Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg fikk noen ord på veien for ikke så lenge siden,
av èn som bare ved å si noen få ord satte noe på plass for meg!
Takk til denne personen!

Disse ord var: *Bli venn med din skyggeside. Tilgi det du selv har skapt.*

Dette får meg til å tenke på *mine skyggebarn*

Jeg har skapt noen sider av meg selv. Og de sidene har det ikke godt.
I mitt bilde skapte jeg et forvrengt bilde av angst. Jeg lot mitt
menneskelige sinn la seg skremme av de mange skremmselspropagandaene
rundt forbi, slik som fordømmelsen i kristendommen, slik som skrekkfilmer,
slik som nyheter osv.

Resultatet av dette er en skyggeside i meg selv som har det vondt.
Og jeg har skapt dette barnet. Barnet av angst. Barnet av frykt.

Jeg har endelig sett dette barnet. Som krymper seg når vold når
tv-skjermen. Som krymper seg sammen i angst ved ord som fordømmer.
Det krymper seg i angst når den ser fæle vesner og sitt eget svarte speilbilde.

Jeg har også skapt et skyggebarn som ikke fikkr den oppmerksomheten
den trengte. Et barn som ivret etter annerkjennelse og oppmerksomhet.
Som ønsket å bli sett, hørt og akseptert.
Dette skyggebarnet hadde det vondt.
Og dette skyggebarnet har jeg skapt.

Jeg får vondt i mitt hjerte når jeg ser tilbake, ser hva min egen håndtering
av mitt liv har lagt bak seg i kjølevannet. Istede for å ha jobbet bort angsten og
dårlig selvtillit, har jeg heller skapt de i et bilde som er et forvrengt bilde av meg
og min ånd.

Jeg har jobbet en del med meg selv. Men det er først nå jeg kan sette ord på HVA
jeg har jobbet med. Det er først nå jeg kan navngi mine smerter....
Skyggebarna angst og dårlig selvtillit.

Min ånd har bestandig sett disse barna jeg har skapt, med sorg i hjertet.
Det er først nå mitt fysiske jeg har forstått.

At for å gå veien videre mot å bli hel, må jeg først av alt akseptere
at jeg har skapt disse skyggene som har det vondt. Når de har det vondt,
har jeg det vondt. For de er egentlig ikke en del av meg. Ikke fra
utgangspunktet.

Jeg vet nå hva jeg må gjøre. Jeg må tilgi meg selv for å ha skapt
disse vesnene av meg selv. Tilgi meg selv at jeg har påført dem
og meg selv unødvendige lidelser. Så må jeg gjøre meg til venns
med dem. Gi dem kjærlighet. Gi dem aksept og trygghet.

Den dagen vi blir på god fot med hverandre. Den dagen vet jeg.....

vi tar farvel med hverandre.....og min ånd og jeg danser frihetens dans

sammen!

Takk takk takk for disse ord DU ga meg på veien! Som hjalp meg å få noen flere brikker på plass!

Flott, flott....  omfavn dem, med bevisthet... og de vil tjene deg og din utvikling godt...


jim

Takk Jim!

I`m on my way!

Jeg måtte rediger innlegget litt. Men innholdet er det samme. Bare at jeg skrev noe i nåtid som skal være i fortid! 

Kjempebra Silva!

Takk Hannes!  Stilig avatar du har! 

Kjempebra

Tanketenkende tråd.

Liker hvordan du ser på det som barn som trenger kjærlighet og ikke noe som skal bekjempes. Tror det er en vinkling som har mye mer for seg. Takk til deg, for at du skriver ting som dette.

takk silva for dette.  Ved at du lar dette komme frem i lyset, skyggebarna, er du godt på vei 

"Sommersky":

Tanketenkende tråd.

Liker hvordan du ser på det som barn som trenger kjærlighet og ikke noe som skal bekjempes. Tror det er en vinkling som har mye mer for seg. Takk til deg, for at du skriver ting som dette.

Takk selv! Du ga meg forståelsen på hvorfor jeg kalte de barn! Jeg stusset selv etter å ha skrevet det, å tenkte kanskje det var feil formulert. Men jeg har grublet litt over det.

Jeg tenker da at frykt kommer av uvitenhet. Det ukjente er skummelt. Ofte starter frykt i barnsalderen. Skumle drømmer, skumle folk, alt utenfor døra er litt skummelt. Som barn kan man ikke håndtere frykten på samme måte som voksen. Man har ikke samme erfaringen. Vi drar da disse fryktene videre i oss. Egentlig ubetydelige som voksne, men i årenes løp fortsetter vi å *rulle* denne fryktballen.

Derfor valgte jeg å kalle det skyggebarn. De jeg har skapt hadde ikke den samme erfaringen jeg har nå. Fordi jeg er i utvikling. Men jeg glemmer å ta med meg skyggebarna i denne utviklingen.

De går der å suller (ikke så mye nå som før) men de er fortsatt der....vandrer hvileløst fordi de ble skapt av uvitenhet. Jeg prøver nå å snakke med dem, se dem, være dem bevisst.

Skyggebarnet dårlig selvtillit er nå blitt en ganske god venn. Men fryktens skyggebarn gjemmer seg fremdeles i tid og stunder.

Alle skyggesidene våre trenger kjærlighet. Aksept og tillit!

Takk for deres bidrag i tråden! 

Jepp Tullsjura....gjør da noen fremskritt! 

Skyggebarna - takk for et fantastisk ord som allerede har begynt å leve sitt eget liv i min forestillingsverden.

Disse ord var: *Bli venn med din skyggeside. Tilgi det du selv har skapt.*

Jeg var med på en seremoni med Ayahuasca i går og ble mer venn med flere av mine skyggesider. Spesielt dukket noe opp som har med frykten for aksept for tidligere liv og reinkarnasjonseksistensen opp. I mitt hjerte og sinn så har jeg visshet om at det eksisterer. Når man transcenderer noe man tror på så har man visshet om noe. Feedback fra ens sjelsbevissthet.

Frykten ligger utrolig dypt i vår underbevissthet. Hos alle mennesker her på Jorden. En tøff skyggeside å bli med venn med. Fordi i jordas kollektive underbevissthet, som er i den 4 dimensjonen - så fikk jeg opp tanker om et kirkemøte ca 325 år etter Kristus hvor Vatikanet og andre yppersteprester o.l. avskaffet reinkarnasjon fra Bibelen. Mørke krefter - som er kalt for Brotherhood of the Dark(motpart til Brotherhood of the Light),som består av falne engler,negative utenomjordiske o.l.  var med å hjalp Vatikanet og øverste lederene for Romerriket med å skape via spesielle krystaller som ville påvirke hele menneskeenhetens underbevissthet - om at reinkarnasjon og tidligere liv skulle en frykte. Det ble slettet bevisst av mørke krefter og kanalene for dem var Vatikanet og øverste ledere av Romerriket. De fikk hjalp av dette "mørke brorskapet". Så når man blir mer venn med sine skyggesider så må man også jobbe med å løse ikke bare fra ens underbevissthet - men også den kollektive underbevisstheten til Jorden som sier at vi skal ha frykt for tidligere liv og reinkarnasjon.

Vatikanet er bygget oppå et spesielt kraftsted som har forbindelser til de lavere chakraene hos mennesket og det har foregått mye mørke ting i Vatikanets kapittel. Roma,London,Gabon og Trondheim er en av flere portaler og forbindelser til pyramidene i egypt - Tree of Life - Tree of Knowledge of Good and Evil,som Eva spiste av og ble ett med i Edens hage. Dualiteter som sagt er det snakk om her. Mørke krefter har påvirket Jordas 2 lavere dimensjoner - 2 lavere chakraer via krystaller. Endel frekvenskontroll de siste to tusen årene spesielt.  Ved å eie krystaller og bruke krystall healing så kan man bli mer venn med ens skyggesider - også Jordas skyggesider. Det er synonymt med hverandre.

Vi fødes inn i en verden hvor man er disconnected fra ens indre sanne natur - fra det gudommelige - fra minner om tidligere liv(om man ikke erfarer det i tidlig barndom) osv osv...og man må jobbe på scratch - på null igjen for å hente tilbake tapte fragmenter av sjelen. Å skape forbindelser til Høyere Selv er ikke så dumt. Og re-programmere det som er vår sanne natur - menneskenes sanne natur krever sitt av disiplin,tålmodighet og det ene og det andre.
Å være 100 % ett med Høyere Selv vil si å være fullstendig mester over sitt eget sinn - egne tanker og sitt hjerte - følelser. Balanse mellom vårt sinn og hjerte er viktig. Dess høyere bevissthetsnivåer man oppnår dess mer kraftfull vil våre tanker bli. Og i fremtiden så vil menneskene på Jorden erfare Telepati igjen. Og det betyr ikke bare at man må jobbe med hjertet men også sinnet må være med. Alle chakraer skal være med å balansere. Men byggestenene er kjærlighet og byggeren er vårt sinn - våre tanker. Sinnet er undervurdert når man snakker om høyere bevissthetsnivåer - det er noen lærere som snakker for mye om kjærlighet og hjerte uten å tenke på sinnet og tankene. Universet har uendelig mye å by på - og vi ser bare små fragmenter av vårt enorme potensiale. Det er veldig mange nivåer for å bli 100 % ett med Mor/Far Gud - Kilden til alt som er - i Universet.

Skyggesidene er en stor lærer de også. Og jeg kom nærmere mine skyggesider. Og en liten sjelebit har igjen falt på plass. 

Jeg forstår hva du sier. Og det er sant. Det handler om å akseptere seg selv for den man er. Og å elske seg selv. Bare slik kan vi elske andre, og bli elsket av andre. Vi tiltrekker oss det vi selv er, så om man ikke elsker seg selv, vil det være vanskelig å bli elsket av andre. Stå på. Du er et gudommelig vesen. Som vi og er det. Alle sammen. Vi bør ikke tro at vi er dårligere enn det. Vi er skapere og guder.
Jeg elsker deg. Om du forstår... Fordi jeg elsker meg selv. Med alle de feil jeg måtte ha. Jeg prøver å ikke dømme. Derfor kan jeg elske deg, selv om jeg aldri har møtt deg, fordi du er meg og jeg er deg. Mennesket er ett, og ved å dømme andre, dømmer man bare seg selv. For vi er alle gjenspeilinger av hverandre. Glem ikke dette.
Jeg elsker deg.

Takk! Du forstår meg ja! Helt ut!

Takk for dette innlegg!

Det er når vi dømmer hverandre vi ikke klarer å elske oss selv.

Ja, kjære Silva, dette er nok et aktuelt tema for mange.
Jeg har selv måttet ta flere oppgjør med disse sidene i meg selv og føler at jeg ennå ikke er kommet i land (gjør vi noen gang det...tja, karnsje en gang...).
Iallefall, takk for synliggjørelsen av dette. Tror også dette kan være et vanskelig og sårt tema for mange som karnsje ikke er blitt bevisst på disse områdene i seg selv og har fått bearbeidet det.

Takk Silva!

Igjen, er jeg nærmest målløs av hvor dypt enig jeg er i emnet.. Skjønner at jeg er på riktig plass!
Tusen takk for at du delte dette!