Sjaman.com – Forumarkiv

Sommeren er på hell. Jeg sitter i mørke og titter ut i tussmørket. Det er litt vemodig å tenke på at nå er enda en sommer over. Samtidig er det godt å bare sitte, og filosofere litt. Tida går så fort og det er mye som skjer. Det føles som hundre år siden jeg ved en tilfeldighet havna på Saivo sjamanskole og livet tok en ny retning.

I løpet av få år har mitt verdensbilde blitt knust og satt sammen på nytt. Sjela har blitt vrengt så tårene sprutet. Venner og ektemann forsvant. Jeg selv var nær ved å forsvinne. Tilslutt stod jeg på kanten av stupet og jeg beveget meg rundt i en dvale. Noe nytt vokste fram fra ruinene. Jeg fant tilbake til meg selv. Bit for bit ble jeg bygget sammen, på kvite bein vokste det fram kjøtt og blod. Jeg har fått nye venner, av samme stoff som de bygget Dovre av. Jeg har truffet fantastiske mennesker som det er en glede å ha truffet og snakket med. Jeg har tatt opp nye interesser og hobbier som gir meg overskudd og glede. Og jeg har funnet lærere med visdom jeg knapt ante fantes. Nye muligheter som dukker opp som små artige sopper i hagen etter regnvær. Det er bare å strekke seg etter de og gripe de saftigste og mest fristende.

Drivkraften gjennom hele prosessen har vært kjærlighet. En kjærlighet jeg til å begynne med rettet utover, men som jeg etter hvert også klarte å la sive inn i meg. Jeg kommer til å la det fortsette å sive inn, til jeg har fylt hver celle i kroppen med denne kraften.

Nå er jeg nettopp ferdig med mitt aller første Saivo-kurs som assistentlærer. Det har tatt meg noen dager å hvile ut og fordøye opplevelser og erfaringer. I løpet av disse fem dagene på Mesnabakken har jeg lært mye om meg selv. Nye ting som åpnet seg i meg som må utforskes, læres å kjenne. Og det var gjennom å delta og lære av deltakerene at disse nye tingene åpnet seg. Dette får meg til å føle en stor takknemlighet og ydmykhet for det jeg fikk være med på.
På mandag reiser jeg inn i et nytt eventyr. En reise til ørnenes og sjamanenes land. Hva som venter meg kan jeg vanskelig forestille meg. Jeg vet bare at dette er begynnelsen på noe nytt.

Jeg kan kjenne frykten danse runddans med tarmtottene. Den er blandet med fryd. Pur glede over å være! Pluss ett par dusin elefant-sommerfugler i magen    Så nå tar jeg min magiske kappe på og tar frykten et fast grep i hånda og geleider den elegant (forhåpentligvis) inn i neste kapittel. Og bare en håndsrekning unna står de mytologiske vesner klar og bare venter på at jeg skal knekke koden og åpne låsen til døra som står og stenger mellom oss. Finner jeg kanskje koden på reisen?

Trommelomm 
Inger Lise

Takk for at du deler, Inger Lise

Dette med kjærligheten er viktig , ja. Det å vende den innover også...ikke bare utover.

Saivo er noe spesielt.  Lykke til videre som assistentlærer

Ja .. takk for denne erfaringen du deler med oss..

Lykke til!!

Måtte sjamanens lys, lyse vei for deg inn i det mørke ukjente..
og åpenbare sjamanens lanskap for deg!  ..i all dens prakt..

mvh jonathan

Takknemlig jeg også Inger Lise      Lykke til.

Flott Inger Lise og lykke til videre ikledd din magiske kappe

Takk for at du deler dine betraktninger med oss Inger Lise.
Du snakker om endringer i livet som mange av oss har opplevd.
Mennesker forsvinner ut av livet vårt, men nye kommer inn. Vi kan bare takke for de gode endringene som skjer oss.
Hadde det ikke vært for at min mann forsvant, mine venner forsvant og jeg selv nesten forsvant, ville jeg ikke bli født en gang til. Jeg hadde ikke truffet min nåværende samboer, jeg hadde heller ikke møtt deg igjen eller blitt kjent med alle disse fantastiske menneskene her på sonen.

Jeg er takknemlig som du og takk for at du også er her, takk for at du er med som lærer på saivo.

RITA

Å lese dine betraktninger fyller meg med varm ro og takknemlighet. Takk for at du deler dem.
Og lykke til videre på din reise.

Takk alle sammen. Dere er en fantastisk gjeng crazy mennesker! 

elefant-sommerfuglene....om ikke de er mytologiske vesener...
ser deg foran meg i en elegant magisk kappe som åpner dører
vi ses i neste kapittel!

Gode betraktningar å lese,Inger Lise!
Du er i fin flyt,og det er akkurat slik som det skal vere.
Lykke til på reisene i ørnene sitt land.

Lykke til bjørnen...

Og Inger Lise gjorde en fantastisk jobb med oss på Saivo

takk for dette 

Inger-Lise;
Jeg ville skrive noen fine ord til deg som du kunne ta med som nistepakke på turen, men ettersom min hjerne er noe løs for tiden fant jeg det tryggere å sitere et nydelig dikt som takk for at du bidrar med hele deg. God tur!

Sometimes

Sometimes, when a bird cries out,
Or the wind sweeps through a tree,
Or a dog howls in a far off farm,
I hold still and listen a long time.

My soul turns and goes back to the place
Where, a thousand forgotten years ago,
The bird and the blowing wind
Were like me, and were my brothers.

My soul turns into a tree,
And an animal, and a cloud bank.
Then changed and odd it comes home.
And asks me questions. What should I reply?

(Herman Hesse
translated by Robert Bly)

nn:
Takk for det nydelige diktet 
Og det er bedre å være litt løs i hjernen enn at den er stein forstokket 

Takk igjen, alle sammen 

"Inger Lise":


Og det er bedre å være litt løs i hjernen enn at den er stein forstokket 

...Ingenting galt med stein, heller. Hør her:

Stone

Go inside a stone.
That would be my way.
Let somebody else become a dove
Or gnash with a tiger's tooth.
I am happy to be a stone.

From the outside the stone is a riddle:
No one knows how to answer it.
Yet within, it must be cool and quiet
Even though a cow steps on it full weight,
Even though a child throws it in a river;
The stone sinks, slow, unperturbed
To the river bottom
Where the fishes come to knock on it
And listen.

I have seen sparks fly out
When two stones are rubbed,
So perhaps it is not dark inside after all;
Perhaps there is a moon shining
From somewhere, as though behind a hill-
Just enough light to make out
The strange writings, the star-charts
On the inner walls.


(av Charles Simic i Robert Bly News of the Universe Sistnevnte bok er forøvrig min nye kjærlighet

Wow! Det var flott 

Nei, steiner er flotte. Men å være forsteinet er vel noe annet....

Disse diktene er fantastiske nn, jeg er glad for du deler av din nye kjærlighet..

Godt å lese dine betratninger i nå Inger Lise. Livet er rart, i perioder kan en tro det går på skinner.
Så kommer forandringer - selvvalgte eller ikke - og velter de gamle stukturene.
Derfra finnes valget til å skape det nye slik en ønsker det. Det greier du veldig veldig fint 
God tur til nye opplevelser..

Lykke på reisen ønsker jeg deg og du er riktig flott i den magiske kappen din !

Lykke til Inger Lise,med hva det nå enn er du skal begi deg ut på!

Lycka till på resan Inger-Lise!  (både den fysiska och shamanska )
Håper du finner koden...