En sjelehenting
Reinsdyret følger et gammelt tråkk
gjennom en dyp, mørk granskog bærer det
kommer ut til et lanskap fylt av vierkratt
Hvordan finne veien videre
her må jo være noe vann
Reinsdyret snuser seg frem
til slutt åpner vierskogen seg
I en tunell dypt der inne
renner en liten bekk
som reinsdyret følger frem til et bittelite tjern
Men ingen sjelebit har gjemt seg her
i trærne som omkranser det stille vann
Da skjønner reinsdyret til slutt
at det må dykke helt ned til tjernets bunn
Plutselig åpnes et hull i dypet
og dyret smetter gjennom
til ennå et tjern dypt der nede
men ingen sjelebit er å finne heller her
En gang til går ferden gjennom vann
og ut på andre siden
til et tredje tjern
Der ved kanten, i et veldig lite tre
godt gjemt sitter en liten sjelebit
glad, fornøyd og litt utålmodig;
Kommer du endelig, jeg har ventet så lenge
på å bli hentet hjem
Jeg har en beskjed det haster med,
du må si at nå er hun endelig fri
Sjamanen som har reist med reinsdyret
tar sjelebiten i en stein
og legger den i en fordypning i reinsdyrets gevir
Så går ferden samme vei tilbake
Jeg kjenner at noen reiser i min kropp
en skjelving vandrer fra sted til sted
Ikke visste jeg at det var sjamanen med sitt reinsdyr
som reiste der
Jeg ligger og vugger stille
til ildens myke sang
godt pakket inn i et indianerteppe
til trommen stillner
Sjamanen reiser seg og blåser
den lille foster-sjelebiten på plass
der den hører hjemme
En stor takk til Inger Lise som reiste og gav meg denne sjelehentings-fortellingen.
Og takk for kraftdyrgaven som jeg fikk.
Den venter bare på en pung som hun skal sy.
Med krystaller og fjær skal den pyntes,
en riktig femi-volve-reinsdyr-skinnpose, må vite.
Binneklem fra Shri
P.S. Jeg så et bål, jeg trodde det var virkelig.
Men da jeg reiste meg opp, var ovnsdøren lukket.
Magiske ting skjer? D.S.
Fekk sånn gamle dagars stemning av å lese dette.
tusen Thakk.
