Sjaman.com – Forumarkiv

Under en healing i går kjente jeg at det ble helt iskaldt på min høyre side- Personen jeg healet (som forøvrig var min kusine på farsiden) kjente også at hun var kald og det var 22 varme i stua. Jeg har opplevd at jeg har vært iskald i forbindelse med healing og i forbindelse med meditasjon. I går så jeg en dame som stod på min høyre side, men jeg så henne ikke helt tydelig.

I dag mottok jeg selv healing av en healer her i byen og vi opplever det samme - det blir iskaldt - hun sjekker flere ganger om termostaten har gått i stykker. Det var den jo selvfølgelig ikke. Så dukker det plutselig en dame opp - hun står på min høyre side - har en (blass)gul blomstret sommer kjole, mote fra midten av 40 tallet/slutten av - 40tallet. Hun er ganske lang (sett i forhold til slike minitrollkjærringer som meg - er jo så vidt over 152cm), har mørkt(kommunegrått) hår - 40 tallsfrisyre. Mørke sko og strømper. Jeg ser henne helt tydelig og jeg tenker at det er noe kjent med henne. Plutselig detter navnet Anne inn i hodet mitt - og da kjenner jeg henne igjen. Det er min fars søster (min tante Anne) som døde i 1950 av tuberkulose. Det er en dame som ingen har snakket noe særlig om. Hva gjør hun her tenker jeg - hun blir tydeligere og tydeligere. I hele dag har jeg gått og frosset - spesielt på min høyre side.

På kvelden har jeg holdt meditasjon for noen ungdom her hjemme, da ble jeg forferdelig kald. Tante var ved siden av meg hele tiden.
Etterpå er det fortsatt like (om ikke enda kaldere) kaldt her. Jeg står ute i gangen og jeg kjenner at det trekker veldig (en pose på veggen blafrer litt), ingen vinduer var oppe og valpen min ligger i kassen sin og bare stirrer mot dette stedet. Jeg går gjennom huset og renser med salvie og ber de som ikke tilhører stedet om å forlate oss. Tante Anne er her fortsatt og jeg misstenker at hun har vært har her siden -50 - hun har også vært hos meg lenge. Jeg har bare ikke sett henne før i dag - har ikke lagt merke til alle tegnene hun har gitt meg, jeg har rett og slett oversett henne. Føler også at det er noe hun vil fortelle meg, samt at hun vil jeg skal hjelpe henne over til den andre siden.

Jeg går så og ringer til en god venninne som er healer og ber henne om å gå inn for å se. Jeg forklarer hva jeg har sett og mine misstanker. Det er ikke noe rart at jeg har følt meg kraftløs - hun stjeler jo energien fra meg. Min venninne bekrefter dette og forteller meg at hun tror at tante Anne ønsker ikke å bli oversett lenger - hvorpå jeg ønsker henne velkommen. Så reiste jeg meg opp og fikk akutt vondt i korsryggen på min høyre side - jeg sier en gang til at jeg ønsker henne velkommen inn og at jeg skal ta en reise, at jeg ønsker at hun kan bli med, så vi får se hva det er hun ønsker av meg.


Med det samme jeg hadde sagt dette, så kjenner jeg at varmen kommer igjen i meg - føler meg litt kjølig inn til margen, men varmen begynner å komme igjen. Huset begynner også og føles varmt igjen.

Nå skal jeg altså ta en reise. En reise til foten av forfedre fjellet - vi får se hva som skjer da og hva som skjer i etterkant.

RITA som er på vei til forfedrefjellet

Takk for at du deler med deg 

Spennende å høre fortsettelsen på dette.....(hvis du velger å skrive om det selvsagt, vil ikke mase på deg   )

Spennede å lese om dette Rita!
Tante Anne berører.

Jeg gleder meg også til fortsettelsen, kjære venn.

Oj... Utrolig spennende, Rita! 

Håper du vil fortelle hvordan det gikk!

Klem 

Reisen til mytelandskapet starter med at jeg spør min tante Anne om hun vil være med meg. Noe hun takker ja til. Intensjonen med reisen er at jeg vil ha en samtale med tanten min om hvorfor hun er her og hva det er hun vil. Når jeg begynner vandringen mot forfedre fjellet – så endrer jeg plutselig retning og går fra fjellet – vandringen ender i en glenne i skogen. Jeg setter meg ned og tante gjør det samme. Så begynner hun å fortelle;
”Hun har vært her siden hun døde – hun hadde ventet på meg sa hun. Og hun har gitt meg mange tegn opp gjennom årene, men de hadde jeg oversett. Hun følte seg utilpass og glemt. Det gjorde hun også når hun levde – De var mange barn og hun forteller om en søster og hennes barn som alle slo ring rundt – De måtte det. Hun forteller at hun døde av tuberkulose i Oslo og at min farmor var sammen med henne da hun døde. Hun er så sliten sier hun – og hun nyter godt av energien min, hun trenger den. Hun lengter hjem sier hun og jeg spør om det er mot nord hun tenker på som hjem eller om det er her sør, eller om hjem er over på den andre siden. Hun ønsker at jeg skal hjelpe henne over på den andre siden, men tiden er ikke helt moden enda, sier hun. Jeg sier at tiden er moden og at hennes hjem er ikke her lenger – hun tilhører ikke denne verden lenger. Hun sier at jeg først må gå til forfedrefjellet og heale familiesjelen – og at det er mange etter henne. Vi er mange sier hun. Jeg vet at de er det, av 18 søsken er det 5 igjen. Det ville vært enda flere søsken hvis alle hadde levd opp, noen døde i mors liv eller ved fødsel. Noen av disse som levde en tid, døde av sykdom alt for tidlig – eller forulykket.
Dette går langt tilbake i tid – det er ikke bare min og din genrasjon, det handler om generasjoner, sier hun.”

Mens hun forteller så får jeg en sterk følelse av tapt kjærlighet og stor sorg. Så avsluttes reisen med at vi omfavner hverandre og jeg forteller at vi ikke skal overse henne igjen. Hun er velkommen. Jeg lover at jeg skal begynne å samle trådene. Jeg skal dra til de gjenlevende søsken og spørre om tante Anne og om familien – hva de husker. Dette er starten på å forske i egen slekt. Neste gang vi møtes på reise – så skal jeg lede henne hjem.

Etter reisen sitter jeg her helt matt – dette var veldig mye og den følelsen av tapt kjærlighet og sorg sitter som spikret fast i meg.

Litt senere på dagen kommer min far innom – han var 11 år når tante Anne døde. Han husker ikke så mye av henne sier han, men han husker at hun var mye sur og sint – men det var fordi hun var syk. Hun hadde også mye vondt og tennene hennes var et stort problem (det skal sies at jeg sliter med mine tenner, jeg er en såkalt tannbiter og har ikke noe emalje igjen på tennene mine). Han forteller meg igjen at tante Anne var veldig glad i å gå på ski og hun gikk så ofte hun kunne sammen med en mann som var nabo. Når han forteller det slår det ned i meg – forbudt kjærlighet – denne mannen var gift og hadde barn på samme alder som henne. Han forteller også at det siste hun sier, er at hun spør sin mor om hvem den mørke mannen i hjørnet er. Det var ingen andre i rommet enn disse to.

Jeg har en jobb å gjøre – det første jeg må gjøre er å snakke med mine gamle tanter. Så må jeg ta vekk sorgen og mørke fra min tante – det er på tide hun får fred, jeg skal hjelpe henne hjem. Følelsene veller opp i meg her jeg sitter og jeg føler meg beæret for denne oppgaven, tårene spretter frem i øyekroken.

Takk, takk, takk

RITA i ydmykhet

Så utrolig flott at du forteller, kjære venn.

Det er en viktig oppgave å være familiens Sjaman.
Og du gjør en fantastisk jobb allerede !

I kjærlighet

Kristin

Nytter god av energien din? Hva er det en slags tantevampyr som har suget energi fra deg uten at du viste om det!

Send henne over,skal du la alle søskene dine suge ut energi fra deg.

Si til henne ,at hun trenger ikke å vente på deg.Hun får det hun savner  på andre siden.

Jeg har sett hva gjør ånder med de slektninger som sitter og venter på sine nære,ånder kommer og sender dem rett over til lyset uten diskusjon.

Noen ganger sitter de avdøde og venter på sine nære slektninger ,jeg sender dem rett over på andre siden.
Slik:"Hei du! Ikke sitt der og vent på han/henne ,hun/henne skal ikke dø enda,fjern deg ellers får du hjelp til det."

Ja,slik!

Hei Dimi
Jeg opplever henne ikke som en "tante vampyr". Jeg opplever at hun har forsøkt å få kontakt over lang tid, men jeg har oversett. Etter jeg ønsket henne velkommen føler jeg meg varm igjen og jeg føler en stor kjærlighet. Hennes søsken befinner seg ikke her, men ved foten av forfedre fjellet - de har ikke funnet veien opp. Jeg tror at hele familien vil oppleve endring når familiesjelen heales.

RITA 

"RITA":

Hei Dimi
Jeg opplever henne ikke som en "tante vampyr". Jeg opplever at hun har forsøkt å få kontakt over lang tid, men jeg har oversett. Etter jeg ønsket henne velkommen føler jeg meg varm igjen og jeg føler en stor kjærlighet. Hennes søsken befinner seg ikke her, men ved foten av forfedre fjellet - de har ikke funnet veien opp. Jeg tror at hele familien vil oppleve endring når familiesjelen heales.

RITA 

Selfølgelig familien skal oppleve endring når du sender dem alle opp.

Hva som hindret dem i å reise opp over i første om gang er dems sak,men de skal ikke ha en påvirknings rolle i andres skjebner,overfladisk sagt.

Hvis en avdøde slektning hjelper med healing eller bidrar med det gode på andre måter ,da kan jo man la den å være så lenge den gjør gode nyttige ting.

Lykke til Rita!

Det er en viktig og ærefull oppgave du har fått og tatt på deg. Jeg er sikker på at den vil bety mye for deg og har allerde gjort det. Men vent å se, det venter deg mer... Overraskelser kommer til ditt hjerte. Noe jeg føler når jeg leser.
Dette er din reise og lykke til!:)

Maxius

Takk for delingen, spennende å lese.
Tankevekkende også, når en sjel sitter igjen i jordelivet.
Det får en til å lure på om det er mange av dem..
kanskje er det redselen for døden?
all skremselspropagandaen om helvete..

Nydelig Rita, tusen takk for at du deler. 

Det er spennende å lese ja. Enig med Liljee at det er tankevekkende. Jeg trodde at de fleste gikk rett over til den andre siden, uten problemer. Men da er det ihvertfall bra at det finnes de, som kan hjelpe dem videre 

Syns det er tøft av deg å takle det her så bra, med den kontakten du har med den siden. Tenker bare på hvor redd jeg blir selv,....men nå er jeg av den skvetne typen da 

Dette var utrolig spennende å lese, Rita, og du har noen sterke evner, som klarer å komme i kontakt med din tante på denne måten! 

Jeg tror at du har fått svaret selv på hva du skal gjøre, man kan jo lese det av din reise nr 2. Du må først finne ut hvordan du skal helbrede familiesjelen før du sender henne hjem og kanskje har hun noe hun skal fortelle deg før hun drar?

Dette er godt sjamanarbeid!

Mvh Stridshjelp

Takk for svar alle sammen.
Det er et spennende arbeid som venter.
Jeg har en helt annen opplevelse rundt meg nå
etter at jeg ønsket tanten velkommen og at jeg ikke
overser henne lenger.

Neste skritt er å reise og bytte det tunge og triste hos henne med det lyse. Jeg må også til forfedrefjellet - det er viktig føler jeg.  Så må hun hjem, hun hører jo ikke til her. Men som du sier Stridshjelp, det er noe hun kommer til å formidle til meg før hun drar. Vi får se hva som skjer videre.

RITA

Spennende og viktig arbeid du gjør her, Rita.
Jeg har all respekt for det. Du må være sterk.

Lykke til Rita 

Ja, dette er spennende og jeg synes du er flink du, Rita, og tøff også!
Ønsker deg lykke til med det du har foran deg!