Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Bruddstykker av bildene fra natten var fortsatt i bevisstheten da morgenkaffen sildret i trakteren, solen skinner og et svakt nordlig drag i luften bringer løfte om en fin dag.
Etter å ha unnagjort små forberedelser slenger jeg meg på ”sju mils støvel’n” (Diamant extreme stuntman) og suser ned bakken mot hovedveien, like greit å ta transportetappen med egnet verktøy.
Tankene svever fritt rundt drømmebildene og andre tegn som har dukket opp i de siste dagene, da jeg kommer til svabergene tar jeg av fra veien og setter sykkelen fra meg.
Nede på berget finner jeg måkefjær, noen kråkebolleskall og et gammelt spåmannsbein.
Tar opp spåmannsbeinet og ber om å få klare bilder fra drømmen, med et høyt, - ah ja selvfølgelig din fartsfulle tulling – legger jeg i veg mot steinen, kraftplassen jeg visualiserte under trommereisen for et halvt år siden.
Med økt spenning trår jeg forsiktig rundt steinen på jakt etter fjæren jeg hadde sett i drømmen, men jeg kan ikke se noen fjær og på nytt forsøker jeg å hente frem bildene av ørnen som sitter på steinen. Denne gangen er bildene klare, men jeg kan ikke se fjæren og med ett slår det meg at i bildene av ørnen er det sterkere vind enn nå. Vinden hadde løyet i løpet av morgentimene og nå visste jeg hvilken retning jeg skulle gå, det var ikke så lett å se fordi jeg fikk solen midt i mot meg, så da labbet jeg like godt i en bue oppover bakken for å få solen i ryggen.
Etter vel femti meter vender jeg og begynner å speide i terrenget mellom meg og steinen, det tar ikke mange sekundene før jeg ser to små fjær som henger fast på greinene i krattet rett nedenfor meg. Med økt hjerterytme og et stort smil oppdager jeg fjæren jeg hadde sett nede på bakken under krattet. I stor takknemlighet plukker jeg opp fjæren og takker ørnen for gaven, rusler mot steinen for å nyte frokosten i solskinnet. Ikke mange meterne etter dukker det noe hvitt opp på bakke rett foran meg og med et høyt - jippi! Plukker jeg opp et helt ferskt spåmannsbein, det henger fortsatt rester av fiskekjøtt fast på det og det er akkurat som det beinet jeg hadde fått av fisken under trommereisen. Overlykkelig takket jeg den gode gamle fiskeren, – Havørnen for hjelpen, det er nesten ikke til å tro at dette skulle skje, men jeg kan ikke se at dette er en tilfeldighet.
Oppe på steinen er det fint å sitte, god utsikt og en matbit smaker ekstra godt her ute i guds frie natur. Etter måltidet rullet jeg meg en økologisk-manitou, med den i munnviken takket jeg for maten, for drømmer og håp. Lot blikket bare henge utover landskapet imens fred og fordragelighet slettet bekymringer fra bevisstheten. Papiret på sneipen ble så skrellet av, jeg kan da ikke lage store bål her så det får holde at nordavindsdraget får blåse livet ut av restene.
Av jord er du kommet til jord skal du bli, takk for livet som er gitt meg i gave.
Et av tegnene jeg fikk var da jeg slengte meg på sykkelen, en skjære med en kvist i nebbet.
Skjæren hadde også vist seg i drømmen og jeg har hele dagen lurt på hvem er det som trenger denne fjæren. Nå føler jeg at jeg vet, - Tullsjura, min skjære, det ligger fjær og venter på deg!
Eplekinnsklem
ceno
GjenopprettetMedlem
Takk førr ei vakker friluftsberetning cenobit
fikk meg til å lengte ut mot havet og fjæra - snart blir det mye av det
GjenopprettetMedlem
Herlig beretning du mann for din hatt
GjenopprettetMedlem
Du skriver godt, Cenobandeno
Ble glad av å lese dette.
Og det er ei Tullsjur som blir glad også, tipper jeg
GjenopprettetMedlem
En flott opplevelse som er godt å lese!
Takk for at du deler!
GjenopprettetMedlem
Yey! Tøft når sammenhengene viser seg så tydelig
Takk for at du deler!
GjenopprettetMedlem
Er ikke det ren magi i din feltrapport?
Jeg vil kalle din rapport for magirapport
GjenopprettetMedlem
Jeg er målløs
Har ikke ord for øyeblikket.
GjenopprettetMedlem
No e det pinade min tur tel å sperre opp øyan, kan du ikkje legge ut svar PMen din her - Å fytte rakker'n....
vest farsken e vi på nett folkens
Finn kraften her si æ bare!
GjenopprettetMedlem
Wow, så godt å lese feltrapporten din
Takk for at du deler ceno
RITA
GjenopprettetMedlem
Gled dåkker tell ho Tullsjura får summa sæ og kommer med forhistorien
Rett før æ fauk avgårde i formiddag sendte æ denne pm en t han Torstein
....Våren ja - årets "great aaaaah" - tenkte at jeg skulle reise til Tromsø i morgen, mulig at jeg skvetter en tur vest i Senjen også, - får se - Skal i hvertfall kjøpe meg nytt telt. slik at jeg virkelig han få nyte vakre solnedganger fra toppen av Sandfjellet - bål, hatt og tromme - La joiken komme!
Hadde drømmer i natt og pakker dagstursekk, - det ligger ørnefjær og venter på å komme videre til de som trenger dem...
Skap en strålende dag fra ditt gode hjerte wub
wub eplekinnsklem wub
Da æ logga mæ på her i sta så var det for at æ fikk ned denne setningen som æ hadde tenkt å legge til i Heksedoktor's skryte av sonen tråd...
Av alle sjaman”bøker” jeg så langt har lest, gir denne det sterkeste inntrykk av å være autentisk, den er i tillegg på flere måter flerspråklig.
Takk skal du ha for Sjamansonen Ailo!
AdsBot [Google]
Livet er enda mer spennende med tryllestøv.
Og takk for det - og deg.
psbot [Picsearch]
Flott feltrapport Cenobit. Du tar meg virkelig med i din verden når du forteller.
GjenopprettetMedlem
Takk skal dere ha
Heididi æ må no innrømme at æ blei no litt revet med her æ også
Et av de helt store spenningspunktene her var å stole på bildene og å være så "tøff i trynet" at æ navnga den æ mente skulle ha fjæra...
Æ trur nok det ligge en god del læring for mæ i denne sjamanerfaringen som vil bli godt å ta med videre...
GjenopprettetMedlem
I går kom fjærene. Takk til ørna og ceno for gaven.
Dette kom, da jeg mediterte over fjærene:
En vei åpenbarte seg for det indre, og jeg tok et forsiktig steg ut på den. Med ett satt jeg ute ved havet, på en stor stein. På en stein ved siden av meg, satt ørnen.
Det var godt å sitte der i fjæra, med ørnen på siden, og se på de store bølgene som rullet innover mot land.
Lenger uti, så jeg en torskestim svømme rundt i en liten sirkel. Denne sirkelen av svømmende torsker, utvidet seg gradvis til en større sirkel. I midten av sirkelen, danset delfinen rundt med bølgene.
Ørnen lettet fra steinen og fløy i en sirkel over fiskene, før den tok til å stige oppover.
Ørnen fløy til regnbuen, som strekte seg i en vid bue over himmelen. Der spredde den sine vinger foran regnbuen, og regnbuens farger strålte gjennom ørnen.
Denne barnereglen gjentok seg stadig under reisen:
Ta den ring og la den vandre,
fra den ene til den andre.
Ringen er skjult, vi ser den ei,
nettopp nå er ringen hos deg
Så mene æ at det ska være tralallala på slutten, hehe. Mye rart som dukke opp i et tullsjur hode.
