Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Han er skremmende i all sin velde,
dette enorme vesenet som står foran meg.
Rett bak ham ser jeg det lysende fjellet.

Han vugger fra side til side, mens han betrakter meg,
en liten fjert i forhold.

I øynene hans, ser jeg runde lyse steiner, stablet oppå hverandre.
De reiser seg som en vegg i mot meg,
og et øyeblikk er steinene alt jeg ser.

Jeg må forbi ham, for å komme inn i fjellet.
Straks jeg tenker tanken, vokser han seg så høy at
skyggen hans legger seg som en kappe over fjellet.

Jeg blir bare stående, uten å nærme meg vesenet.
Jeg har ikke det motet, som skal til
for å kunne passere denne kjempen.

Jeg må si du er svær, sier jeg til ham.
Det er en illusjon, svarer han kjapt.

Hvem er du? Spør jeg.
Fjellets vokter, kommer det kontant.

Kan du flytte deg, slik at jeg kommer meg inn i fjellet, spør jeg.
Nei, svarer han.

Jeg tar et forsiktig prøvende skritt i retning mot ham.
Straks spruter det ild ut i fra øynene hans.
Jeg rygger straks tilbake.

Så slik er situasjonen nå.

Jeg vet ikke hva som skal til, for å kunne passere ham.
Det føles ikke rett å skulle bekjempe ham, med våpen.
GjenopprettetMedlem
Kanskje trenger han ren kjærlighet :wub: :wub: :respect:
GjenopprettetMedlem
Meget mulig  :)
GjenopprettetMedlem
Kanskje kan du spørre han hva som skal til?
GjenopprettetMedlem
"Tullsjura":

Straks spruter det ild ut i fra øynene hans.
Jeg rygger straks tilbake.

Så slik er situasjonen nå.

Jeg vet ikke hva som skal til, for å kunne passere ham.
Det føles ikke rett å skulle bekjempe ham, med våpen.


Det er vel ikke aktuelt å ringe 110, men en slik en kan du vel ta med deg?

http://www.fyr-x.no/
http://www.fyr-x.no/fyrx.shtml

Slike apparater inneholder som regel kun harmløst bakepulver, så kan derfor ikke regnes som våpen??
GjenopprettetMedlem
haha, passopp. Den var god  :lol:

Ok, Alvemor, jeg skal spørre ham om hva som skal til. Kjærlighetens våpen kanskje?

I nødsfall får jeg ty til det passopp foreslår  :innocent2:
GjenopprettetMedlem
I går kveld, mens jeg ventet på Ole lukkøye (timene gikk før han omsider kom), lå jeg og funderte på dette vesenet fremfor fjellet.

Jeg fikk et nydelig syn av ei dyprød rose, omfavnet av et kullsort mørke.

Aldri har jeg sett noe vakrere åpenbare seg i mørket, der det tidligere har vanket indre demoner i hopetall.

I rosens nærvær fikk jeg en god følelse for mørket. Det er faktisk mulig å elske mørket, like høyt som lyset?

hmm, tja. Kan det bety at æ ska forære ham en rosebukett, også slipper han mæ inn?  :w00t:
GjenopprettetMedlem
Jeg vet ikke hva du skal gjøre......prøve å gi den en bukett, spørre hva den krever av deg for å finne ut mer, lytte til hva den har å vise.....?? Mange muligheter....du kjenner selv hva som er best for deg, hva du ønsker med det.

For meg behøver ikke mørket være verken ond eller farlig....og jeg opplever at lyset faktisk kan brukes på ondt og farlig vis, derfor, for meg så finnes ubalansert mørke og det finnes ubalansert lys. Jo mer tillit til og avklart mørke jo klarere lys. Det vi ikke vil være ved kaster vi ofte skyld og skam på og legger inn i mørket, også hverandres mørke.

Jeg tror kjærligheten bor i mørket, like mye som i lysets ønske om å forene seg med og skape sammen med det. For meg ligger det en slags magnetisk mystisk kraft i mørket, mens det i lyset ligger muligheten til å virkeliggjøre noe gjennom den.....en slags livmor for skapelse. Spennet mellom de to og hva de er i oss, er skapelse....slik ser jeg det.

Bak der igjen ligger det feminine og det maskuline prinsipp, selve livspulsen av ut og inn, givende og mottagende. Som en pust av å puste livet inn for så å slippe det ut.....dansende mellom lyset og mørket. Hva en er og vil med det (bevisstheten) er hva vi får gjennom det.

Og nå har jeg hengt mye på nett en stund, nå skal jeg koble meg ut for en stund.

Alle gode ønsker!
GjenopprettetMedlem
vatten flyr om oss
i oss
rundt oss

eller kanskje du må brinna før å kome inn i bergjet
GjenopprettetMedlem
"Alve Mor":

Jeg vet ikke hva du skal gjøre......prøve å gi den en bukett, spørre hva den krever av deg for å finne ut mer, lytte til hva den har å vise.....?? Mange muligheter....du kjenner selv hva som er best for deg, hva du ønsker med det.




Jepp, jeg kjenner det best selv.  :) Takk for råd.

"Hjortedanser":

vatten flyr om oss
i oss
rundt oss

eller kanskje du må brinna før å kome inn i bergjet


Hva betyr brinna?
GjenopprettetMedlem
Jef synes du skal si til ham at det er ditt fjell og at han er din tjener satt der til å vokte det for deg å nå er det på tide at du slipper forbi. evt. undersøke hva han mener skal til.
jeg synes alltid man skal oppføre seg som om man er gud i slike sammenhenger, for han er jo skapt i ditt bilde og det er jo fjellet også.
kansje noen vil synes det er arrogant men jeg har noen kompiser som har frika ut over møte med demoner og andre utfordringer. Så hold hvertfall rett rygg og vær ikke redd!
Lykke til på veiem til fjelelt!
GjenopprettetMedlem
brinna - brenne


smake på ilden i deg selv?
GjenopprettetMedlem
"Hjortedanser":

brinna - brenne


smake på ilden i deg selv?


Aha, brenne ja. Det kan være noe i det, for jeg har fått beskjed om å konsentrere meg mer om ilden.
Men det er faktisk ikke så enkelt, når det kommer til stykket. Ilden slukner, før det kommer ordentlig i gang.
GjenopprettetMedlem
"sjurka":

Jef synes du skal si til ham at det er ditt fjell og at han er din tjener satt der til å vokte det for deg å nå er det på tide at du slipper forbi. evt. undersøke hva han mener skal til.
jeg synes alltid man skal oppføre seg som om man er gud i slike sammenhenger, for han er jo skapt i ditt bilde og det er jo fjellet også.
kansje noen vil synes det er arrogant men jeg har noen kompiser som har frika ut over møte med demoner og andre utfordringer. Så hold hvertfall rett rygg og vær ikke redd!
Lykke til på veiem til fjelelt!


Ok, jeg får prøve å være mer rett i ryggen, hvis jeg skulle ramle bort i dette vesenet en gang til. Det som forvirrer meg litt med dette vesenet, er at han står i lyset.
Jeg er jo ellers vant til å møte mine indre demoner, i den aller mørkeste kjeller.

Det er litt av et monster jeg har skapt. Han er en salig blanding av edderkopp, troll, slange og gud vet hva, som bor i det vesenet  :w00t:
GjenopprettetMedlem
Kanskje du skulle prøve å overgi deg til dette vesenet.
Legge deg på rygg, slappe helt av å si her er jeg,  fri som fulen,
Å tenke på noe herlig som et glødende hjerte. :D
GjenopprettetMedlem
Hei Tullsjura :)

Forskjellen på vokteren du har møtt nå, og demonene fra tidligere, tror jeg viser at du har kommet dypere ned i dine "frykter". Lagene skrelles hele tiden av, ettersom vi evner å komme nærmere lyset.

Jeg jobber mye med "frykter" i meg selv. Og de blir tøffere etterhvert som jeg blir flinkere til å håndtere dem, og å finne ut av dem.

Det at "vokteren" står foran lyset, kan kanskje være at du nå har kommet så dypt i ditt eget mørke, at det er dette som står igjen å beskjempe, før du når lysets egen åpenbaring.

Jeg har ingen tro på komando, eller befalinger ovenfor dette. Heller å fortelle at dette er noe dere må løse sammen. Og at dere faktisk er ett.

Lykke til :)

Klem Sheeta
GjenopprettetMedlem
Hei allle sammen ! man skal ofre noe mat eller det som (blomster buket) til fjellets ånder og ikke buse fram som en ubuden gjest  :eusa_dance:
Sensis [Crawler]
Hvorfor bekjempe, bedre å elske.

Så vil jeg si at du er en av mine favorittpoeter her.

ailo gaup
Anonymous
å elske monsteret er vågalt, men kanskje det blir til et lys? La det spise deg og gi det masse kjærlighet, slippe kontrollen, så kommer du nok til fjellet...:)
GjenopprettetMedlem
Takk reta, sheeta, wisewoman for deres fine kommentarer. Jeg har lest det flere ganger nå  :wub:
Å elske et monster , blir definitivt en ny erfaring for meg, hvis det er det som skal til.

"ailo":

Hvorfor bekjempe, bedre å elske.

Så vil jeg si at du er en av mine favorittpoeter her.

ailo gaup


Takk, i like så.

Det er lettere å bekjempe enn å elske. Sørgelig, men sant. Jeg kan visst ikke den hele og fulle oppskriften, på hvordan dette skal gjøres.
GjenopprettetMedlem
Tenkte bare på noe her,

Si fjellets vokter er din frykt.
Frykt kan jo være bygget på ren illusjon i visse tilfeller og situasjoner.
Taler frykten til deg?
Hvis fjellets vokter hadde hatt navnet,fryk,og i tilegg sier til deg de
trøstende å sanne ord(forhåpentlig) at han,den er en illusjon,da hadde jeg muligens sprunget rett
igjennom,
Du tok et skritt tilbake,du fryktet kanskje frykten,men den er illusjon sier den.???? :D :icon_rolleyes:
GjenopprettetMedlem
Godt tenkt reta. Monsteret symboliserer nok min frykt.

Nå hadde jeg egentlig tenkt å ikke styre mer med dette monsteret, men han kommer etter enten jeg vil eller ei. Hvordan kan jeg skru av bilder og syner, som dukker opp?

Sist oppdaget jeg at han gransket meg. Jeg så først bare det ene øyet hans, som var ganske stort,  så kom hodet hans til syne. Det dekket hele synsfeltet mitt.

Hodet kunne minne om en øgle el noe lign. (forsåvidt ikke så nøye om hva det var) og det glødet i en rød/oransje farge. I dag har jeg kjent på en veldig sorg, som jeg ikke skjønner hvor stammer i fra.
GjenopprettetMedlem
Mye skal filtreres igjennom våres sinn,men i noen tilfeller danner det større hull,slik at vi ikke får bearbeidet feks. sorg og i noen
tilfeller vil vi bare videre uten å gå inni oss selv.Vi vil da før eller senere få en reaksjon,i for av sinne, sorg ol.Dette vet vi nok alle...
Men si at frykten (fjellets vokter) gransker sinnet ditt,da har du klart å komme litt lenger inn i deg selv, tenker på den sorgen du føler på i dag.og ikke vet hvorfor,??Kanskje du har opplevd noe før,hvor du ikke klarte å bearbeide.Tenker på når vi er barn også,den første frykten kommer jo da,redd for å bli alene,redd for å ikke passe inn,mm.
Fjellet symboliserer nok din sjel tror jeg.For å få komme dit i kjærlighet og frihet må du møte hinder på veien.Dette er kun det jeg tenker..frykten er neste hinder,så kanskje sorgen???
GjenopprettetMedlem
Allting blir så  mye klarere for meg, når du forklarer reta. Det at du sier at vokteren gransker sinnet mitt, kan tyde på at jeg har klart å komme lengre inn i meg selv, var ikke noe som ville falt meg inn. Men det føles riktig.
Jeg fikk tidlig beskjed om at jeg ville finne meg selv inne i fjellet, den egentlige jeg. Så at fjellet symboliserer min sjel, er nok sikkert riktig.

Takk reta, nå føles det ikke så håpløst lenger. Tenkte jeg skulle ta en reise en dag, for å oppsøke uhyret.
GjenopprettetMedlem
Fant veien inn her igjen Tullsjura......og kommer på ting.

Det er forskjell på voktere og monstre. Monstre hører nok til våre frykter, men voktere....de er da noe annet? En vokter vokter en hemmelig skatt, gudommelig visdom osv. En må bestå noe for å slippes inn, en kan få oppgaver å utføre, prøvelser vedr oppriktighet, vise seg verdig gjennom ærlighet og uegoistiske handlinger. Ved å ha tillitt til vokteren så tror jeg du kan lære noe verdifult. Hvis det er en vokter så vil den bare godt......men den vokter også sterkt det som er av større verdi.

Det finnes ulike voktere fra de mytologiske og himmelske sfærer.....Metatron, Griffin, Drager og sikkert mange fler. Man slipper ikke inn før man har "nøkkelen"

......hvis dette kan være til nytte for din reise