Sjaman.com – Forumarkiv

For en tid tilbake hadde jeg en reise til dødsriket med hjelp av en svartbjørnfell til en venn av meg.
Den blandet seg inn i en reise som gikk i oververden,der jeg trommet selv.
Mens jeg fyker avgårde,blir blikket mitt dradd mot ansiktet på svatbjørnen som ligger å kikker på meg
på gulvet.Stearinlyset flakker i de sorte øynene,så de ser sjelfulle ut.
Plutselig begynner det lille bjørneansiktet å forandre seg til et menneske,og jeg frøkker å frakker i stolen og rykker
og vagger og føler meg dradd nedover og inn i denne verden,synet mitt skifter til innover skuen,og jeg ser en liten svartbjørn løpe oppover en skråning utenfor en skog.
Den ber meg følge den innover,og nedover,den skal finne tilbake noe,og jeg skal være med,for å hjelpe den
og selv bli hjulpet,dette er noe i meg selv,som spilles av på en gammel arena,det er dens mor,og min egen.
Jeg vender tilbake av å til,for ansiktet på bjørnen er viktig,hver gang jeg ser på det,forandrer det seg etter litt
og et nytt ansikt viser seg,og jeg reiser innover igjen.
Det er en sterk følelse av ingen tid,ingen avstand,hvem som helst kan vise seg og hilse på kraften min
og vise meg deres verden der nede.
Det går gammel smerte gjennom meg,men den oppløses,det kommer mer,men de oppløses også
dødsriket ånder kan dette,får jeg vite.
Jeg reiser ikke bare for min egen del,sier de,jeg reiser for alle involverte i din verden.
Jeg får vite at dette var et vanlig redskap for sjamaner i riktig gamle dager,og takker åndene for informasjonen.
Det som er litt merkelig,er at min venn absolutt isnisterte å ha meg med på denne turen til hytta hans
for en åndereise,og denne svartbjørnen var liksom mer levende,en han,på en måte.
Den sa med hele seg,at du og meg skal få det kjekt i kveld.
Den var med i bilen opp,og lå nok å kikket på meg i baksetet,kan vere den snudde seg når jeg så av å til.
Men den lå der å ventet.
Jeg sitter igjen med en fin følelse av å ha møtt en canadisk bror. ikke store gutten.
Nydelig svart-bjørn.

En flott reise med bjørnen du  Interessant den delen der når du så inn i ansiktet på bjørnen, så forandret det seg. Har selv opplevd at et dyr skifter ansikt, uten at jeg helt har fått forståelsen for hvorfor den gjør det.

Takk for svar Fønix.

Det var et godt spørsmål du hadde til meg,og jeg trur svaret må være
at dette er noe vi får se for å lære at det i åndeverden ikke finnes hverken tid eller avstand.
Alle former kan antas,og alt som har hendt  kan gjenoppleves.
Har hatt en sånn opplevelse med en venn av meg,når jeg var i transe,da ser jeg flere ansikt som jeg kjenner
i min verden dukke opp.
Jeg spør min venn etterpå om han merket seg noe av denne kvelden,
men da blir han alltid litt stille å mystisk av seg.

det er flere som har spurt meg ang ansikter i svart hvit som kommer å hilser på,jeg har kun svart at jeg tror det kan være forfedere som hilser på, å at nåtid og fremtid kommer kan komme i farger,
er det noen av dere som vet noe om dette ?

Vet ikke men aner. Hos andre mennesker i møte i det åndelige kan jeg også se ansikter skifte, kanskje er det tidligere liv og møter fra tidligere liv som passerer. Ser i farger men litt diffust. Jeg har også opplevd dyreansikt som skifter til menneskeansikt, det handler om møte med krefter i meg selv tror jeg.
Tele jeg blir rørt av din reise til dødsriket og det du sier om gammel smerte som løses opp. La det skje, kraften kjenner sine veier.  Jeg takker deg    for at du har gjort denne reisen for alle involverte, det er en gave.

"Bast":

det er flere som har spurt meg ang ansikter i svart hvit som kommer å hilser på,jeg har kun svart at jeg tror det kan være forfedere som hilser på, å at nåtid og fremtid kommer kan komme i farger,
er det noen av dere som vet noe om dette ?

Jeg har lest noe om skikkelser med svart og hvitt ansikt i boka av Jens Ivar Nergård, det kalles en Gufihtar på samisk. Skal se hva det sto om det i ettermiddag.

Mvh Stridshjelp

"Stridshjelp":

"Bast":

det er flere som har spurt meg ang ansikter i svart hvit som kommer å hilser på,jeg har kun svart at jeg tror det kan være forfedere som hilser på, å at nåtid og fremtid kommer kan komme i farger,
er det noen av dere som vet noe om dette ?

Jeg har lest noe om skikkelser med svart og hvitt ansikt i boka av Jens Ivar Nergård, det kalles en Gufihtar på samisk. Skal se hva det sto om det i ettermiddag.

Mvh Stridshjelp

Dette var interessant. Jeg har også  lurt svært på dette med sort og hvitt ansikt. Jeg har sett slike ansikter, og har lurt på forskjellen på dem og de med farger  Det hender også at jeg ser kraftdyr på den måten, i sort/hvitt. Hva er forresten tittelen på den boka?

Gufihtar- hulder, underjordisk vesen.
hm

"teleterkji":

Takk for svar Fønix.

Det var et godt spørsmål du hadde til meg,og jeg trur svaret må være
at dette er noe vi får se for å lære at det i åndeverden ikke finnes hverken tid eller avstand.
Alle former kan antas,og alt som har hendt  kan gjenoppleves.

Et godt svar 

flott å lese om din reise, du har vel noen år på baken her, ingen frykt, kun visdom takk for at du deler 

"Fønix":

"Stridshjelp":

"Bast":

det er flere som har spurt meg ang ansikter i svart hvit som kommer å hilser på,jeg har kun svart at jeg tror det kan være forfedere som hilser på, å at nåtid og fremtid kommer kan komme i farger,
er det noen av dere som vet noe om dette ?

Jeg har lest noe om skikkelser med svart og hvitt ansikt i boka av Jens Ivar Nergård, det kalles en Gufihtar på samisk. Skal se hva det sto om det i ettermiddag.

Mvh Stridshjelp

Dette var interessant. Jeg har også  lurt svært på dette med sort og hvitt ansikt. Jeg har sett slike ansikter, og har lurt på forskjellen på dem og de med farger  Det hender også at jeg ser kraftdyr på den måten, i sort/hvitt. Hva er forresten tittelen på den boka?

Gufihtar- hulder, underjordisk vesen.
hm

Boka heter "Den levende erfaring" av Jens-Ivar Nergård, en studie i samisk kunnskapstradisjon. Jeg skaffa meg den etter at både Passopp og Gååja har omtalt den her flere ganger, og den ser ut til å være svært interessant. Den omhandler historie, kultur og gammel samisk tro.

I den historien jeg snakka om (jeg forkorter den noe her), er det en mann som kjører over et vårvinterlandskap på høylys dag. Plutselig steiler reinen og snur, og han fikk ikke stoppa og snudd reinen før de hadde dratt 2 km. Når han kom tilbake så han at det var en gammel ubrukt gamme i området. Reinen ga seg til å springe i ring. Mannen stoppa sleda og trodde det var folk i gammen. Så han ropte "Jeg vil ha veien fri, hvor du enn er så kom frem". Plutselig hoppa det frem ei jente fra en haug et stykke unna, og gikk med ryggen fra ham langs en sti. Han og reinen kjørte etter, og når de kom nært, så ble hun lita som en dukke, og forvandla seg plutselig til en rype! Når han stoppa fikk hun menneskelig skikkelse etterhvert som hun kom lengre bort. Senere ropte han igjen til henne. Og når hun snudde seg var ene halvparten av ansiktet svart og andre delen hvit.

Det omtales i boka som Gufihtar, eller de dødes budbringere. De kan vise seg i menneskelig skikkelse og ulike dyr. Slik jeg forstår boka er dette stedegne budbringere som forteller en historie om stedet, og advarer mot farlige steder i landskapet. Men jeg har akkurat begynt på boka - så jeg skal ikke være for skråsikker.

Mvh Stridshjelp

PS, beklager Tele, jeg ser jeg har surra meg bort fra temaet - ble litt ivrig.

Dette var god lesning! Nydelig svartbjørn 

Jeg opplever også ofte å se andre transformere seg, både på reise og i dagsbevissthet. I den sterkeste opplevelsen jeg har hatt i dagsbevissthet, så jeg en mann som forvandlet seg til en hest.

Jeg kom til et sted hvor det skulle holdes en sjamansirkel. Jeg går bort til sjamanen (som jeg kjenner litt fra før) for å hilse på ham, før seremonien begynner. Etterhvert blir det fullt av mennesker i rommet, og mange ønsker å hilse på sjamanen. Han føler seg sannsynligvis presset, ivertfall rygger han bakover, kaster på hodet, og rett foran øynene på meg kommer det fram en brun villhest. Et fantastisk syn!

Interessant det du skriver om svart-hvit kontra farger Bast ... hmm.. på en mystisk måte er det logisk for meg.. og takk for boktips Stridshjelp!

Takk nydelige damer for alt det spennende dere forteller.
Blir rørt å glad for det.
Og til Bast vil jeg si at det var også frykt inne i bildet,men den hang sammen med smerten,og løste seg opp,
eller blei transformert.
Kunne kjenne på frykten når noe inni meg sa at dette området er bebodd av krefter som er større en jeg på forhånd
hadde tenkt.
Jeg er veldig tøff i pyjamasen,men når det kommer til stykket,må den av,og jeg kan bli skjelven å sårbar.
ha det godt.

Underleg historie,dette Tele..
Kjem meg i hu enkelte småpaniske tildragelsar i nærleiken av eit eller fleire utstoppa dyr ,og lurer på om det er der problemet(mitt) ligg,at ein faktisk kan meditere over, eller så og seie gå under huda på dyret som ein gong var,og FØLE?
Godt du fekk transformert smerten i møtet.

ok takk den satt seg i magen  
du reiser ikke bare for din egen del sier de, du reiser for alle involverte i din verden forløser smerten.
jeg har fått samme beskjed , ang fellesmeditasjon 17 juli 13,11 som vi diskuterte,det var så viktig for meg gledet meg, å så måtte jeg være kanalen for sviket i meg selv å resten av verden.
det skar mellom marg å ben helt klart,kan ikke sette meg inn i din sitvasjon men det føles som noe i samme duren spør du meg.
har bare en ting å si : det som ikke slår bena under oss gjør oss sterkere på arenan klem bast  :wub:





¨¨

takk skal du ha stridshjelp, boken ser ut til å være spennende.

Liljee, det var fascinerende å lese om din opplevelse.