Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
I går var jeg femten
i dag er jeg seksten
å hvor årene går
mon tro jeg fyller sytten år i morgen?
http://www.youtube.com/watch?v=nPA6vwKIBGQGjenopprettetMedlem
hehe, den tiden den tiden...
Anonymous
Jo da, i dag våknet jeg opp i femtiden som en tårevåt syttenåring.
Jeg har i timene som har gått siden da arbeidet meg gjennom
noen seksuelle fornedrelser.
Om noen timer håper jeg å komme meg ut.
Da skal jeg gå inn i skogen.
På kattemyke poter skal jeg gå.
Med svaiende hofter
og med et smil om munn skal jeg
erobre min kvinnekraft tilbake.
Kanskje det kommer noen tårer
det ville i såfall ha gjort uendelig godt.
Men tiden løper
i morgen våkner jeg kanskje opp
som en atten eller nittenåring?
Onsdag kom min tapte 15-årige tapte sjelebit tilbake.
Jeg gikk inn i en uendelig stille glede.
Samtidig løp et lite ekorn forbi, rett før var det på vei opp
stammen på et furutre. Jeg tar det som et tegn på at
jeg bare må jobbe på. Jeg skal ikke gi meg før
jeg er fremme ved 21-åringen, det er mitt neste sjeletap
Da er det bare fødselen igjen, det blir det tyngste.
Jeg lengter så til å bli meg selv, det har jeg aldri vært.
Solen skinner, da er det håp!
Hilsen Siri
GjenopprettetMedlem
Alltid håp så lenge solen skinner!
Åpent og sterke ord Siri!
GjenopprettetMedlem
Hvordan vet du alderen på de forskjellige sjelebitene?
Takk for video, den var koselig.
Vårskogen er fin foresten.
GjenopprettetMedlem
Det er fint når sjelebitene kommer tilbake
Anonymous
Takk for svar alle sammen!
Aldrene på de forskjellige sjelebitene ga Ailo meg.
Om han har noen flere ess i ermet, vet ikke jeg.
Hadde det vært opp til meg hadde jeg hatt et sjeletap for hvert eneste år i barne- og ungdomstiden.
Jeg vet ikke hvordan de herre sjamanene tenker omkring alderen på disse sjeletapene.
Men jeg arbeider jo meg gjennom følelser som ligger i mellom disse aldrene.
Og jeg er aldri helt sikker på om jeg virkelig har hentet sjelebitene tilbake.
Noen fortalte meg at når disse sjeletapene har blitt integrert fikk man en hjerteåpning.
Jeg har hatt to sterke hjerteåpninger for det 4-årige og den 8-årige sjeletapet.
Den som kom sist, 15 åringen var mye mildere og den kjærlighetsfølelsen som da kom opp ga jeg til meg selv.
Og så er det noe som heter å arbeide seg gjennom lag på lag. Der er det mye å ta av for min del.
Nei, jeg er ikke sikker på noen ting lengre, jeg lar bare intuisjonen lede meg.
Og Ailo, om jeg ikke tar tak så vet ikke jeg. Jeg har jobbet knallhardt i ett halvt år nå, ja kanskje ett og et halvt år.
Dette sendte jeg avgårde til noen i de tidlige morgentimer;
Nå jobber jeg med det som jeg kaller
for skyggetotemet mitt; rotten.
Jeg går gjennom skyld, skam, fornedrelse, selvpåført også.
Selvhat og selvforakt må nå snart bare slippe taket.
Jeg gidder ikke å gå rundt og tro at jeg forpester og ødelegger for alle jeg er sammen med lengre.
Der har du pestrotten.
Nei, nå må jeg ut av offerrollen.
Jeg bruker tårer, de renser, og noen ganger en rasende ild for å greie dette.
Jeg skal bli tro mot meg selv.
Det er mye som skal brennes i ilden neste gang jeg tenner opp et bål på bergets topp.
Det skal bli en sann fornøyelse å gi slipp!
Hilsen Siri
GjenopprettetMedlem
Hei
Takk for svar. Det var interessant, lærte no nytt jeg nå
For de tingene du jobber med og det du gjennomgår, gjør jeg bare sånn her:
GjenopprettetMedlem
Det er godt å få disse sjelebitene tilbake.
Og så godt når man vet når de forsvant.
Denne sommeren vil du nok se så mye mer enn det som har vært sett før..
