MOT OG KRAFT
31.07.2007
Jeg reiser til fjelløvenes land, ørnen flyr meg av sted….
Kommer fram til fjellene….
Ørnen grabber en fjelløve og flyr høyt, før den slipper løveungen så den faller ned på en fjelltopp og ruller nedover fjellskrången.
Jeg forstår ikke….., løveungen ser skadet ut og løvemor kommer bort å snuser på den og går(?).
Jeg spør da ørnen hvorfor den gjorde dette, ”kraft og mot Dag-Ove, jeg viser deg og gir deg kraft og mot”
Ørnen gir slipp på meg, jeg faller akkurat som løveungen og deiser ned i toppen på fjellet, ruller ned over skråningen og lander ved siden av løveungen.
Jeg er like hel….. Jeg løfter opp den lille ungen og stryker og klapper på den…… Den våkner til liv, jeg dytter den etter moren som snur seg å venter. Jeg blir med dem…..
Vi klatrer og hopper i fjellene med stup på alle kanter, seiler/aker nedover bratte fjellskrenter.
Så får jeg øye på noe i kjeften på løvemor, hva er det den har, jeg må se etter flere ganger, det er STORT, det er ØRNEN! Den går å bærer på ørnen i kjeften!
Hvorfor? Spør jeg…… og får svaret: ”mot og kraft”
Jeg skjønner ikke……., jeg vil at den skal slippe ørnen, den gjør det, den slipper ørnen… den flyr høyt…
Jeg skjønner ikke, ”ikke ennå” Løvemor begynner å slikke meg opp etter bena, løveungen også. Så begynner de å spise på meg, tygge på meg……, slite ”ting” ut av meg….
Ørnen kommer stupende og henter meg… Vi flyr til skogen. En ulv står å venter på meg….., ser tenner og ulveblikket...., den glefser og biter, river og sliter i meg. Brutalt… Likevel kjennes det som om ulven er min venn, jeg stoler på den.
Litt av meg er igjen på fjellet og fjelløvene spiser på meg der ennå, samtidig.
En elefant kommer fra skogen…. Den begynner å suge/snuse med snabelen sin rundt meg, der jeg ligger å blir spist av ulven. Elefanten svinger snabelen opp mot ryggen, den hiver MEG opp på ryggen sin….. Jeg er hel og fin, kadaver av meg ligger igjen både i skogen og på fjellet. Jeg rir på elefanten gjennom en mørk jungel…., til vi kommer til et vann/tjern, et gjørmete vannhull. Jeg blir kastet uti vannet, elefantsnabelen tar meg og bruker meg som en vaskeklut som blir skylt….., så slipper den, jeg svømmer og plasker litt.
En krokodille kommer svømmende, den vil leke…., jeg henger meg på den…., vi svømmer i kjempe fart under og over vannet……
En ugle kaller på meg…., den ”henter” meg opp i et tre….., stillhet…..
Jeg spør: ”hvorfor er jeg her, hva vil du vise meg?”
”du trenger mer innsikt og kunnskap for å bære motet” får jeg til svar…
Jeg er i inni i/med uglen kropp…., jeg kan se med uglen øyne….
Kjenner at jeg blir ”fylt opp”. Jeg ”får” noe, noe dyrebart noe, noe verdifullt. Dette kjennes ubeskrivelig ut egentlig…..
Trommen kaller meg tilbake….
Jeg takker og buker dypt, til ørnen, fjelløvene, ulven, elefanten, krokodillen og uglen.
TAKK!
Du blir tøffere å mere finslipt for hver reise,ser jeg.
Og det er gudd!
Keep it up.
