I natt kom det til meg en merkelig drøm. Det var en død vikingkvinne, hun hadde stor makt visste jeg, noen kallte henne for seidkvinne. Hun lå på en slags båre, med et sverd rettet om mot himmelen i hendene og det tordnet og lynte. Med ett slo lynet ned i sverdet og jeg følte en merkelig følelse av makt, som skremte meg noe til de grader. Ristet av meg opplevelsen og sovnet igjen.
Våkner litt senere av lyden av et knips (andre natten på rad), får beskjed om å skrive, så jeg setter meg ned med penn og papir. For noen beskjeder om hva jeg skal fri meg fra, noe om en hendelse om fire år (noe om at de vil tre igjennom og vise seg for oss), igjen denne bekreftelsen om at vi velger selv hvorvidt vi vil påføre menneskeheten lidelse eller ikke. Det er opp til oss om mange skal dø, vi velger selv. Jeg får en forklaring på hvorfor maktfølelsen skremmer meg, innflytelse er farlig har jeg lært. Det har med oppdragelse og oppvekst å gjøre.
Jeg kan nevne at de viste meg et bilde på menneskene, som innsvøpet i konkonger, der ingen hadde rett til å rive opp noens konkong, før de var rede til å bryte ut av den selv.
Det er heller ikke noe å bekymre seg om økonomisk, fikk jeg beskjed om, så lenge man går "veien". Penger dukker opp fra de mest uforutsette kanter.
"de" er høye slanke grå skikkelser og jeg oppfatter de som fornuftstyrte, rasjonelle, rolige. Nøytrale.
Jeg påstår ingenting med denne tråden, det er en beskrivelse av nattens hendelser og hvem som snakker? jeg oppfatter de som utenfor meg selv. Jeg oppfatter de som utenomjordiske (og dette kommer fra en person som har vært overbevist om at vi stort sett frembringer alle opplevelser ut av vår egen psyke)
Crazy times.
