God dag alle!
Tenkte jeg skulle fortelle om et specillt møte.
Jeg og et par venniner åkte en kveld ut til nokre vikingagraver som vi har her. Vi tenkte vi skulle prøve å få kontakt med noen av dei som er begravd der.
Vi satte oss på steinrøset og begynte å meditere. Ved den første graven møtte jeg en dame. Hon hadde långe lyse fletter. kjolen var rød. Jeg følte tydelig at dette var en dame som hade haft makt i sitt samfunn. Hon hilste mig velkommen og ville vise mig boplassen. Jeg fikk et litet inblikk, men koncentrationen forsvant så jeg tappade kontakten. Når jeg så åpner øynene er min ene vennine og ferdig. Vi så på hverandre og så spurte eg om hon upplevde noe. Ja, sa hon, hon såg en dame med lange lyse fletter! utroleg flott! Så deilig å få bekreftelse på noe man opplever. Lettere å tro på sig selv da!
Så gikk vi til en annen gravrøyse. Denne gang stod vi opp. Plutselig begynner både jeg og min ene vennine å flire! Vi kikade på hverandre. Så sa ho: Denne mannen her, han er morsom han! Ja, Heilt enig sa jeg. Vi snakkade litt om hvordan vi opplevde han. Det var utroleg gøy å se hvor likt vår opplevelse av honom var! Han er en sånn man med glimtet i øyet og liker å finne på skøyerstreker!
Jeg har gått til hans grav seinere. Han liker at jeg kommer å hilser på han. Han er ikke som et spøkelse, mere en som har evnen å nå denne verden fra en annen tid. Han er og noen viktig i sitt samfunn. Han kan og være hard.
Min samboer har blitt med og hilst på han og. Min samboer har en del problem, og han opplevde tydelig at mannen i graven nesten blev irritert på honom og sa: Det er på tide at du ordner opp i livet ditt! Ta tak i deg selv!
Jeg er utroleg takknemlig for disse møtene. Jeg skal ha mig en tur ut dit snart no. Kanske jeg skal ha en utesittarnatt der?
klem bast