Sjaman.com – Forumarkiv

Det er snart et år siden. Jeg reiste langt bort, og maktet nødigtst å komme tilbake. Nå vil jeg gjenerindre og integrere det som lar seg gjøre fra denne reisen. Jeg tror jeg trenger det, det er kraft å hente derfra, som jeg ikke fikk med meg dengang.

Jeg nøt å høre trommene, og fløt av gårde på lyden. Ganske fort var jeg svært langt avgårde ut i stratosfæren. Jeg tror ørna bar meg avsted. Vi fløy inn i sola...og hvordan ferden enn gikk videre, så forandret ørna farge; den ble helt hvit. Nå var det flere dyr og fugler med oss...og alle ble hvite etterhvert som vi for avsted mot målet der fremme.

Vi kom frem til et sted, en ritualplass med mange mennesker og dyr samlet rundt et slags oppbygd alter. Fire høye staver el. påler markerte hjørnene, og imellom disse var det spent et stort hvitt skinn rundt tverrliggende staver.
Menneskene var kledd i snekvitt skinn, og jeg fløt som i hvitt dun opppå dette 'alteret'. Jeg skjønte ikke hva som skulle skje; skulle jeg ofres? Alle slags dyr rundt meg, helt hvite. De var alle forvandlet på dette hellige sted. Jeg mener å huske ørna i en majestetisk positur, som et totem, overvåke det hele, stående bak og rage godt over en høvdingelignende skikkelse i staselig pelsbekledning. Det var høytidsstemning.

Brått så jeg noe annet, og jeg skvatt til: En svart bjørn stod der, oppreist på to bein, som et menneske. Den eneste svarte i alt dette hvite. Tankene raste gjennom hodet mitt. Hva skulle han? Skulle han spise meg? Og i det samme så jeg det for meg, at han åt av kroppen min.
Mer husker jeg ikke. Bare den fantastiske følelsen av å være på det stedet, fullkomment akseptert, ja elsket og æret. Svevende i det totalt hvite, legende lyset, mykt som bomull.

Jeg hadde store problemer med å komme tilbake. Jeg følte meg tom og fjern, og merkelig tung og svevende i kroppen. Men kurslederen hadde sett lyset i øynene mine da jeg fortalte. Det er mitt sterkeste bevis på at det har skjedd. Hvorfor jeg ble gitt en så fantastisk gave, har jeg ingen aning om. Men jeg tror det var en del av helbredelsen og gjenoppbyggingen.
Blir jeg gitt en slik mulighet igjen, håper jeg ved alle guder at jeg vet å ta bedre vare på det jeg blir gitt.
Takk takk!   

Oioi for en flott reise! Til oververden, men så har du med deg underverdenen i form av dyrene, og i måten stedet er utformet. Du eller noe i deg løftes opp, også elementer som vanligvis inneholder underverden/psyken/smerten.Det er nesten som det blir en helhet.
Og å bli spist av bjørnen, symboliserer egodød, noe er ferdig, skal renses ut. (kan det være det du har vært gjennom i det siste?)

Bjørn og ørn!  For noen fantastiske kraftdyr du har!

Mvh Stridshjelp

For en flott reise. Og den har elementer i seg som minner om Åndebåten (Spirit Canoe), en healingseremoni. Den står det litt mer om her:

http://sjaman.com/forum/index.php?topic=834.0

Lykke til videre, bluestorm 

For en flott reise du hadde , Lazy

Takk for at du deler med oss...

Fint at du tenker på dette nå , og hva du kan ta med deg i livet ditt som styrke

Takk for den flotte reisa du skildrer,Blue Storm!
Reagerte litt på den,for den minte litt om ei liknande reise eg hadde for ca.ett år sidan.
Mi aller første,faktisk.
Berre at der var det ingen element av heilag stad,eller kultplass. Berre natur og kraftdyret og meg,då.
Var ikkje forberedt på det som åpna meg opp,men det er også ein opplevelse eg kan ta fram att,eller som dukker opp att av seg sjølv med jamne mellomrom,som ei "stødig vaskehjelp på eit noko kaotisk hotell."

Takk for de flotte tilbakemeldingene.  

Stridshjelp, du fikk skapt en sammenheng for meg, som jeg setter stor pris på. Tusen hjertelig!
Jeg har aldri møtt bjørnen før, og den skremte meg derfor litt. Kanskje den er et nytt kraftdyr, noe jeg er veldig takknemlig for i såfall. Ørna har fulgt meg trofast i de fleste reiser.

Inger Lise, takk for linken. Det var jo en utrolig historie, og flott å lese. Det hvite lyset bekrefter at det var en healingseremoni for meg også. Skulle bare ønsket at jeg hadde skrevet det hele ned med det samme. Mye er glemt, men jeg ser sammenheng med det jeg har vært igjennom dette året. Jeg har jo fått endel annen healing også, og det har nok vært kraftig medisin. På tide å våkne av "narkosen" og begynne å fungere...!

Malaika, takk for gode ord.
Final tribe, fint at du ble påminnet din egen reise.

Hmmm..det er nesten som å våkne langsomt av en dyp og langvarig marerittaktig søvn. 
Det går seg til etterhvert.

Mmm... den höres fantastisk den reisen! 
Alle desse hvite dyr...

Hvordan var det å bli spist da? Og kom du tillbake med hele deg?
Tenker... at hvis man ikke kommer hjem med hele seg, så kan man föle seg litt deprimert og savne noe... men man kanskje ikke riktig vet hva...?

Hei Lie.
Jeg husker ikke så mye av  dette, mer enn det jeg har fortalt. Så jeg vet ikke hvordan det var å bli spist, eller i hvor stor grad jeg ble spist av.
Jeg tror nok ikke jeg kom tilbake helt og fullt, nei. Jeg følte meg ekstremt tom og merkelig fraværende, som et omvandrende spøkelse nærmest. Og det var ikke noe godt, faktisk litt skremmende. I hvor stor grad det skyldtes reisen, eller min generelle almentilstand, er ikke godt å si, for den var ikke god. Det var en forvirrende tid, mildt sagt.
Det viste seg også etterhvert at jeg hadde et 'vedheng', en slags snylteånd (husker ikke hva det kalles), som sugde energi av meg. Da det ble oppdaget, var det en ganske grei sak å bli kvitt den med et grundig rituale. Så da kom jeg ganske fort tilbake til meg selv igjen, til min egentlige depresjon, med tilhørende  emosjoner og traumer.  

Ja livet er rart. Nå kan jeg legge disse tingene bak meg, og gå videre.

En spennende reise og en stor healing for deg, vil jeg tro. Du sier du følte deg tom etter å ha blitt spist av Bjørnen. Jeg har selv følt meg tom, etter at diverse dyr har forsynt seg grådig av min kropp, hehe. Men kan ikke det være en naturlig reaksjon i ettertid? Noe av det gamle blir borte (fortært, spist), og siden det er borte, vil det føles som et tomrom. Det er ikke negativt, mener jeg. Tomrommet vil bli erstattet med ny vekst, trur æ. Forklare mæ litt rotat her, men får skylde på klokkeslettet. 

De fire høye stavene, kunne de symbolisere himmelretningene?

Det er sikkert riktig, Fønix, og det kan nok være et element i min historie også. Men det som er viktig for meg, var at jeg ikke ville, og heller ikke kom ordentlig tilbake fra reisen. Tomheten skyldes nok også at jeg var nokså 'fjernstyrt' og tom i fra før av.

Nå er jeg også så søvnig, at jeg ikke husker hva jeg tenker. Vi får snakkes mer senere.

"bluestorm":

Nå er jeg også så søvnig, at jeg ikke husker hva jeg tenker. Vi får snakkes mer senere.

Ja, da har du havnet i godt selskap i meg 

"Fønix":


De fire høye stavene, kunne de symbolisere himmelretningene?

Ja, det gjorde de kanskje. Det har jeg ikke tenkt på. Det var nok representanter for alle retninger der, også; for helhet, harmoni og balanse. Ja, her fylles bildet mer og mer ut. Takk for det, Fønix.

Reisen til et hellig sted  for en flott reise du deler med oss,
førskommende helg skal jeg med sammboer på tur på shamancamp, etter jeg leste dette kom gleden ennå sterkere til trommereiser å felleskapet 

Så fint å høre. Lykke til på campen!

Takk  er som en unge som venter på julegaver