Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg har merket meg at tromming åpner meg opp på alle plan, og det gjelder også klarhørsel. Aldri er jeg så åpen som rett etter tromming, selv om jeg ikke kan klage på at jeg er så stengt ellers heller. Stenger igrunnen aldri helt igjen, rett og slett fordi jeg har fått beskjed fra hjelpere at det får jeg ikke lov til. Det har kanskje litt med å ha stengt helt igjen siden jeg var 14? Kanskje de er "redd" jeg ikke skal ville åpne opp igjen? Ikke vet jeg, men jeg har altså ikke lov til å stenge igjen nå. Jeg har godtatt min vei, godtatt kraften. Det er ingen vei tilbake. Jeg har hørt det, og jeg VET at for min del er det sant. Og når det vitterlig ikke er noen vei tilbake, kan man likegodt jobbe med det for å bli sterkere. Når jeg går inn for en sak, går jeg inn for det med full innsats og liv og lyst. Så også med dette

Imidlertid har jeg hatt en veldig respekt for alle som har drevet med dette lenger enn meg, og den respekten har utartet seg sånn at jeg til tider ikke har kunnet gjøre "noe" uten først å ha konferert med andre. I stedet for å stole på meg selv. Etter tromming bruker jeg å sitte en god stund med lukkede øyne, mens jeg holder rundt tromma. Det er en ting som føles riktig for meg å gjøre. Jeg gir kjærlighet til tromma og mottar kraft fra den. Denne gangen dukker min åndelige veileder opp for mitt indre blikk, og jeg hører en stemme som snakker til meg. "***** hvorfor stoler du ikke mer på deg selv?" "Hæ," svarer jeg, høres sikkert ut som jeg er dum som et brød  "Du KAN så mye mer enn du tror. Hvorfor gjør du ikke bare jobben?? Du har gjort dette før." Nå begynner jeg å bli litt forvirret, og jeg kjenner en hånd som legger seg over mellomgulvet. Det virker som det trekkes ut noe, det blir varmt og pulserende. Mange tromminger senere kan jeg si at jeg ikke er fullt så usikker lenger, jeg gjør jobben som må gjøres. Av og til kommer usikkerheten sigende, men da tar jeg en liten pause, mens jeg henter tilbake følelsen jeg satt med etter at min veileder har trukket ut "gørra". Det er en følelse som ikke kan beskrives med ord

Mye har skjedd etter den seansen, og mye kommer fortsatt til å skje. Og det ligger en egen glede i å finne ut av ting selv, gjøre seg kjent med sitt eget indre landskap. Og jeg fortsetter å gå veien, med ydmykhet og respekt.

(Hmmm merkelig hvor mye jeg fikk lov til å dele nå da )

Kjenner igjen det der, ja....
Det er flott at du lærer å stole på deg selv og det du gjør.
Vi er som oftes mye mer kraftfulle enn vi selv våger tro på.
Og det å lytte til den indre læreren er mye mer verdifullt enn all kunnskap man kan få fra andre.

Det at du får dele så mye nå er kanskje ett tegn på at du er klar til å vise mer av deg selv, din visdom og din kraft?

Jeg er glad for at du fikk lov til å dele så mye, takk 

Jeg er enig med Inger Lise, det er flott at du lærer å stole mer på deg selv. Kjenner veldig godt igjen den tvilen der.
Lykke til med din reise i ditt indre landskap.

RITA 

Kanskje det ja, at det er på tide å vise hvem man er. Har vært litt anonym her inne må jeg innrømme, med unntak av diktene da    Den indre læreren har vært generøs og delt mye. Men mye vil ha mer...  

Vakkert å lese Viljesterk! Du tar opp noe som opptar meg også om dagene....noe som er litt av årsaken til min egen frustrasjon! Takk for dine ord, som jeg tar som en bekreftelse på noe jeg også jobber med!

Ja... jag känner igen det där 
Om det är nån tröst - du är inte ensam och snart försvinner det helt...
Keep up the good work 

hei:) Så fint at du deler. Det er en spennende reise å komme dypere og dypere inn der åndesvarene bor...Min erfaring er at guidene og åndene hjelper oss, det finnes mange luringer og testere, men idet du klare å skille og finne sannhetens dyp i deg selv, vet du alle svar..det er naturlig å stenge av i ungdomstiden for å erfare at du er menneske, men nå som du åpner mer og mer...bare hvile i hjertet og la sjelen og hjertet kommunisere, da vil du alltid vite hva som er rett...guidene dine hjelper deg, masse rundt deg kjenner jeg:) Ta imot hjelpen, lytt til rådene og ha tillit..alt går din vei:) Lykke til:)

ps mine guider har kledd seg i finstasen idag og vil visst virkelig kommunisere. Jeg har sagt at jeg vil sove, men åndetid er åndetid:)

Nå er det en god stund siden dette skjedde, bruker lang tid på å fordøye opplevelsene før jeg eventuelt deler. Men du har helt rett Lykke, det er masse rundt meg nå. Og det er faktisk akkurat slik jeg vil ha det. Etter at jeg begynte å stole mer på meg selv har jeg fått mer og bedre kontakt, og jeg gleder meg over alt som skjer.