Denne historien starter med et blåbær.
Den starter også med en ung mann vokst opp i en by.
Noen plukket blåbære
Gutten flyttet til skogen
og Jacob kjøpte rom
For det var slik det startet.
Jeg hadde et veldig avslappet forhold til nyttårsfeeiringen, solsnu var feiret og ingenting kunne være nær den samme opplevelsen.
Det var mange mennesker som var både kjære og ukjente så alt så egentlig ut til å bli en meget trivelig og avslappet kveld med litt dancing and som drinking.
Klokka slo tolv og alt ble som det pleier å være med fyrverkeri og slikt. Fyrverkeri er egentlig veldig pent. Siden jeg begynte på naturveien taler flaska mindre og mindre til meg. Den er rett og slett for kjedelig.
Men så fikk jeg en blender til jul, og jeg hadde kjøpt frosne blåbær.
Og Jacob hadde kjøpt rom.
Så raskere enn du kan si 2008 hadde bjørnevalpen blandet noe som gjorde tunga blå og hodet surrete.
og det var saftig og godt og gjorde meg meget glad og lystig.
Og så skjer det.
Det begynner med at jeg synes alle samtaler er kjedelige. Ingen av de gode menneskene frister.
Jeg går ut av huset og inn i skogen, lukter på trærne, KJENNER de puster, står på jorda og kjenner kraften bruse gjennom meg som den blåbærsaften den er.
Med tusen toner synger hele innsiden.
Og jeg er ikke kald (greit, dette kan være rommen) og jeg er klar i i hånden.
Kratdyrene er rundt og lokker meg inn i skogen. Ut til furutrærne og jeg lytter.
Hengir meg til den deilige følelsen av helheten som er rundt hele meg.
Og luller meg inn i en trygghet.
Som er i dag også.
En visshet i de tusen strålende soler som er i naturen
Og som var på himmelen denne natten
hele kraften som synger på en tone som vibrerer
Og er så vakker at jeg har lyst til å gråte
Takk du Bjørnedanser for historien
vinternatten nyttårsaften.RITA
(kaffe)