Sjaman.com – Forumarkiv

Det startet så fint. Jeg var tilbake i tid, laaaangt tilbake. Hvor langt vet jeg ikke,
men jeg sto inne i et slags gammelt skur. Jeg kunne se ut av et lite vindu,
eller det som hadde vært et vindu. Inni skuret var det mørkt og masse
gamle redskaper sto rundt meg. Jeg får se et ansikt i vinduet. Et mildt
ansikt innrammet i grått langt skjegg. Han smiler forsiktig til meg.
Et nytt ansikt dukker opp, en litt yngre mann, med mørkt velstelt skjegg
som smiler forsiktig, å vinker meg frem. Det er som de sier,
*Ingen fare, kom frem nå*

De har noe alla middelalderklær på. Ikke rustning, men sverd i siden.
Vi går sammen inn i et annet rom. Nesten som en teatersal.
Mange benker mot en sene. Vi kom inn og sto bakerst. Jeg får øye på
en mann på en av disse benkene. Grått pistrete hår, og dårlig kledd,
jeg ser bare ryggen hans, før han brårsnur seg.

Jeg kjente angsten knyte seg, mens jeg et lite sekund sto som lammet.
Han har jeg sett før. Men for første gang i øynene og selve ansiktet.
Jeg ble kvalm og uvel. Han tittet på meg med plirende små
hatfulle røde øyne, ansiktet grimet seg opp i et smil, å
munnen hans blottet bittesmå saksetenner. Smilet var
gjennomført ondt.

Mens jeg så på ham, tenkte jeg...*en gang hadde du taket på meg*
Ikke nå mere.Jeg så på ham rolig tilbake, å vet at nå er jeg klar
for å gå til kamp.

The end!

For over 17 år siden, hadde jeg en forferdelig drøm. Jeg drømte samme drømmen
som en fortsettelse tre ganger etter hverandre, samme natt.
Jeg var i en kirke, gammel kirke. Alle benkene var tomme, untatt en.
Der satt det en skikkelse, grått pistret hår og dårlig kledd.
Med ryggen til meg.

Bak meg gikk det to personer. Aner ikke hvem. De pushet meg fremover,
mens jeg strittet i mot. Men det gikk ikke. Jeg ville ikke se denne personen.
Jeg var livende redd, å våknet. Legger meg så ned igjen, glad for at det
var en drøm. Men sovner, å havner akkurat på samme sted, i kirka.

De fortsette å pushe meg, jeg hadde ingen valg. Jeg måtte gå opp
kirkegulvet. Denne personen begynte å røre på seg, å jeg ble kvalm
av redsel. *ikke snu deg, ikke snu deg*..tenkte jeg i drømmen.
Jeg var sikker på at det skulle rable for meg om jeg fikk se denne personen.
Våknet igjen, ganske svett nå. Men jeg var så sabla trøtt, at jeg for tredje gang
sovnet av igjen. Våkner på samme plass jeg forlot.

Nå var jeg ikke langt unna ham. De presser meg fortsatt oppover,
angsten min knyter seg i magen, å mannen på benken begynner å
snu seg. Snart ser jeg profilen hans. Jeg stritter i mot av alle krefter.
Dødsredd for at han skal snu seg. Å våkner badende i svette.

Denne gangen sto jeg opp....

I går kjente jeg ham igjen direkte. Jeg visste det var ham.
*så jeg skulle treffe deg igjen*, tenkte jeg.
Men de to som var med meg, ga meg trygghet.
Jeg følte det var godt å ha dem der.

Så....jeg så frykten, eller kanksje til og med , *en av fryktene*...mine
i øynene i natt. Det var rått, det var angstfullt, det var deilig.
Nå viker jeg ikke mere, jeg gjemmer meg ikke mere....
Jeg vet jeg har god beskyttelse rundt meg, å vet...
Jeg kan kjempe nå....det kunne jeg ikke for
over 17 år siden.

Uhyggelige drøm der Silva,Godt du våkna igjen.
Det var et godt omen over drømmen i all sin fælsle.
Oppgjør med  Fryktens Dracula.
Bra jobba.

medisinsilva 

artig med slike lange linjer, 17 år....kjernen i det hele kan fort vært mye lengre, godt du løste knuten 

en gang hadde du taket på meg,ikke nå mer  det er flott står i din egen kraft 

Hjertelig takk....

Ja, en gang hadde han taket, nå er jeg iferd med å bryte ned den.
Kanskje en hard prosess, jeg mener....han så vannvittig fæl ut...

Så, føler mye er i forandring nå. Er inne i en periode
hvor drømmer og reiser er sterke.

Å derfor skriver jeg også mye.

Kanskje du slipper å drømme denne drømmen mere nå, nå når du så frykten i øynene. Jeg håper det. 

Veldig bra Silva! Jeg syns det er sterkt når samme mann dukker opp etter 17 år. Et gammelt tema som du nå var klar for å møte.

Kjempe!

Fantastisk Silva. Du har sett frykten i øynene slik at jeg nesten får tårer i øynene

Kjempeflott silva 

Takker og bukker...

Jo, hadde ikke gjort noe om drømmen var ferdigdrømt nå. Det gjenstår og se.
Om den ikke er det, vel...da får en bite tenna sammen og kjempe.

For det er en liten ting som har forandret seg i løpet av disse 17 årene.

I dag er jeg sterk, jeg vet hvem jeg er, hva jeg står for.
Jeg vet jeg har valgt riktig vei, jeg vet jeg har gode hjelpere
rundt meg, og jeg har dere samt en utrolig god sjelevenn
som partner.

For 17 år siden, var jeg laaangt utpå dypet,
null fotfeste, ante ikke hvilken vei som var riktig.
Og jeg ante ikke at jeg hadde så god hjelp.
Ante egentlig ikke opp og ned på noe
den gangen.

Men det gjør jeg I DAG!!! 

Gratulerer med godt arbeid!

"Silva":



Mens jeg så på ham, tenkte jeg...*en gang hadde du taket på meg*
Ikke nå mere.Jeg så på ham rolig tilbake, å vet at nå er jeg klar
for å gå til kamp.

The end!

Så....jeg så frykten, eller kanksje til og med , *en av fryktene*...mine
i øynene i natt. Det var rått, det var angstfullt, det var deilig.
Nå viker jeg ikke mere, jeg gjemmer meg ikke mere....
Jeg vet jeg har god beskyttelse rundt meg, å vet...
Jeg kan kjempe nå....det kunne jeg ikke for
over 17 år siden.

Kjære Silva
Når man har tilbakevendende drømmer betyr det at drømmejeget ønsker å rette oppmerksomheten vår mot noe vi enda ikke helt har forstått, eller som vi gjentar enda vi skulle ha visst bedre. Vi oppdager i disse drømmene et bilde eller en situasjon i vårt indre som blir en reaksjon på et negativt mønster som opptrer i våken tilstand.
Så flott, du står midt i oppgjøret med å bryte mønster.  Så flink du er. Du husker hva jeg fortalte om de andre drømmene. "Heksa i kjelleren" har ikke bare begynt å forsvare seg. Hun sier at NÅ skal INGEN forstyrre meg mer. Du er flink.

RITA

Tusen takk Rita..... Det er akkurat slik jeg føler det også....Ingen skal lengre få
hindre meg i å gå veien jeg har valgt meg ut, som jeg brukte over tretti år på å
finne. Nå er det strake vegen fremåt....Heksa har våknet...

Hmmm. Av og til så er det greit med noen krinkel kroker på veien vi skal gå - det er antagelig bedre enn straka vegen - for på den straka vegen går alt så fryktelig fort, bruk tida Silva - men du er godt på vei og ja,  la heksa LEVE.


RITA

Åhhh, du tok den sånn ja....hehehe!

Jepp, skjønner den....men *med straka vegen* mener jeg at ingen skal få meg av veien igjen, å jeg skal ta det pent og rolig.
Jeg har jo nett innfinnet meg med at ting tar tid, ting kommer når det skal og tålamod er en uting.
Når jeg nå først har begynt å slappe av med det, det er da ting har blitt sterkere i opplevelser.

Jeg vil ha med meg alle kroker og kriker, vil ikke gå glipp av noe...

Noe som jeg skrev i diktet *fotspor* i dag....

Veldig bra at ingen skal få deg av vegen du skal gå.... Veien er lagt for deg Silva - og det er helt rett at når du slapper av med denne tanken, så blir opplevelsene sterkere. Viktig å få med seg kroken og krikene.

Har ikke fått lest diktet enda -skjønner jeg må det. Holder på å "pløye" meg gjennom 2 dager her nå. Har vært borte fra 15.mai (må slutte å dra bort - neida).

RITA