Det hender når jeg etter å ha reist en god stund med tromma,blir fyllt av en kraft som ikke vil beherske seg,men slippes løs,og da banker "jeg" løs på tromma og lar det komme,det er som om tromme-åndene ønsker å prøve tromma og hva den er god for.
Ifra den monotone ganger-rytmen,til vill gallopp,det er jo berre lekkert,jeg kan ikke la være å lytte og reise på kraften som "overtar" kontrollen.
En gang fløy jeg langt avgårde mens ramma på tromma fikk en solid omgang,det var så herlig å høre englekoringen,heilt amok gikk det.
Jeg har lest litt om denne crazy-trommingen i sjamansonen.Er det flere som vil fortelle litt om deres erfaringer med dette????????????????????????
(Og så har jeg lurt litt,skinnet som ramma er trekt med,dyret som hadde det trekt på seg,inngår det som en av de mange hjelperne?
Eller at det blir det med tiden en bruker tromma. Jeg har geiteskinn,og har ofte merket geite kraft i meg etter tromming.
(Får av å til lyst å småsprette opp bratte fjellsider,og det hender jeg gjør det under reise.)
Hmmm..
Jeg føler det litt som agnet på kroken,kastes uti,venter,og så napp,en sværing biter på,og det blir rund-dans helt til jeg trekkes tilbake til land
inni magen på en noaide-gjedde med nattsyn.
Ahhh, det var tider! Nåja, jeg skal ikke sitte her og mimre som ei tannlaus gammel kjerring...I'm on the move, og ingen vet hvor haren hopper.
Når jeg trommet slik, ble jeg hensatt til et annet sted, ei anna tid, men jeg reiste ikke, vanlig forstand. Det var mer som en lydreise, og en feiring av kraften og livet.
Husker at jeg en gang var sterkt inne i ei kraft, som om jeg var ei naturkvinne som skulle føde, stående. Sterk opplevelse.
Hihi, det har også hendt at jeg har mistet stikka, midt i en heftig tromming for en gruppe mennesker som lå i ring. Godt den ikke traff noen da.
Tromm troom drom dromdromdromm
DROM!!!!
