Sjaman.com – Forumarkiv

EN NY SYKLUS, EN NY STRUKTUR. Et gjennombrudd i forståelse.

Kjære dere sonevenner. Jeg føler for å dele dette, da jeg har bedt dere om hjelp i min dypeste fortvilelse. Dere har vært enestående, og jeg synens det er bare rett og riktig og la dere  få fortsettelsen.
Advarsel. Dette er tungt stoff. Hvis du vil lese dette, råder jeg deg til å lese alt helt ut, for det ender godt. Take a deep breath!

Av og til kan det å lese noe i en bok, være det som setter tingene på plass. Jeg er begynt å lese igjen, - sånn ordentlig lese ei bok mener jeg. Og da skjedde det; gjenkjennelsen, aha-opplevelsen. Jeg visste det bare: Dér har jeg vært!
Alle disse løse endene, det håpløse hullet, denne seige klebrige greia som hang fast i meg, og ikke ville slippe.
Nå skjønte jeg det. Jeg tillot meg å føle, tillot meg å gråte.

Dette er tungt materiale, vanskelig å skrive om. Men noe driver meg; jeg vil og må dette; nedtegnelsen. Det er en korsvei, et vannskille, på det indre planet. Denne gangen et slags være eller ikke være. Eller skal jeg si; ville eller ikke ville.
Nå kan jeg velge å gå videre, endelig.

Så, hvor skal jeg begynne. Boka jeg leste i, heter  "Livet på den andre siden" av Sylvia brown. Den satte igang noe i meg. Jeg fikk viktig informasjon i rett tid.

Den behandlet temaet selvmord på en måte jeg kunne bli klok av. Det er jo et slikt tabu i vår verden, forbundet med skam og hysj-hysj. Jeg er blitt klar over at jeg har et karma med selvmord. Minst to ganger har det skjedd, i tidligere liv. Jeg er blitt klar over det gjennom regresjoner. Jeg finner det også i horoskopet mitt. Det er min tolkning, og ikke noe som står i noen bøker. Samt i min indre granskning; hvor kommer denne sterke selvdestruktive krafta ifra? Min motvilje mot dette livet?

Men så er spørsmålet; hva skjer med selvmorderne når de går over? Er det likt for alle, uansett årsak? Går det an å få en hundre prosent objektivog nøktern beskrivelse av dette noe sted fra, uten menneskenes forhåndsantagelser og fordømmelser?

Døden er en forløsning, en port og inngang til en annen tilværelse.En fantastisk tilværelse. Det er min faste overbevisning. Døden som sådan eksisterer ikke, det er kun kroppen som går i oppløsning. Skifter form, og det gjør sjelen også.

Men jeg vet at det ikke finnes noen snarveier til himmelen, for å bruke den metaforen. Selvmord løser ingen problemer, du inkarnerer pånytt for å møte de samme problemene du flykter ifra. Faren er stor for at det kan bli en laang syklus på denne måten. Denne viten har ligget ubevisst i meg, og har nærmest skremt livskiten av meg, bokstavelig talt! 

Men, som det har vært skrevet endel om her på sonen, demonene må frem i lyset for å transformeres, forvandles.
Jeg har lengtet etter mitt åndelige hjem, og samtidig følt at det kanskje er umulig for meg å komme dit. No hope.
Dette er én måte å oppleve helvete på jord.. det er virkelig dén vonde sirkelen...ingen vei ut?
Mitt femtiårige liv har ført meg til denne konklusjon. (?) Jeg kunne rett og slett ikke fatte det. Lammet av maktesløshet, av alle tapene. Ingen løsning i livet, og heller ikke i døden. Værsågod: Løs knuten.

Så "tilfeldigvis", (og i nydelig samsvar med en planet-transitt i horoskopet,(saturn over pluto)) leser jeg om dette "rommet". Denne tilstanden, som ble kalt "venterommet". Dette rommet som de håpløse sjeler besøker en tid, før de fødes inn i ny inkarnasjon. Selvmorderne, bl.andre. Ingen vei inn i lyset, ingen gudsnærvær. Bare rett tilbake til en ny omgang med samme tematikk. Og nå kommer jeg til et viktig punkt. Dette er en selvvalgt situasjon: et brudd med planen, skjemaet, kontrakten. Kall det hva du vil. Vi fødes med en plan for livet vårt. Selvmord står ikke i planen. Så vi får kjenne på hva det vil si å vende seg bort fra livet, som er kjærligheten, som er kilden/ kraften, som er Gud. Igjen, kall det hva du vil.

Hvis du fortsatt leser, vil jeg ile til å si at dette er ingen evig tilstand. Men et "rom" man besøker kun for ei "tid". (tid er jo ikke-eksisterende) Og det føles som en evighet. Tro meg, jeg har vært der. MEN, det er kun en opplevelse! Det er ALLTID håp!
De siste tre årene har jeg "sittet på dørstokken", så å si, og kjent kraften fra dette rommet. Jeg vet ikke hvordan og hvorfor det skjedde, egentlig, men jeg måtte utenlands for å møte dette. Hjem igjen for å bearbeide det. 
Jo forresten, jeg vet hvorfor. Det er en del av planen for dette livet. Den gordiske knuten jeg skal hogge over. For å kunne komme fri av dette mønsteret, må jeg kjenne det først. Og det helt til bunns. Å fore intellektet er ikke nok. Igjen, dette er min egen plan. Dette behøver ikke gjelde for noen andre. Husk at det er MIN historie, og ingen annens.

Alt ble klart for meg da jeg så dette. Vi har alle en historie i bunnen som er med å styre livet vårt. Derfor nyttet det ikke for meg å "velge gleden", å tenke positivt, sånn helt uten videre. Skyggebitene må forklares og forløses.
Nå er sirkelen sluttet, og jeg vet det er håp. Alt handler om bevissthet, og valg.

Det som nå kjennes viktig å understreke, er at denne håpløsheten som er min erfaring, er kun en erfaring. En følelse, som jeg har gitt meg selv, for å komme videre. Kall meg gjerne tunglært og selvmedlidende. Kall meg hva du vil.

Men i og med denne erkjennelsen, kan jeg legge dette bak meg, og gradvis bevege meg videre. Jeg fant den siste brikken i puslespillet, ser illusjonene i spillet, og kan vende meg mot livet, her og nå. Det er alt som teller:
Her og nå.
Å se dette gir helbredelse. Å tilgi, akseptere, omfavne ALT det som jeg er. Det er å ta tilbake egenverdien.
Jeg har gått en lang omvei. Men så har jeg også gjort det nå, uten utflukter.

Én av grunnene til at jeg deler dette, er at det også er en del av mitt indre program. Det er viktig, tror jeg, å dele essensiell kunnskap. Dette angår flere enn meg.
Det er også en del av begynnelsen. Det er en del av oppryddingen. Hive ut gammelt morkent materiale. Slippe lyset inn.

So be it

Beste hilsen
Rita Verena

(i skyggen av Bluestorm)

For meg var det vakkert og inspirerende å lese om din prosess nå, og det motet som ligger i den erkjennelsen du forteller om. Venterommet.
Jeg strevet lenge med å godta i mitt liv nå at jeg er her, på jorda,noe i meg nektet å bli født. Men her er jeg nå. Og har fått budskap om noe av det jeg også skal dele, gleder meg over å være her. Erkjenne og leve.
Tusen takk for din deling og det lyset du bringer inn med den.
 
                                                                   

Takk tiril for din respons. Det gjorde meg godt, og jeg puster lettet ut.  Da kan det ha en mening å dele dette.   

Takk! Hadde stor "glede" av å lese dette.

Det lyser storhet av innlegget ditt, der du omfavner ditt alt.
Det eneste tunge jeg kan spore, er tyngden av din tilstedeværelse i ditt liv, trygghet med andre ord.

Elegant kombinerer du følelse og rasjonalitet, erfaring og erkjennelse, nå og andre nå.

Innsiktsfullt og sårbart ærlig.

Vakkert er det.

Takk for at du lar oss få ta del i din prosess, Rita Verena
- og velkommen!


gro

Gro, jeg er uten ord for ditt utrolige svar til meg. You know; beauty lies in the eyes of the beholder. 
-og takk!

(har du fått min mail, by the way?)

Guro, takk til deg også. Svetten rant og tårene trillet i forbindelse med å poste dette innlegget. Det gir meg mye å se at dere har utbytte av det. Det er en besynderlig ro i meg nå etterpå.

Respekt og kjærlighet. 

All ære til deg, som valgte å ta dette modige skritt.....å fortelle oss om dine indre prosesser, jeg ser har vært smertefulle for deg! 

Det er når noen tør stå frem, og fortelle om slåsskampene mot sine *indre demoner* at man blir en stor ressurs for andre, en stor hjelp for de som måtte føle det samme! Det er med stor ro og kjærlighet jeg leser ditt innlegg, med tanke på at mange vil dra nytte av ditt innlegg!

Tusen hjertelig takk for ditt bidrag! 

Takk Silva for dine ord. De varmer. Og nå kan du snart få gi meg fjernhealing også!

og 

Har ikke fått mail, men gleder meg til å lese den om du prøver igjen!!!

Kjære Rita Verena,

Du er modig . Nydelig å lese .

Fint at du rydder opp og kaster ut dette til oss. Andre får nytte av det, tro meg 
Du er en inspirasjon.
Det er alltid sånn med meg og, jeg leser bøker som er relevante for meg akkurat der og da....hmmm
neppe en tilfeldighet.
Det kan være en setning , eller et ord som får alt til å falle på plass.

Takk til deg , skjønne 

Hver gang jeg leser innlegget dit, finner jeg nye avsnitt - ord jeg er sikker på jeg ikke har lest før. Jeg tolker dette slik:

New leaves are unfolding on the tree of your life, and this is happening HERE AND NOW.

Takk Bluestorm.Du renser erkjennelsens porter,gjør det lettere å fly til å fra,og det er veldig bra.
Det blir knekkebrød til demonene av dette,tipper de glemmer sitt virke,med all denne knaskingen.
Very good Mrs.Blue!

Det er med en viss gjenkjennelse jeg leser ditt innlegg, Rita Verena.
Dette er et tema som jeg har grublet mye på. Lest om og hatt ulike følelser med.
Helt til jeg en dag leste noe i en spesiell bok, som åpnet mitt indre og slapp inn en sår følelse av å vite. Der og da visste jeg at slik er det. Jeg har vært der før og glemselens slør forlot meg. En sterk opplevelse og en smertefull erkjennelse.
Du skriver: Dette er en måte å oppleve helvete på jord...det er virkelig den vonde sirkelen...ingen vei ut?
Jeg har sett denne sirkelen og ser den fremdeles av og til, men ser også at det finnes en vei ut.
Jeg har nok også funnet den siste brikken i puslespillet, men opplever også å miste en brikke innimellom, slik at det krever stadig søking og leting for å holde bildet komplett.
Du har her satt ord på noe som jeg tror mange sliter med å forstå og for meg ble dette nærmest en bekreftelse på at det jeg nå vet, er sannheten.

Så takk til deg, Rita Verena!

"bluestorm":

Takk Silva for dine ord. De varmer. Og nå kan du snart få gi meg fjernhealing også!

og 

Deal!!

"Kira":

Det er med en viss gjenkjennelse jeg leser ditt innlegg, Rita Verena.
Dette er et tema som jeg har grublet mye på. Lest om og hatt ulike følelser med.
Helt til jeg en dag leste noe i en spesiell bok, som åpnet mitt indre og slapp inn en sår følelse av å vite. Der og da visste jeg at slik er det. Jeg har vært der før og glemselens slør forlot meg. En sterk opplevelse og en smertefull erkjennelse.
Du skriver: Dette er en måte å oppleve helvete på jord...det er virkelig den vonde sirkelen...ingen vei ut?
Jeg har sett denne sirkelen og ser den fremdeles av og til, men ser også at det finnes en vei ut.
Jeg har nok også funnet den siste brikken i puslespillet, men opplever også å miste en brikke innimellom, slik at det krever stadig søking og leting for å holde bildet komplett.
Du har her satt ord på noe som jeg tror mange sliter med å forstå og for meg ble dette nærmest en bekreftelse på at det jeg nå vet, er sannheten.

Så takk til deg, Rita Verena!

Kira, en sånn gjenkjennelse gjorde sterkt inntrykk. Jeg tror det virket forløsende. Ja det er en vei ut, det er alltid en vei ut. Og du har så rett; brikker kan finnes og mistes. Det krever et stadig våkent sinn, stadige påminnelser.
Hvis dette kan hjelpe noen flere å forstå noe, så har det sin misjon. Og jeg er svært 'glad' for den bekreftelsen du ga tilbake til meg.
Jeg er på vei ut av denne skyggen, og den skal aldri få overtaket på meg igjen!

Takk til dere som tar imot dette, og gjør det til en vakker opplevelse, en god opplevelse.
Nå skal livets lys få tillatelse til å vokse og bre seg. Jeg trenger ikke bli styrt av dette lenger.

Og jeg håper og ber om at denne tråden også kan elimineres om ei stund. Jeg har kontaktet moderator Inger Lise.
Vi vil huske det som vi har behov for å ta med oss. Om hun godtar det, forsvinner hele tråden fredag neste helg. 24.8. Deres bidrag tar jeg med meg i minnet og hjertet. Så jeg ber om deres forståelse og aksept for dette.
Det er tid til å kopiere det, om noen skulle ha det ønsket.

Aller først: Hvorfor eliminere denne tråden??? Vi er her inne for å hjelpe, dele og berike hverandre ved å høste av hverandres erfaringer... Noen ganger forkorter vi kansje intens grubling fra flere år til minutt, sekund eller timer... så tenk deg litt om er du snill

Ang. "venterommet" du nevner i ditt innledende innlegg..
Jeg har "vært der".
Det er ikke et rom for selvmordere eller de som måtte ha brutt livets eller Guds lover,
det er et venterom for de som har mistet håpet og lysets vei av synet.
De som kommer dit er i et "tnkerom" der håpet kan ta dem ut den (bokstavelig talt) rette dør,
eller "han med de blodsprengte øyne" kan forlede ut i et nytt liv der man vil miste synet av og troen på "Den lyse siden".

Etter mitt møte med Han som forleder i "venterommet" tok det flere år før jeg via tilfeldigheter leste en bok av Sylvia Brown der hun beskriver akkurat det jeg opplevde. Eneste forskjellen var at jeg kalte det for "dødens venterom" for de av mine nærmeste som jeg delte min opplevelse med.

Biernna, jeg kunne ha omfavnet deg!
Det er nok samme bok vi har lest, og du utfyller det jeg ikke fikk sagt, på en nydelig måte. Jeg fokuserte på selvmord, som et mønster. Der er alt håp ofte helt borte. Vi bruker litt forskjellige ord, og vektlegger litt forskjellige ting. For ordens skyld: jeg har ikke sagt eller ment at man bryter noen lover, men man avbryter sin egen plan.
Du fikk sagt det på en så vakker måte, syns jeg. Det gjør meg glad at du nevner håpet som inngang til den rette dør,- for det er alltid den muligheten!

Når det gjelder å slette tråden...jo jeg er åpen for overtalelse. Det var et helt og holdent egoistisk ønske, da jeg ennå kjenner skyggen av håpløsheten. Det er nok en driv bort ifra dette som vil eliminere alt som minner om det. (hehe)
Samt litt skyldfølelse for å ha bragt inn et så mørkt tema.

Men det skal jeg sannelig ryste av meg her og nå! Takk Biernna!

overtalelse ... overtalelse ... overtalelse ... 

Ja, det er egoistiske önskninger som gjör at vil vil fjerne ting vi skriver - jeg vet hvordan det föles - men glöm ikke at det er tils stor hjelp for andre mennesker i slike situasjoner, at få lese dine ord... kanskje ikke idag, eller neste uke... men om 3 måneder eller ett år.

En stor klem ska du ha! 
For at du TÖR å dele, for AT du deler og for at du faktisk DELER.

Hvis du husker at jag har fortalt... det fanns en tid, då også jag, ikke kun tenkte mye på döden, uten også vurderte muligheten til å gå in i döden. Jag har også skrevet dikt her på sonen: Fra mørke til lys og det er fortid nå... og slik kan det forandres av aktiv åndelig arbeide...
Og nå ska jeg se til at jeg ikke fortsetter og oppfyller mitt sjelsöde som den "Uforlöste kunstneren" 

Vet du, Rita.... Det at du tar opp et så "mørkt" tema, kan gi håp til andre som har det på lignende måte!
Og ja... vi er her for å hjelpe hverandre.... Jeg har også vært der... "i det mørke venterommet", og jeg pleier mine tanker for å aldri komme dit igjen.

Så.... la tråden stå..... Jeg syns du er modig, Rita! Og sterk! Lykke til på veien til den lyse siden. 

Ja, kjære dere. Jeg trenger deres støtte nå. Det merker jeg så godt. Erkjennelsen er gjort, men prosessen er så vidt begynt. Snuoperasjonen. Den hadde jeg også mistet troen på. Det er hårdt arbeid.
Mange (rare) impulser har funnet utløp fra min side her på sonen. En indre stemme som sier gjør det, gjør det

Diktet ditt, Lie, har lest, men ikke sett, ikke følt, før nå. Mitt hjerte har vært så stengt.

Nå driver så mange følelser og tanker gjennom meg, så jeg vet ikke mer å si.

Kjærlighet til dere.

 

Jeg syns det er flott at det tabubelagte får lov til å se dagens lys og at lyset med det får slippe inn til det mest mørklagte i oss. Takk for din innsats i så måte, Rita Verena.
For det tabubelagte finnes ofte heller ikke gode ord og begreper, de er som regel knyttet til det mørke, er ofte mørkt unnvikende skyld- og skambefengt som du er inne på, eller benekter nermest ett hvert følelsesmessig og menneskelige innhold, tenker på psykiatrien med sine kasus og suicider.

Til ettertanke, selvmord er ett av verdens største helseproblemer

klippet fra denne artikkelen:
http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.1314919

Jeg syns du fant ett språk som inviterer til ettertanke og gjør temaet tilgjengelig på en god måte.

Når det gjelder sletting og det tabubelagte.

jeg la ut noe som for meg var tabubelagt, hellig, Innsida av Svahke. Det føltes riktig å gjøre det. Like etter føltes det riktig og slette det meste av det. Så jeg gjorde det. Så føltes det riktig å legge det ut igjen noe redigert. Så jeg gjorde det. Det som føltes riktig i denne prosessen, var også det vanskeligste å gjøre.

Resultatet av dette var at mye "helliggjort", men langt fra hellig, kom opp i dagen, for så å bli slettet. Så fikk det hellige igjen se dagens lys, det var ikke lengre hellig som opplevelse, dette gav mulighet til å gå bakenfor opplevelsen, til erkjennelsen og den kraft som ligger i den.

Om tabu er lyst eller mørkt, tenker jeg at det å gi avkall på det, i forhold til en selv som individ, kan føre en bakenfor til de dypere lag, til "er", "kjennelse" og også "oss", det felles menneskelige.

Det jeg mener å si, er, la tråden bli, gå heller inn og slett og rediger, gjør det til en del av prosessen din. Jeg syns den er knakende god og allmengyldig viktig, denne tråden.

Men det er mitt ønske. Du følger ditt.

Igjen, takk
og varme tanker til deg, uansett hva du velger å gjøre

gro


for ordens skyld:

tabu (av polynesisk tapu, "hellig", "forbudt", "farlig"), noe som ikke må berøres el. omtales fordi det er fylt med overnaturlig makt el. kraft. I en mer alminnelig betydning om forbud som skriver seg fra konvensjoner el. spesielle moraloppfatninger

fra caplex.no - http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9335158

Jeg støtter opp om de som ber om at denne tråden består! Det er mange der ute, som en eller annen gang finner veien inn hit, som sliter med det samme, og som har stort behov for å få svar! Det får de når de leser denne tråden. Og det kan være til stor hjelp!  :)

Du er en av de som har åpnet opp en side som eksisterer og har eksistert i alle mennesker. Du har turt å sette ord på dette. Vi har nok alle vært der, eller er der, og det er viktig at de som har vært der og husker det, kan formidle hva det er og hva man kan gjøre for å komme videre!

Det er våre erfaringer, felles erfaringer, søken etter viten osv...som gjør at vi kommer videre i livet! Og grunnen til at vi har forskjellige erfaringer er for at vi deler dem med hverandre, slik at VI ALLE KOMMER VIDERE!

Takk Gro, du søster på bunnløst hav, hvor det finnes et er.

har du fått mailen? jeg blir helt desperat nu!

Jeg kommer til sans og samling. Selvsagt skal tråden bestå. Det er på tide å tre ut av den lukkede tilstanden.

Skulle bare ønske jeg var fysisk i en ring med dere nå! Så kunne dere trommet og healt på meg og alle sammen.

herregud!!!!  tusen hjerter og hundretusen engler! og Gormii med!