Jeg lukket øynene, for å få se hva det var som foregikk. På tross av at det var tungt å puste kjente jeg ikke noen frykt, for jeg visste at denne kampen kom jeg til å vinne. Da fikk jeg se ham, en mann kledd i mørk kappe, sto med ryggen mot meg. Jeg spurte ham hvem han var, han dro ned hetta på kappen, avdekte rødt, krøllete litt ustelt hår. (Og jeg kjenner ingen som ser sånn ut) Nok en gang spør jeg ham om hvem han er, og da han snur seg ser jeg at han har demonansikt samtidig som det kommer en råtten stank fra ham. Med det samme han snur seg har jeg plutselig en tromme i hendene. Jeg begynner å slå på den, og da får han nærmest panikk. Han skjønner hva som skal skje. Så, med trommas hjelp drives han lenger og lenger mot porten. Ikke lyset, men det andre stedet. Portvokterne står og holder vakt, passer på at ingen slipper ut derfra. Jeg får beskjed om å drive han lenger og lenger mot porten, så jeg går mot han samtidig som jeg slår på tromma. Jeg fylles av en vanvittig kraft, og jeg brøler ut "La dette være en advarsel". "Mannen", eller hva han nå kan kalles blir ført dit han skal være, det er tydeligvis ikke alle som skal bringes over til "lyset". Har vært med på at slike vesner har blitt truffet av en stråle av rent hvitt lys som kom fra oven, men dette var nytt...
Ja ja, misunnelse, hat og sjalusi.. det kan få folk til å gå fra konseptene. Denne gangen var jeg forberedt, og det gikk ganske greit å få jobben gjort. Det hele var unnagjort på et kvarters tid. Stor takk til venninna mi som var med meg og var moralsk støtte. Hun så det samme som jeg så, men jobben var min. Men det er alltid greit å få ting bekreftet...
Jeg sier igjen, la dette være en advarsel. Alle som sender noe mot meg, vil få merke det. Jeg gidder ikke å sitte her og ta i mot dritt, spesielt ikke den dritten som bevisst sendes mot meg.
Og, jeg er faktisk ikke redd...
Ser at disse jobbene blir enklere og enklere for hver gang, mulig fordi man får erfaringer underveis. 