Sjaman.com – Forumarkiv

I det lille huset langt inne i skogen
bor sorgen og bare den

Jeg banker på ytterdøren
men ingen kommer for å åpne
så jeg åpner døren forsiktig
og stiller meg på dørstokken

Det er en trykkende stillhet i huset
Pusten setter seg straks fast i magen
Halsen snører seg sammen
Jeg kveles langsomt

Det verste er
at den som bor i huset ikke kjenner
til gleden over livet
eller kjærligheten som fører mennesker sammen
Alt er bare tomt uten innhold
mens dagene langsomt
vandrer i sirkel rundt sorgen

Hadde jeg bare kunnet pustet
litt liv inn i huset
Feid bort sorgens støv
og spindelvev fra alle kriker og kroker
Åpnet opp vinduene
akkurat i det øyeblikket morgensolen
hilser dagen velkommen

Jeg ville ha fylt huset med glade mennesker
som ville ha talt om kjærligheten
og det gode liv i poetiske vendinger,
slik at sorgen smeltet, for så å bli forvandlet til en sommerfugl

Sommerfuglen ville ha fløyet ut av det lille huset
på oppdagelsesferd i naturen
Den ville ha frydet seg over dens barske skjønnhet
som tidligere var skjult bak skitne vinduer

Jeg kom så langt til å tenke disse tankene
mens jeg stod på dørstokken
da en illevarslende kald vind
kom feiende og puffet meg ut 
Døren ble smelt igjen rett fremfor nesen min

Den som bor i huset
kjenner visst ikke til høflige manerer heller
Jeg kunne nå om ikke annet
fått meg en kopp kaffe.

"Tullsjura":

Jeg kunne nå om ikke annet
fått meg en kopp kaffe.

Så sant, så sant. Det er nok ikke nordlendinger som bor fast i det huset, nei.

Med eller uten fløte og/eller sukker, forresten?

Hos meg ville du blitt tilbudt presskaffe eller pulverkaffe, eller helst min egen favoritt: Svart te med honning.

Værsågod og velbekomme!

Det er jo en stor begynnelse bare det å ha åpnet døren, og sluppet inn litt frisk luft.

Den som bor der ser nok at du minner henne om noe, den hun engang var..
Men hun kan alt om avvisninger, Gi ikke opp

Kanskje er det noe som er forandret allerede neste du kommer
Kanskje er kaffen klar

"Eva":


Den som bor der ser nok at du minner henne om noe, den hun engang var..
Men hun kan alt om avvisninger, Gi ikke opp

Nei, jeg skal ikke gi opp.

Passopp, det er sant som du sier. Det kan umulig bo en nordlending i det huset. Kanskje samen må trå til med bålkaffe?
Jeg har ikke smakt svart te med honning, men det høres godt ut.

"Tullsjura":

Kanskje samen må trå til med bålkaffe?

Et fullverdig alternativ! Høres godt ut!!

Og med tørka reinkjøtt pluss kvit geitost (eller helst reinost) til å ha i kaffen, som jeg husker min far gjorde ...

Enkelte dager virker det som om man er mer i takt med universet, mer synkron. Og jeg finner tekster som angår meg direkte, og som gir nye innfallsvinkler og berører og utvider noe i meg. 
Jeg er dessuten begynt å like kaffe - men den må søtes!

Takk for et flott dikt tullsjura.

Ok passopp, da blir det bålkaffe og tørka reinkjøtt  Så du har gått bort i fra medisterkaker?

"bluestorm":

Jeg er dessuten begynt å like kaffe - men den må søtes!

Jaha! Se der. Det går fremover 

"Tullsjura":

Ok passopp, da blir det bålkaffe og tørka reinkjøtt  Så du har gått bort i fra medisterkaker?

Jeg sier ja takk til begge deler — og nogo attåt, og det må være mørkt, det er jo klart!

Det är väl bara, att vi kommer och puster litt liv och nordlennings-manerer i huset da!

Jag har kaffeost i frysen (nana nana nanaaaa) 
Tar med den, jag, när det nu blir puste-oppdrag


Kaffe - ska va svart som natten:

Kaffe - ska va svart som natten:

Enig der ja  Svart som natten, god og sterk og mengder av den  Bålkaffe er jo bare så innmari godt da, sitte der og suge til seg stemningen og energien  Og tromme....