En nær slektning anbefalte meg å ta en trommereise, og møte frykten min.
Får vel prøve det... tenkte jeg, og fant frem ailo sin trommecd.
Bestemte meg for å dra nedi underverdenen, ja det er vel der frykten befinner seg.
Jeg ba mine hjelpere og kraftdyr om å være med meg.
La merke til at bjørnen og reven var tilstede.
De begynte å gå innover en mørk hule, bjørnen snudde og så på meg."Kom nu da" var det som om den sa.
Jeg ruslet etter, men var absolutt ikke høy i hatten, hadde en uhyggelig følelse, men fortsatte likevel etter bjørnen.
Den virket jo helt rolig, så da var det vel ikke så farlig.
Plutselig hørte jeg raslende lyder, som av stål, og frem spratt det to svarte glinsende skapninger. De grep fatt i meg og lenket meg fast rundt armene og beina i en påle. De dro frem sabler og begynte og hoppe rundt meg mens de stadig pekte på meg med sablene.
Igjen så jeg på bjørnen. "Du er sterk" sa den. Ja, jeg er sterk ropte jeg, selv om jeg følte meg alt annet enn det.
Jeg tok i bruk alle mine "skjulte" krefter og slet meg løs fra lenkene. Da forsvant de to uhyrene, og jeg pustet lettet ut.
Vi fortsatte videre innover. Plutselig gikk jeg rett ut i et sydende gjørmehull. Jeg fikk panikk, hylte og skrek og kavet vilt. Så meg rundt for å få hjelp av bjørnen og reven. De satt rolig på hver side av hullet og så på meg. "Hjelp meg da" ropte jeg. Hørte da en rolig stemme på min høyre side. "Bare vær rolig, du er sterk, du klarer det" Pappa, er det du som er her ropte jeg da, kjente igjen stemmen hans. "Har vært her hele tida" sa han. Da var det ganske lett å komme seg opp av gjørmehullet (merkelig)
Så fortsatte vi videre innover. Så med ett ble det stummende mørkt rund meg og jeg ble igjen helt stiv av skrekk.
Jeg strakk frem hendene for å finne noe å holde i. Fikk tak i noe som viste seg å være solide stålstenger, og ble enda reddere. Helt innestengt i mørket uten å se noe som helst.
Men jeg følte at bjørnen,reven og pappa var der for å hjelpe meg. Bjørnen kom frem og tok tak i stålstengene og bøyde de tilside, og reven svinset foran for å vise vei ut av mørket.
Ganske fort kom vi frem til et rom, hvor det brant et lite bål i midten.
OG. På en benk satt mamma og bestemor(mormor) Det var liksom helt naturlig at vi skulle treffes her.
De holdt frem et stort krus med noe de ville at jeg skulle drikke. "Hva er dette" spurte jeg.
"Det er urkraften" sa de. Jeg drakk denne, litt beske, sterke drikken, og etterpå sto vi i en ring og holdt hverandre i hendene en stund, før de ledet meg ut i den virkelige verden igjen.
Må si at det var veldig sterkt å møte disse tre, fra den andre siden.
Har spekulert litt på denne urkraften jeg drakk. Burde vel følt meg veldig kraftfull nu.....?
Kristine
