Sjaman.com – Forumarkiv

Hei
Jeg plages veldig om nettene for tiden med alt som skjer rundt meg.
Det går veldig mye på pågang av disse skikkelsene som dukker opp, spesielt når jeg skal gå til ro for kvelden.
En kveld prøvde jeg å sove, og hørte en stemme, men det rare med den stemmen er at det kom liksom gjennom en radiofrekvens. Slik hørtes det ut, det skurret på "linjen", virket som det var problematisk for den personen å snakke normalt. Iallefall da jeg hørte den stemmen, lukket jeg opp øynenen og fikk øye på to tydelige blå skikkelser som stod fremfor sengen. Dette skjer ofte, jeg prøver å sove, og der dukker de opp, avventende. Jeg føler ikke noe ubehag med de, tvertimot, men det er også en energi med de som gjør at jeg blir engstelig.
Jeg har lest den artikkelen om egoet på forsiden, som Ailo Gaup skriver. Det er helt sikkert jeg selv som skaper hindringer i kontakt, og det å tørre å gå i møte.
Er det forresten andre som har opplevd det med en sånn stemme? Hadde vært utrolig fint, hvis noen andre kunne fortelle om det.
Føler meg så utrolig liten mange ganger, og skulle så gjerne ønske at jeg kunne gå i møte uten frykt
Jeg gjorde det en gang med hell, og det var en vidunderlig opplevelse, men nå har frykten tatt overhånd igjen.
Jeg opplevde noe pussig, en gang jeg prøvde, jeg kom inn i et blått lys, og jeg så plutselig en mørk skikkelse, en kvinne komme hurtig mot meg, bak henne så jeg en åpning, som i en tunnel,og der fremme var det veldig lyst.
Da jeg så henne, tenkte jeg med en gang, at det er jo meg selv.Hva er det hun gjør, gå tilbake sa jeg flere ganger, tilslutt snudde hun og gikk mot åpningen. Der ved åpningen var det mye lys, og jeg så mye grønn energi, en utrolig vakker grønn farge.
jeg tror kanskje at jeg hadde en diskusjon med meg selv, om jeg skulle våge det spranget.
Er det andre som har hatt mye frykt i seg, og har kommet ut av det, hvordan klarte dere i såfall det?

Hei Kolibri.
Leste inlegget ditt med interesse!
Har opplevd noe av det samme som du,men ikke i så sterk grad som det du forteller!
Men kan si noe om hva jeg opplever og opplevde for en tid tilbake.
Jeg kan ofte se såkalte ''skikkelser'' når jeg har lagt meg ,men dem er hvite!Uten egentlig noen bestemt form,jeg prøver å finne ut av om ''disse''''dette'' vil forklare meg eller fortelle meg noe.Til å begynne med ble jeg redd!Ante ikke noe om hva dette er/var!Men i den senerer tid har jeg slått meg til ro med at,ja jeg lar det bare komme til meg.Da nysgjerrigheten min har overtatt fremfor,redselen for dette her.
Opplevde noe annet her og for ca 3 uker tilbake.Jeg satt bare i ro gjorde egentlig ingenting.Da skjedde det noe merkelig.Det enen øyet mitt begynte å vibrere--Ikke slik som noen kaller leamus på øyet!men en merkelig vibrering.og samtidig med denne viberasjonen begynte jeg å se noen enorme fantastiske farger,omtrent som en pulserende regnbue!Ja da skal jeg si at jeg ble redd!Skjønte ikke noe av dette her,og angsten for dette overtok!Har tenkt mye på denne episoden her i ettertid---og angrer!!på at jeg ikke møtte dette fullt ut,men ble redd fremfor å følge på/med,og kanskje skjønne få en forklaring på hva dette underlige eventuellt ville meddele meg!Men støtter deg fullt ut i at man kan bli redd,man blir redd fordi man ikke forstår!Tror jeg!
Ha en fin dag,klem fra Tara
Nb!Jeg skulle å gjerne fått en forklaring om hvordan men eventuellt kan overvinne frykten/angsten når slike ting skjer/eller kommer til deg.Tenk så vidundrelig det hadde vært tatt i mot uten angsten for det ukjente!Fremfor at angsten overtar og setter sperrer for en!

Hei Tara
Ja, det er sånn at man ikke føler seg så høy i hatten bestandig. Jeg ser jo også disse hvite skikkelsene.
Hmm jeg lurer på den vibreringen du merket i øyet. Det kan være noe av det samme som jeg opplever. Jeg tror du fikk en åpning av det tredje øyet, å tenk at du så alle disse fargene . Ja, skjønner at det kan virke skremmende. Og jeg tror nok du får flere anledninger til å kunne oppleve det, og gå det i møte.
men hva gjør man med denne frykten da. Jeg skjønner jo innerst inne at det ikke er noe å være redd for, og det oppleves samtidig veldig kjent,alikevel er frykten der.

Hei Kolibri.
Jeg opplevde noe av det samme nå på seinvinteren. Våknet ofte om natten av noe som hørtes ut som en politiradio e.l. Dette hørtes alltid i gangen, men når jeg gikk ut og sjekket, stoppet det. Dette pågikk helt til jeg flyttet fra leiligheten til hytta mi for sommersesongen, og jeg lever fortsatt hyttelivet. Det blir spennende å se  om det skjer noe igjen når jeg vender tilbake til leiligheten for vinteren  Jeg var aldri redd dette, men fikk ikke kontakt med hva det kunne være likevel.
Vennlig hilsen Liljee

Hei Liljee
Ja, det hørtes ut som en politiradio, noe sånt. så fint at du kunne fortelle om din opplevelse

Hei kolibri
Tusen takk for svaret ditt.
Har å tenkt tanken på det 3 øyet!Og ønsker/håper at jeg igjen får muligheten til å oppleve dette!
Det var en sterk opplevelse ja!
Men nå skjønner jeg at dette ikke er noe å være redd for(selv om jeg ble det da)Er nå klar til å ta det i mot om jeg skulle få oppleve dette eller noe lignende på nytt! .
Men glemte å si dette i det første inlegget mitt som jeg skrev ,så nevner det nå.
det snodige med dette at jeg i noen dager vel en uke før denne hendelsen,hadde jeg en rar fornemmelse i øret.Vanskelig å forklarer.Mulig det har noe med sanser å gjøre ? At hørselsansen blir forsterket?har jo hatt dette tidligere også i (perioder)men da ikke fokusert så mye på dette!Men her føles det som om dette hadde en sammenheng.vet ikke sikkert.
Klem fra Tara

Hei begge to
Spennende det dere skriver om det tredje øyet. Selv er jeg nok ikke klar for syn enda, men har sterke sanse- og hørselopplevelser. Og det er fint å kjenne at det ikke er farlig lenger. Jeg tror nok at det vi hører er noe som ligger på en annen frekvens, enten på jordplan eller i oververdenen. Gleder meg til åpningen for synet, for jeg vet det kommer.

My girlfriend had an unpleasant meeting one night. She had met this shaman, and I guess he was feeling lonely or fascinated by her. That same night, she felt his presence very clearly, kind of inside of her. Moving about in her soul. At first she was surprised and flattered by his attention, but when she tried communicating with him telepathically, he didn’t answer. Maybe he thought he was invisible. What a fool!

He stayed for quite some time, using some kind of heavy magic on her. I’ve heard shamans can do that, make people fall in love with them. It was quite a struggle for her, and sometimes she was afraid that she was being paranoid. He appeared in various shapes in her visions, but she recognised his energy. At the end, she went to see a female shaman who could see that it was indeed the shaman doing this to her, and that he had done the same to other women. My girlfriend got healed and today she’s okay, but she doesn’t want to have anything to do with shamanism. She says the spiritual world has become polluted to her. What’s a fool to do? 

Do you have to do anything about it?

I think it is sad that she feels this way, and I would like to help her.

She needs to help herself...