Min første trommereise..

GjenopprettetMedlem

.. uten at jeg visste hva som foregikk egentlig

Det var februar måned - for 5 år siden. En strålende vintersøndag - sol fra skyfri himmel - og isen lå tykk og god i indre Oslofjord.
Min venninne - hennes samboer og dennes venn pluss meg skulle ut å gå en tur. Disse 3 hadde med seg hver sin tromme (jeg hadde hørt tromme bare et par ganger før og visste ingenting om trommereiser eller sjamanisme for den del), og vi gikk avgårde over isen mot et lite skjær.

Det "mysset" med folk der ute - voksne/barn/hunder/fiskestenger og kaffekopper - reneste folkevandringen i solskinnet.

Da vi kom til skjæret så pakket mine venner ut trommene sine og satte igang å tromme. Jeg satte meg bare ned på huk - lukket øynene, og forsvant inn i lyden. Den var enorm! Tiden forsvant - bare lyden av trommene eksisterte. Etter en liten stund (?) datt plutselig tanken på alle de andre menneskene som var der ute på isen inn i hodet mitt - jeg ble nyskjerrig på hva nå de måtte synes om disse kraftige trommene. Så jeg åpnet øynene og forventet egentlig å se at menneskemengden stod vendt mot oss og trommene

Det jeg så var ingen mennesker - bare det samme landskapet, men alt var blått/blålig. Alt jeg klarte å tenke var "gjøss - hvor ble alle av" - samtidig som jeg i dypet av min sjel visste at jeg var havnet i en annen dimensjon. Så jeg lukket øynene igjen og ble på nytt borte i lyden.

Trommene stoppet etterhvert - og jeg var spent da jeg på nytt åpnet øynene. Det jeg nå så var at alt var tilbake til normalen. Folk & fe - fiskestenger og kaffekopper - og alle holdt på med sitt. Ingen så vår vei i det hele tatt. Mine venner pakket sammen trommene sine igjen og vi beveget oss tilbake gjennom menneskemengden. Jeg gikk å observerte menneskene vi passerte på vår vei - så etter tegn på at de faktisk så oss - og hadde hørt trommene, men ikke et blikk - ikke en reaksjon hos noen så vidt jeg kunne se.

I ettertid så har jeg lurt veldig på hva som egentlig skjer når "uforstående fremmede" er vitne til trommene. Senere så har jeg vært tilstede - og også trommet selv - for "nabolag" og "fremmede". Og mine "sjamanvenner" og jeg har fundert over : hva er deres opplevelse - hører de - ser de? En teori vi har kommet til er at de ganske enkelt bare får en ekstra strålende dag i solen - eller en ekstra god natts søvn

Hva tror dere? Er det noen her som har opplevd det samme - eller vet hva som faktisk skjer med de som ufrivillig blir vitne til/hører våre trommer?

Med ønske om en god 1. søndag i det nye året!

Blondie.... c",)

GjenopprettetMedlem

De kan jo ikke unngå å høre lyden da, eller det vil si hvis det er meningen de skal høre den. Tenker på da jeg og jentungen var ute og tromma på nyttårsaften. Jeg lukket ikke øynene, så jeg fikk god anledning til å følge med på omgivelsene også. Da jeg begynte å slå på tromma ljomet rakettene rundt meg, men straks tromma begynte å synge ble det stille. Tenker de lurte fælt på hva i alle dager det var som foregikk, hva den lyden var for noe. Jeg merket meg at da vi var ferdig å tromme gikk det et lite øyeblikk, så lyste himmelen opp på nytt. Hva som skjer med de rent fysisk? Har ikke peiling. Lyden av tromma gir jo healing, hvis det er meningen så mottar de den. Jeg har hørt at vibrasjonene virker på cellenivå, men vet jeg det egentlig? Det jeg imidlertid vet er at tromma sprer positiv energi, og det kan da umulig skade noen

GjenopprettetMedlem

Herlig opplevelse du hadde på isen der,magisk innvielse.
Et sterkt møte med en annen tid og sted.

Jeg tror man faktisk forsvinner på et vis,når trommen starter opp
sånn at de som ikke lytter og tuner seg inn
vil miste en av syne.
Jeg reagerer selv på dette magiske skiftet,når jeg trommer,med et lite gisp,eller en deilig fornemmelse av forløselse fra tidspresset.

Følelsen jeg har når jeg sjaman trommer,er en gammeldags følelse,jeg er tilbake i riktig gamle dager
bare jeg ser en sjaman-tromme
så jeg tror den er en virkelighetens tidsmaskin
som kan brukes til å få tiden til å gå bakover,og saktere
mere i takt med hjertets rytme,og sinnets evne til klarheit.

Jeg hadde engang en sterk opplevelse
av at fortiden er like levende
som nået
men i vanlig tilstand
er vi beskyttet på et vis
av vår tids-oppfattelse
og dennes sinnstilstand.
I ualminnelig sinnstilstand
eller sjamanistisk sinnstilstand
er denne beskyttelsen opphevet
og forfedrene kan besøke oss
og vise oss landskap i Saivo
eller dodsrikene
der vi kan finne tilbake kraft
til å leve mere i nået
og med en videre oppfattelse
av tiden,mere elastisk og holistisk.

Jei likte teorien dere kom fram til,den var fin den.

Thank you,and god bless us all.

(chokolate cherry hearts for the sweet-tooth)