Jeg elsker
klokken tre om natten
våkner jeg
med disse ordene
høyt inni meg
Jeg elsker
sier jeg om og om igjen
uten det minste spor av sjenanse
det er helt ufattelig
Det er ubeskrivelig, ja helt utrolig
at min skadde kjærlighetsevne
begynner å bli helbredet
I en og en halv uke, etter mitt tredje Saivo, har jeg
vært i kjærlighetens rom. Ja, der har jeg vært, selv
om jeg samtidig har åpnet opp for å integrere det
åtteårige sjeletapet i meg. Jeg har vært ut og inn av
ensomhetsfølelsen. Og av å ha vært så annerledes,
nærmest utstøtt av fellesskapet, både på skolen og
hjemme. Jeg har meditert på misunnelse og andre
skavanker, som jeg har inni meg. Men kjærligheten
seirer hver gang. Dette er fireåringens ufattelige store
gave til meg. For det er det som har skjedd, et sjeletap
har blitt integret, fullt og helt. I to år har jeg rast inn og ut
av mørket, som en jojo. Nå får jeg kjærlighetsgaven
fra fireåringen.
Takk lille sjel, for at du kom tilbake til meg.
Jeg kjenner din frydefulle kraft og din
kjærlighetsglede
En stor takk til min Saivogruppe, min søster og
alle gode hjelpere på Sjamansonen.
Nå kan jeg reise i mitt eget mørke
med større tiltro.
Jeg holder på å vokse opp, inni meg.
