Da er det jammen godt når en ser at det har skjedd endring
Jeg er som veldig mange damer opptatt av å gjøre det jeg tror folk forventer uten å ta hensyn til meg selv eller lytte til hva kroppen min prøver å fortelle meg.Rettere sagt: Jeg er ikke sånn hver gang nå! For noen dager siden fikk jeg spørsmål om jeg vil hjelpe til med aktiviteter for veldig syke mennesker. Jeg hadde veldig lyst,-men merket at flere ting skjedde: en urolig hjerterytme jeg har hatt før kom tilbake, og jeg begynte å tenke mer på kreft igjen- noe jeg endelig hadde klart å kutte ut. Sa fra meg oppgaven og har faktisk ikke dårlig samvittighet,men er stolt av meg selv!
Hadde ikke trodd at det var mulig,men det ser ut til at all jobbingen har gitt resultater.
Jeg holder forresten på å lese den siste boken til Paolo Cohelo (Heksen fra Portebello) og den viser også tydelig hvor slitsom denne veien er for noen av oss. Heldigvis tror jeg at dette er det livet jeg har valgt så jeg kan ikke skylde på noen eller noe når jeg gang på gang stanger hodet i veggen. Og jeg kommer sikkert til å gjøre det mange ganger til,men jeg tar til meg de små endringene og går videre på denne spennende veien.
