det; ”Deilig å bli friiiii”… ”Dette er Livet!” … og stuper uti og tar et nakenbad.


Men nå fikk jeg et problem. Et seriøst problem!
Er ikke da alternativ 2 og 3 egentlig det samme????....
Joo. … jo det er det! Det er det samme uttrykt på to ulike måter.

(Eller ramla jeg av her nå?) – (Burde kanskje heller ta meg en øl nå.? ) - (Nei – jeg føler at jeg er straks ferdig med resonnementet)

Ja, ja – da ble det hele litt enklere da. Vi har bare TO valg i vår definisjon av livet - og dermed døden.

1 – Et rent fysisk vesen - som dør og forvitrer og gir næring til annet liv.
Da blir det bare ”mørkt” når vi dør. Punktum slutt! – dett var dett!

2 – Et rent ikkefysisk vesen - Som leker seg med opplevelser – lever flere liv som ”et menneske” – har VIP kort på Tivoliet – og, jada, jada, jada – kan kjøre motorsykkel inn i solnedgangen!

Ahhhh – jeg vet hva jeg velger!
Alternativ to og en øl!

Jeg vet ikke helt hva som venter oss, men vet at det er noe mer enn bare "svart" og dett var dett.
Jeg hadde en operasjon på et sykehus for noen år siden. Desverre var jeg i en sånn forfatning at jeg ikke tålte narkosen. De jobbet inntenst med meg i over to timer, for å bringe meg tilbake til livet. Den opplevelsen jeg da hadde, mens jeg "var borte", er iallefall bevis nok for meg at det finnes noe mer etter døden (overgangen).
Jeg ønsker ikke å gå nærmere inn på det jeg så og opplevde, for det var på en måte min opplevelse og det var så sterkt at jeg ennå ikke er klar for å vidreformidle det.
Selve følelsen med denne sterke opplevelsen er at når vi går over, gjør vi det ut ifra våre egne forventninger. Vi lager oss et bilde av hvordan det er, og det er på en måte vår egen sannhet (som så mye annet her i livet), og slik opplever vi det.
Det vil si at slik vi blir overbevisst om at det er, slik blir det...men muligheten for å endre synspunkter er like mye tilstede på den andre siden som i det livet vi nå lever.
Dette er et tema som berører meg veldig sterkt og jeg kunne egentlig ha diskutert det i timesvis, men siden jeg vet det jeg vet, blir det ikke rett når vi har så forskjellige oppfatninger av det.
Jeg tror (og vet) iallefall at noe utrolig godt venter oss på den andre siden!

"Alias":

"oakmann2":

vi bil 21 gram lettere

Hørt den teorien, men nja... skeptisk 

"carmen":

er det en film?   sjela veier 21gr?

Dette emnet ble diskutert for et par måneder siden, også; det er en film, og jeg la inn en kommentar, se denne tråden:

http://sjaman.com/index.php?option=com_ ... pic=4040.0

Jeg har også min sannhet , når det gjelder sjelens eksistens og hva som skjer når vi dør.

Det er noe jeg har opplevd , som gjør at jeg er overbevist om hva det er som venter.

Jeg tror vi kommer dit hvor vi kaller , hjem . På sjeleplan , hvor vi møter andre, kjente sjeler som venter på oss.
Hjelpere og dyr, venter også på oss . Alle opplever denne overgangen forskjellig, som Carmen sier.
Fordi vi er forskjellig, vi har forskjellige preferanser .
Noen sjeler trenger mer healing , etter å ha levd et liv. Noen går rett å møter sin sjelegruppe , mens andre sitter fast, eller virrer rundt...fordi de ikke vet at de er døde. Til noen kommer å viser de riktig vei .



Jeg tror vi lever flere liv, og at sjelen er ren energi ( som alt er ! ) , og er EVIG  - som aldri blir borte .
At vi kommer fra en kilde , som  er ren   kjærlighet .Kilden har forskjellige navn .
Noen kaller den Gud . Andre Great Spirit .

 

                                                                                     :wub:

Interessant carmen. Jeg veit ikke noe om dette, men hvis vi som er interesserte av sjamansim tror på kontakt med ånder, så må vi ju tro at der er en fortsettelse, på noen måten. Jeg har fundert over det i den stunder, jeg fått kontakt men ingen har sagt presis hur det er...
Og men hörer fortaellinger om alt mulig... det ene mer fantastisk enn det andre.

Kanskje det er som i övrig med bilde - at du ser det som just du kan se. Den bilde som du kan relatere til.
Og alle ting som UFO, troll, vesen, engler, ånder... kanskje just er, bare bilder for disse energier. Alt er samme men i den form du kan akseptere.

Så hva kommer siden?
Kanskje det er som du beskriver med ulike dimesjoner?
Og at vi der har ulike ansvarsområden?

I likhet med Kira så VET jeg at det ikke bare er "takk for seg - god natt" når man dør. Jeg har sett det selv, men jeg har ikke vært så lenge "borte" som f.eks Kira. Mitt aller sterkeste minne fra opplevelsen var at det var atskillig bedre å være "der" enn i dette livet. Om det oppleves likt den dagen jeg faktisk dør, det vet jeg jo ikke. Jeg er ihvertfall ikke redd for å dø, men jeg har virkelig ikke lyst! Det er så mye jeg vil gjøre her først.

Mange har vel dessverre vært på "likskue". Det har jeg bare gjort én gang, og jeg gjør det aldri noensinne igjen. Det er virkelig stor forskjell på en person som sover og et (regelrett) lik. Det er det mest ubehagelige jeg har sett i hele mitt liv; en kropp uten noen hjemme. At man forlater kroppen sin når man dør og drar et annet sted er for meg ikke noe jeg tror på, men noe jeg vet og aksepterer.

håper jeg kommer på den andre siden når jeg er ferdig med dette livet:)


føler at jeg vil gå videre, å da er vel den andre siden min venn